Ang trass og oppdragelse..

[Anonym bruker]

Det blir ofte diskutert her hvordan man best mulig kan oppdra barna og ta kontrollen.

Og det er de samme tingene man får til svar, at man må være konsekvent, ta fra goder, være bestemt, la barnet ha på pysjen til bhg osv..

 

Men hva når ingenting hjelper?

 

Hva når det å ta bort leker ikke gjør noe for barnet mer enn akkurat der og da, hva når barnet synes det er helt greit å gå i pysj til barnehagen eller synes det er helt greit å bli hjemme selv om det er kjedelig?

 

Hva om det er helt greit å ikke få sett barnetv eller få en belønning?

 

Eldstemann her er nemlig sånn.. kan være store protester idet vi tar fra ham goder ol, men to sekunder etter er det glemt og han bryr seg ikke

 

Så, har noen råd til hva man kan gjøre da?

 

Anonym poster: 8bb049030ae9bfc060277f71999d530c

[Anonym bruker]

jeg vet en ting helt sikkert. at de først 500 gangene må alltid repeteres uansett. statistisk sett..

 

Anonym poster: 2cf744531a1083bbda6ca01c4bddaae2

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Det som hjelper her er:

 

- Gi beskjed i god tid og gi perspektiv på når ting skal gjøres. Feks."Når vi har spilt ferdig spillet skal vi rydde opp og så er det kveldsmat". Da vet hun akkurat hva som skal skje, i hvilken rekkefølge og når det skal skje.

 

- Be henne om å hjelpe til. Gi oppgaver som kan aktivisere. Feks: "Mamma skal pusse tenne, du kan kle på deg skoene og så skal vi dra". Sett gjerne frem to typer sko så barnet kan velge og da også får bestemme litt. Jeg opplever at det letter veldig når barnet selv tror at hun bestemmer

 

- Gjennomføre det jeg sier. Ikke vingle.

 

- Ikke true med ting eller med å ta bort goder. Sier jeg at det ikke blir noe barne-tv så blir det ikke barne-tv. Det skjedde bare en gang at det ikke ble barne-tv

 

- Spør du barnet om noe så må du også være åpen for svaret barnet gir. "Skal vi kle på?". Om barnet da svarer "nei!" så er du i trøbbel. Ikke still spørsmål du ikke vil ha svar på.

 

Jeg VET at det er vanskelig og det er slitsomt. Det går ofte på tverke, men jeg har disse triksene som iallfall hjelper litt og det går fremover. Jeg bestemmer, men anerkjenner også at hun er en egen person og at hun har oppdaget egen vilje. Jeg bestemmer mest og jeg bestemmer hva hun kan bestemme, hun bare vet ikke om den siste biten og tror derfor at hun bestemmer selv;)

[Anonym bruker]

Takk for svar, men jeg har også prøvd det du over her skriver.. Han er rett og slett en sånn type som er likegyldig til alt

 

Tar jeg bort favorittleken så synes han det er veldig kjipt der og da, men etter kort tid så gjør det ingenting og han kan gå uten i flere dager

 

Han har jo selvfølgelig dager hvor han faktisk gjør som jeg sier, men stort sett er han i sin egen verden

 

Anonym poster: 8bb049030ae9bfc060277f71999d530c

[Anonym bruker]

Ps: Han er snart 6 år, så dette er ikke noe nytt.

Sånn har han nå holdt på i snart 4 år

 

Anonym poster: 8bb049030ae9bfc060277f71999d530c

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Ps: Han er snart 6 år, så dette er ikke noe nytt.

Sånn har han nå holdt på i snart 4 år

 

Anonym poster: 8bb049030ae9bfc060277f71999d530c

 

Åhh, såpass Vel, da tror jeg ikke at jeg har så mye å bidra med. Jeg er ganske ny i gamet så.... hehe!

[Anonym bruker]

Jeg oppdrar mine barn uten straff/ta fra de goder. Har aldri skjønt poenget med å ha dette som en del av oppdragelsen.

 

Det hender av og til at ting får konsekvenser, men dette er naturlige konsekvenser, jeg gjør det ikke for å straffe eller lage noe eksempel ut av situasjonen og benytter aldri anledningen til å lage noe moralpreken om hvorfor det ble slik eller slik.

 

Jeg har alltid tenkt at å dele ut straff/belønning/ta fra goder fratar meg selv den autoriteten og lederegenskapen jeg har. Og så tenker jeg at de selv får lære seg å ta konsekvensen av valgene sine.

 

Kanskje du har mistet din naturlige autoritet overfor barnet?

 

Anonym poster: 1fddc48aa8e08f18d93fc3bcc1190838

[Skylander]

Det som hjelper her er:

 

- Gi beskjed i god tid og gi perspektiv på når ting skal gjøres. Feks."Når vi har spilt ferdig spillet skal vi rydde opp og så er det kveldsmat". Da vet hun akkurat hva som skal skje, i hvilken rekkefølge og når det skal skje.

 

- Be henne om å hjelpe til. Gi oppgaver som kan aktivisere. Feks: "Mamma skal pusse tenne, du kan kle på deg skoene og så skal vi dra". Sett gjerne frem to typer sko så barnet kan velge og da også får bestemme litt. Jeg opplever at det letter veldig når barnet selv tror at hun bestemmer

 

- Gjennomføre det jeg sier. Ikke vingle.

 

- Ikke true med ting eller med å ta bort goder. Sier jeg at det ikke blir noe barne-tv så blir det ikke barne-tv. Det skjedde bare en gang at det ikke ble barne-tv

 

- Spør du barnet om noe så må du også være åpen for svaret barnet gir. "Skal vi kle på?". Om barnet da svarer "nei!" så er du i trøbbel. Ikke still spørsmål du ikke vil ha svar på.

 

Jeg VET at det er vanskelig og det er slitsomt. Det går ofte på tverke, men jeg har disse triksene som iallfall hjelper litt og det går fremover. Jeg bestemmer, men anerkjenner også at hun er en egen person og at hun har oppdaget egen vilje. Jeg bestemmer mest og jeg bestemmer hva hun kan bestemme, hun bare vet ikke om den siste biten og tror derfor at hun bestemmer selv;)

Skriver under på den her! Veldig viktig å være forut og konsekvent. Gir man etter, så blir ikke problemet noe mindre neste gang.