Utsatt skolestart, dårlig testresultat hos psykolog :(

[Anonym bruker]

Vet ikke hva vi bør gjøre, men psykologen mener vårt barn vil få til dels problemer med skolearbeid når han begynner på skolen til høsten og anbefaler da og utsette skolestarten til neste høst. Men jeg aner jo ikke om dette er til det beste for gutten min?

 

Blir det noe bedre og utsette skolestarten om han vil få fremtidige læringsproblemer? Hun mente han hadde en lett grad av utviklingshemming etter de testene de har tatt, kan de være sikre på dette?

 

Hva nå da? Er helt oppløst i tårer og tror jeg befinner meg i en vond drøm

 

Anonym poster: b567fa9eb7fe729620d69a81c9418120

[Anonym bruker]

Ikke noe gøy å få en beskjed som dette

 

Når deg gjelder utsatt skolestart, så sa en bekjent til meg en gang at hvis ikke det vil hjelpe barnet å starte et år senere, så er det egentlig ingen grunn til å vente. Er de "lite skolemodne" (som det het da jeg var liten), så er det greit å vente et år, for da vil de antagelig ha blitt mer "modne" og vil klare seg bedre. En som uansett vil ha lærevansker, vil ikke nødvendigvis ha nytte av å bli et år eldre, ekstra hjelp må de antagelig ha uansett.

 

Anonym poster: 9516937c7f5bd33c4e90db8b4517a6f6

[13q]

Men om ikke barnet helt henger med faglig, og noen fagpersoner kan si og mene at han vil få problemer...så bør dere også se hvordan kan fungere sosialt. Har han mange venner på samme alder, eller leker han med barn som er et år yngre? Dette er også svært viktige faktorer som må medberegnes når det er snakk om å holde de igjen et år i skolegang, pga mobbing, for det vil ikke hjelpe. Når det kommer til det faglige, så vil han da ha krav på ekstra støtte og hjelp, slik at han kan fungere med de som er jevngamle. Selv om han muligens må ha en del en - til - en trening vi har vært i samme situasjon, og gikk for det sosiale, dvs han fulgte de jevnaldrende, og ikke angret et sekund på det. De lærer mye av det sosiale også lykke til uansett, ikke et lett valg. Har sønnen deres blitt noe mer utredet, eller har dere bare vært i kontakt med denne psykologen?

[Iiiiik]

Æsj, så vond beskjed å få!

 

Hva tenker du om barnet ditt selv da? Hvor bekymret er du? Hvordan leker han med jevnaldrende? Hvor sent på året er han? Fungerer han greit motorisk og emosjonelt? Er han interessert i tall og bokstaver? Kan han rime? Tegner han? Skjønner han begreper som større/mindre, inni/utenpå osv?Hva mener barnehagen, har han hatt spesialpedagogisk hjelp der?

 

Å tolke tester er ingen eksakt vitenskap. Eller tallet er jo det det er og testene er godt normerte, altså har de prøvd dem ut på et stort antall barn på hvert alderstrinn og funnet gjennomsnittlig prestasjon. Når hun sier at han har en lett grad av psykisk utviklingshemming, så betyr at altså at han har skåret et godt stykke under gjennomsnittet for sin aldersgruppa. Så vil det jo alltid kunne diskuteres om han presterte på sitt vanlige nivå under testen. Forhåpentligvis har hun også observert ham i barnehagen og innhentet informasjon fra dere foreldre og fra barnehagen.

 

Den gangen 10-årig grunnskole ble iverksatt, ble det også samtidig et krav om tilrettelagt undervisning for alle. Samtidig ble mulighetene for fremskutt og utsatt skolestart begrenset kraftig. Nå er det riktignok noen år siden jeg selv jobbet i PPT, men allerede den gangen var man mer åpen for utsatt enn for fremskutt skolestart.

 

Hvis det hadde vært mitt barn, ville jeg vært mer åpen for utsatt skolestart hvis han var født sent på året og han lekte en del med barna som var et år yngre. Jeg ville også tenkt på hvor viktig det har vært for ham dette året å være førskolebarn, hvor orientert han var mot skole og hvordan man eventuelt skulle motivert ham for å være et år til i barnehagen. Det er allikevel bedre å være eldst og henge sånn noen lunde med enn å være liten, umoden og få til lite. I seg selv er det jo ikke sånn at faren for eventuelle læringsvansker blir mindre ved å vente et år, samtidig utvikler alle barn seg mye de første skoleårene og det kan hende han vil ha nytte av å modnes et år før skolelæring skal starte opp.

