Gå til innhold

jeg har missforstått alt, men jeg mente det ikke...


Anbefalte innlegg

Skrevet

min morsolle har jeg missforstått nå i fem år.. jeg har vert så presset til at jeg egentlig har vert i omstendigheter til og ikke ha barn i, men det har jo gått sin vante gang. jeg har klart det på nød og neppe, men... det praktiske har jeg alltid klart, allers har jeg ikke klart stort mer, vi har et godt band jeg og barnet, men det er kun meg og han... å ha en kjæreste eller venner eller noenpå besøk i det heletatt, da kan jeg like godt sette meg i lekekroken og guttungen i sofaen.. HAN HAN HAN.. familien min oppfordrer til det. så der er det vanlig at han er nr. 1 UANSETT... ok, ikke missforstå, jeg mener, at alt han vil skjer.

 

det er bare og glemme at han vil følge rutiner eller mine regler i hus.

ikke at han er trassig heller bestandig, bare så enormt følsom og. han forteller meg hva jeg skal gjøre og feorventer at mamma er tjneren. slenger ut at jeg er sier han er dum og griner og griner og tror jeg synes han er dum og teit fordi jeg sier han ikke får se på tv.

 

har mistet helt grepet her på grenser tror jeg..

 

jeg har under veiledning blitt lært til at lekser og husvask skulle vente til jeg hadde brukt tid med barnet og lekt og spist med han, så jeg har gjort det, men sovnet bestandig når jeg la han .f or var jo da utslitt av og leke og ordne og styre. må jo og holde det ryddig så neste dag er ryddig og våkne til.

 

jeg aner bare ikke hvordan jeg kan få gutten i barnehagen om morgenen, han griner og griner og griner og nekter å kle på seg og nekter og hjee til og føler seg egentlig for og vere hjemme med mamma. bare litt nærhet... ååå jeg blir så... hva skal jeg si og gjøre? strå opp kl 4 på natta, for etter tre timer roer han seg.... akkuratt som m da har han fått den tiden han ønsket og er klar og alt, men da e4r det jo forsent

..

 

meget frustrert her

 

Anonym poster: bd0c2b93a249c66e99f4abc4adf8850e

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du bestemmer, ikke han. Barn trenger grenser, men vil bestandig prøve grensene:blink)

 

Anonym poster: 1551f34b3c40ce205570a25336857253

Skrevet

joda, men jeg kan jo ikke dra med meg en skrikende unge som tror mamma hater han til barnehagen å etterlate han der... han blir jo psykisk syk da ifølge visse folk. så jeg MÅ bruke de to tre timene til og roe han ned, eller unngå at han griner for å få på han klær. hva faan skal jeg gjøre da når gutten min er så spesiell at han aldri må oppleve at han ikke er sjef.... ser ikke balangsen altså

 

Anonym poster: 012a93b508c5e34c2ff39eea2df23eba

Skrevet

Huff det høres ut som dere har det vanskelig begge to.

Nå vet ikke jeg åssen rutiner dere har ,men du kan absolutt rydde og stelle hus selv om han er våken. Han har godt av å se hva som skjer i hjemmet og at du er den som bestemmer.

Så lenge din familie lar han dure frem uten begrensninger , så kommer han til å teste deg og grensene hjemme.

Du må ha klare rutiner, så han vet hva som kommer.

Skjønner godt du er sliten, kjempetøft å være alene, men du er nødt til å ta tak i dette ellers får dere større problemer etterhvert som skole og venner kommer.

Skrevet

Her må du ta tilbake kontrollen. Begynn med en gang. Ikke finn deg i tull og grining, så vil han nok skjønne at du mener alvor og da vil det gi seg litt etter litt. Det er lov å si til barnet at nå prater de voksne, eneten venter du eller så går du på rommet. Bær han ut av stua om nødvendig. Om igjen og om igjen. De kan være ganske utholdene disse små <3 Men han vil lære og på sikt endre oppførselen sin. Men det vil ta tid og du MÅ være konsekvent.

