Tror jeg prøver for hardt å bli likt av andre...

[Anonym bruker]

Startet høyskole i høst. Er mamma og noen år eldre enn de fleste i klassen. Vet ikke hvorfor, men jeg har en stor "trang" til å vær med i gjengen, på en måte. Merker at de som er yngre enn meg har mer overskudd og energi til å gjøre andre fritidssysler enn det jeg er vant til.

 

Når jeg er sammen med de føler jeg meg ung igjen og jeg "skifter rolle". Jeg ønsker så sårt å være en av de jeg også.

 

Nå i det siste har jeg begynt å tenke over dette og det blir alt for slitsomt for meg å fortsette slik:( Jeg er ikke en av de i klassen som alltid finner på sprell, drikker på onsdagene og er med på ulike arrangement som er tilrettelagt studentene.

 

De "jentene" i klassen min har tatt meg godt i mot og jeg har vært med sammen med de på ulike aktiviteter og festligheter. Merker jo såklart at jeg og dem har to forskjellige verdier og holdninger.

 

Samtidlig er jeg rett for å bli oppfattet som den "ukule" i klassen som aldri er med på noenting. :-(

 

Dette ble veldig rotete og dårlig forklart! Er det noen som har opplevd lignende eller kan gi med råd?

 

Anonym poster: 337c05b177a270ed4a38226f867f13c2

[Tarssan]

Må det være enten eller? Du trenger ikke være med på alt, det er lov å si nei det passer ikke/ har ikke lyst..du blir ikke "ukul" av den grunn.

[Fae]

Høres mer ut som et ungdomskoleproblem. Hehe., ikke for å være frekk men jeg synes det er sært når en voksen prøver å passe inn og være kul.

 

Slapp av, nyt studietiden. Få gode karakterer og fest når du har overskudd.

 

Det hjelper ikke å være en du ikke er. Du er først og fremst mamma, og dermed må fadderfester og shottekonkuranser vike fra tid til annen.

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon som deg med tanke på studier og alder. Jeg føler meg enda eldre enn jeg er i sammenlikning med dem, nettopp fordi de akkurat har flytta hjemmefra og har et helt annet liv med å bo på hybel, spise nudler til middag, feste i ukedager og helg og sove til to på søndager. Jeg har likevel valgt å gå en litt annen retning i forhold til det sosiale enn det du har gjort tror jeg. For det er ikke selvsagt at jeg blir invitert med på det som skjer (og det er jeg glad for så jeg slipper å takke nei hver gang), og det gjør meg heller ingen ting om jeg sitter aleine en dag (ganske mange studenter, vel å merke). Likevel har jeg noen å prate med om jeg vil, og har noen å jobbe med gruppeoppgaver sammen med osv. Det var akkurat det som var målet mitt også. Jeg har funnet min plass der, og er fornøyd med det. Venner på fritiden trenger jeg ikke, for det har jeg fra før av, og har nesten ikke tid til å pleie de vennskapsforholdene en gang. Kanskje du må finne ut av om du ønsker å ha dem kun for å være sammen med dem på skolen eller om du trenger noen å finne på ting med på fritiden? Kanskje det er bedre å prøve å bli kjent med andre venner som du kan ha på fritiden som er bittelitt eldre og kanskje har barn til og med? Så slipper du å streve etter å tilhøre på samme måte?

 

Anonym poster: 0d73f4ed1fde115c5b6c2b24007bbbda

[Anonym bruker]

Nr 4 igjen her. Må legge til at jeg har vært student tidligere og levd studentlivet tidligere. Kanskje derfor jeg ikke føler samme trangen som deg, jeg har jo gjort det før, på en måte.

 

Anonym poster: 0d73f4ed1fde115c5b6c2b24007bbbda

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Bli med på noen ting, dropp andre.. Prøv å finn en balanse, en mellomting du selv føler passer deg