[Anonym bruker]

Har hatt kontakt med ppt og de har vært en god støtte, men synes det var ekstremt vanskelig og svelge at min sønn er lett psykisk utviklingshemmet som hun mente var konklusjonen og den opprettholdt hun Han har vært litt sen språkmessig, men jeg tenker jo at barn er så forskjellig/ulik men han skulle ha scoret flere poeng innenfor en scala så hadde jo ting vært litt enklere for både meg og pappaen og takle.

 

Har fått veldig skyldfølelse og bare lyst og grave meg ned

 

Anonym poster: b567fa9eb7fe729620d69a81c9418120

[Iiiiik]

Det er jo ikke noe å ha skyldfølelse for! Skjønner at du er lei deg, at du tenker at dere burde ha sett, at dere burde ha forstått osv, men dere er jo mamma og pappa. Dere elsker barnet deres, dere ser hans potensiale og dere ser hva han får til. Viser at dere er gode foreldre det! Klem til deg!

 

Bruk kvelden på å være lei deg, tenk deg om og ring i morgen til hun som har testet og be om en ny gjennomgang av resultatene. Evt få en du stoler på og som kan dette til å lese gjennom rapporten dere kanskje har fått først og be deretter om et møte der dere går igjennom vurderingen og setter det opp mot hva dere mener å se.

[ღTyrkiskPepperღ]

Har hatt kontakt med ppt og de har vært en god støtte, men synes det var ekstremt vanskelig og svelge at min sønn er lett psykisk utviklingshemmet som hun mente var konklusjonen og den opprettholdt hun Han har vært litt sen språkmessig, men jeg tenker jo at barn er så forskjellig/ulik men han skulle ha scoret flere poeng innenfor en scala så hadde jo ting vært litt enklere for både meg og pappaen og takle.

 

Har fått veldig skyldfølelse og bare lyst og grave meg ned

 

Anonym poster: b567fa9eb7fe729620d69a81c9418120

Ikke få skyldfølelse, at din sønn har fått den diagnosen er ikke din feil. Jeg vet du ikke har det lett nå, men jeg lover deg at det blir lettere etter hvert. Sorgen vil alltid være der, men ikke så stor grad hele tiden.

 

Og du vet at mennesker som har en lett psykisk utviklingshemming kan fungere ganske godt. Jeg vet om en som er gift, har barn og jobb. Så dette kan gå bra

Husk at siden han nå har fått denne diagnosen så har han krav på en del hjelp, spesialpedagog, støttepedagog osv. Så bruk rettighetene han nå får, det er gull hvert:)

 

Mange klemmer fra en mamma som har vært der du er nå.

[Anonym bruker]

Uff, får helt vondt av deg, det er ikke lett å ta imot en beskjed om at barnet har ekstra utfordringer og ikke er helt som alle andre.

 

Men du må jo ikke få skyldfølelse, det er overhodet ikke din feil. Det er tigermammaen i deg du må grave fram nå og jobbe for at barnet ditt skal få det så bra som overhodet mulig med de forutsetningene det har.

 

Ikke vær redd for å spørre og grave, snakk med pp-tjenesten og barnehagen, få tak i all den eksperthjelp du kan og etterlys erfaringene deres.

 

Jeg vet at du nå må gjennom en sorgprosess, og akseptere at sånn er det, barnet ditt trenger litt mer enn andre barn. Men det er ikke dermed sagt at du må "grave deg ned", du skal bare hjelpe sønnen din litt mer enn foreldre med friske barn må.

 

Jeg er selv mamma til et barn med et lite handikap, og av og til må jeg tørke tårene i sorg over de begrensingene det setter for min nydelige lille jente der hun prøver så hardt men ikke får til. Men sånn er det bare, hun er som hun er og jeg må bare støtte og hjelpe henne alt jeg kan også må hun finne sin plass i livet med de forutsetningene hun har.

 

Klem.

 

Anonym poster: a9b234a020b07c1196eb4631fdc18dbb

[MammantilNurket]

For det første: Beskjeden du har fått i dag er veldig vond og vanskelig. Tillat deg å bruke litt til på å bearbeide den. Snakk med noen!

Gjennom jobben min møter jeg foreldre som er i tilsvarende situasjon som deg. Å få beskjed om at barnet ditt har en funksjonsnedsettelse er begynnelsen på en sorgprosess som kan være svært tøff og tidkrevende. Det er lov å være lei seg og det er viktig å søke trøst, MEN du må være sterk og stå på kravene på vegne av gutten din.

 

Når det er sagt er jeg meget skeptisk til utsatt skolestart.

Utsatt skolestart er ingen garanti for at din sønns lærevansker ikke vil gjøre seg gjeldende. Fra et sosialt perspektiv tenker jeg at det er avgjørende at han får være med i barnehagens førskolegruppe og at han får begynne på skolen med vennene sine.

 

Det er mye som må på plass før skolestart og dere nesten bare tiden av veien. Sett deg inn i regelverket (opplæringsloven). Finn ut nøyaktig hva han har krav på med tanke på ev.spesialundervisning, assistent og andre tiltak (i og utenfor skoletid).

 

Jeg heier på deg!

Lykke til!

Klem fra MammantilNurket

[Anonym bruker]

hva sier ppt ang utsatt skolestart? hva sier skolen?

 

dette er sikekrt forskjellig fra kommune til kommune, men her jeg bor skal der i hvertfall utrolig mye til for at skolestart skal fremskyndes eller utsettes.

 

ditt barn har krav på tilrettelagt undervisning og jeg (jeg er IKKE noen ekspert. dette er min personlige mening) tror at ett år har lite å si når der foreligger en lettere psykisk utviklingshemning. han vil trenge tilrettelagt undervisning uansett, og å ta ham bort fra sitt alderskull ser jeg lite poeng i...

 

med tilrettelagt undervisning vil han kunne strekke seg etter sine jevnaldrende, men blir skolestart utsatt vil han alltid ligge ett år bak dem...

 

jeg ville snakket med hele teamet (ppt, skole, barnehage, psykolog) sammen og sett hva de sammen kom fram til, før jeg tok en avgjørelse.... min erfaring, selv om min datter ikke har en diagnose, "bare" vansker, er at når mange hoder kommer sammen finner man ofte de beste løsningene...

 

Anonym poster: bab3cb996194e2dc14ed8b3dcde2ade3

[Anonym bruker]

Vi skal ha et fellesmøte med ppt, og andre fagfolk så regner med vi får all den informasjonen vi behøver. Synes det er så fælt og er begynt og se på nett om det finnes dietter, behandlingsmetoder som kan hjelpe sønnen min så han kan få et best mulig liv i årene som kommer.

 

Man kan ikke se på han at det er noe galt. Jeg ser for meg det verste som at han må jobbe i vernet bedrift, ikke få seg kjæreste selv om han er både kontaktsøkende og en kjærlig gutt. Lurer på hvordan det er om 20 år og han da skal klare seg alene. Hadde nesten vært bedre om dette ble funnet ut mens jeg var gravid og kunne hatt muligheten til abort. Huff vet det er grusomme tanker, kanskje jeg burde snakke med noen en psykolog eller noe?

 

Anonym poster: b567fa9eb7fe729620d69a81c9418120

[Anonym bruker]

Vi skal ha et fellesmøte med ppt, og andre fagfolk så regner med vi får all den informasjonen vi behøver. Synes det er så fælt og er begynt og se på nett om det finnes dietter, behandlingsmetoder som kan hjelpe sønnen min så han kan få et best mulig liv i årene som kommer.

 

Man kan ikke se på han at det er noe galt. Jeg ser for meg det verste som at han må jobbe i vernet bedrift, ikke få seg kjæreste selv om han er både kontaktsøkende og en kjærlig gutt. Lurer på hvordan det er om 20 år og han da skal klare seg alene. Hadde nesten vært bedre om dette ble funnet ut mens jeg var gravid og kunne hatt muligheten til abort. Huff vet det er grusomme tanker, kanskje jeg burde snakke med noen en psykolog eller noe?

 

Anonym poster: b567fa9eb7fe729620d69a81c9418120

 

Har han en liten hjerneskade hjelper det ikke med noen diett, du må bare ta gutten din som han er og elske han med alle hans gode og dårlige sider.

 

Men det er lov å sørge, lov å være bekymret for fremtiden, det er klart dette er vanskelig.

 

Men gutten din trenger ikke få noe dårlig liv, livskvalitet måles ikke i hvor han jobber o.l. og hvorfor skulle han ikke kunne få en kjæreste?

 

La det synke inn og gi det litt tid, og tillat deg selv å være litt rasende på skjebnen. Det kan godt hende du har godt av å snakke med noen også, se det litt an.

 

Anonym poster: a9b234a020b07c1196eb4631fdc18dbb

[Iiiiik]

Kanskje trenger du hjelp til å finne ut av dine egne reaksjoner rundt dette, kanskje faller det på plass når du har fått summet deg litt. Hvis du selv ikke har tenkt dette som et alternativ i det hele tatt, er det klart det er en grusom beskjed å få. Gutten din er allikevel akkurat den samme som han var i går, han du elsker, han som får deg til å smile, han som kan mange ting og strever med noen. Sannsynligvis får han ikke en lang akademisk utdanning, men det trenger han da ikke for å lykkes i livet. Sannsynligvis får han jobb, en søt kjæreste som liker ham for den han er og forhåpentligvis får han den hjelpen han trenger i årene fremover for å utvikle seg.

[MammantilNurket]

Vi skal ha et fellesmøte med ppt, og andre fagfolk så regner med vi får all den informasjonen vi behøver. Synes det er så fælt og er begynt og se på nett om det finnes dietter, behandlingsmetoder som kan hjelpe sønnen min så han kan få et best mulig liv i årene som kommer.

 

Man kan ikke se på han at det er noe galt. Jeg ser for meg det verste som at han må jobbe i vernet bedrift, ikke få seg kjæreste selv om han er både kontaktsøkende og en kjærlig gutt. Lurer på hvordan det er om 20 år og han da skal klare seg alene. Hadde nesten vært bedre om dette ble funnet ut mens jeg var gravid og kunne hatt muligheten til abort. Huff vet det er grusomme tanker, kanskje jeg burde snakke med noen en psykolog eller noe?

 

Anonym poster: b567fa9eb7fe729620d69a81c9418120

Kjære deg, nå må du puste med magen og ta en ting ad gangen. Fokuser på skolestart i første omgang, men dét skal du ikke gjøre i kveld.

Ta deg et varmt bad eller en varm dusj, ta ev.på deg ren pysjamas/nattkjole og lag en kopp te/varm melk som du tar med i sengen. Forsøk å få litt søvn - det er sent. Dette kommer til å bra, men om du er utslitt og søvndeprivert er du ikke i stand til å ivareta din sønns interesser på en optimal måte

[13q]

Husk at gutten din vil utvikle seg, men stigen hans vil bare ikke være så bratt oppover..... Det har jeg måtte huske på flere ganger, når jeg har sett på min herlige sønn. Så må deg tid til å sørge, og det vil du nok gjøre i perioder resten av livet ditt også. Men så må du også huske hvor heldig din gutt er som vokser opp hos akkurat deg, for du har tenkt å gi han de beste forutsetninger han vil trenge resten av lover. Å være mamma til et barn som trenger en del ekstra kan til tider være veldig utfordrende. Og det som koster mest energi, er kampen mot det offentlige, å få alle rettigheter for foreldere og barn. Ingen som forteller hva man har krav på...det er foreldrenes jobb å finne ut av. Det blir man mest sliten av!!! Barna våre er de de er, uansett med eller uten diagnose, og de er bare herlige <3

[Anonym bruker]

Fikk den beskjeden av ppl anng ett av mine barn. Ga de beskjed om at det ikke kom på tale.

Det barnet er nå topp 5 i sin klasse. Krevde de arbeid fra min side ja, har det vært verdt det JA!

 

Ta en runde med deg selv for om barnet ditt trenger ekstra oppfølging så forvent deg myyye arbeid.

 

Anonym poster: 996a37f4ccdf496cbcba23b8da4ef4c6