Skrevet

oj. du har fått deg en slik unge som jeg missliker sterkt.

YOU BAD MOMMY

 

ikke pent å gjøre ungen din, til en bortskjemt drittunge

 

Anonym poster: e5cac7fbbee56568ffe65d27b72840ce

Skrevet

Er det noe spesieltt med gutten din siden han aldri må oppleve å ikke være sjef? Har ofte skjedd her i huset at jeg har kledd på hylende unger som prøver å kle av seg alt jeg kler på... De får bare hyle. De har fått valget. "Nå skal vi dra så nå må du kle på deg, ellers må jeg gjøre det."

Skrevet

Du høres veldig ung og usikker ut. Kanskje få foreldreveiledning på helsestasjonen?

 

Anonym poster: 45735c955ca9bda6e29cb84faac35173

Skrevet

så sett dere i den situasjonen, vi har en time til og rekke buss på, han nekter å stå opp, så nekter han å kle på seg, jeg kan godt trge på han klær, men da er han jo rimelig stor fornøyd, for da slapp han og kle på seg selv... er mulig der det begynte og skurre for morgene våres... nå MÅ jeg kle på han, som er en zombie fordi han skal ikke løfte en eneste finger... jeg vil han skal kle på seg selv, han er over fem år... 4

 

Anonym poster: 012a93b508c5e34c2ff39eea2df23eba

Skrevet

Her må du nesten sette ned foten, ikke hør på alt og alle andre, du må starte å sette grenser for gutten, og med litt tid vil du lære han å kjenne, noe som igjen utgjør at du føler deg trygg på din morsrolle, og han føler seg trygg på at du har kontrollen. Barna trenger en vesentlig bestemt rolle for foreldrene, nettopp det; at vi er foreldre.. Star i dag: Begrens tv tiden, når gutten kaller deg dum/slem, sett deg ned med han og forklar at du ikke gjør det for å være slem, men fordi han trenger tid uten tv, at DERE trenger tid sammen. Vent litt med dette med bhg, men om en ukes tid, når du har fått inn noen regler og grenser i hus, så forbered han på at neste morgen, så skal dere stå opp en time senere, om han gråter når du leverer i bhg, så er det ikke noe han tar skade av, forklar det til de ansatte, at du prøver å ta inn morsrollen igjen, og det har medført litt endringer, da er de forberedt på at han kan bli litt surv i starten, og de kan hjelpe med å roe han når han kommer til de.

 

Anonym poster: b95d97ccf4578155fb3d8d4fab0f0b3a

Skrevet

jeg får veiledning, men den hjelper ikke når veilederen satyt ett år og drakk kaffi i sofaen min bare, og veilederen missforstår problemstillingen.. så kommer likevel ingen vei..

 

Anonym poster: 012a93b508c5e34c2ff39eea2df23eba

Skrevet

Det vil bli mye jobb for deg fremover.

 

Ville satt opp 5 regler som du ikke viker fra uansett hvor mye han hyler.

Kan bruke time out..det funker for noen unger.

 

Du kan snakke med helsesøster eller se om de har foreldre og barn kurs i kommunene din.

 

Er og alene med en gutt og jeg føler jeg er veldig streng. Hvis han begynner å hyle for ting jeg vet ikke er noe så overser jeg det. Jeg rydder og vasker mens han er våken og han hjelper gjerne til. Syns det er gøy å vaske for da kan han "leke" med vann.

 

 

 

Anonym poster: ac10674cd3978f8a74bb47ae19dfc1d0

Skrevet

joda, men jeg kan jo ikke dra med meg en skrikende unge som tror mamma hater han til barnehagen å etterlate han der... han blir jo psykisk syk da ifølge visse folk. så jeg MÅ bruke de to tre timene til og roe han ned, eller unngå at han griner for å få på han klær. hva faan skal jeg gjøre da når gutten min er så spesiell at han aldri må oppleve at han ikke er sjef.... ser ikke balangsen altså

 

Anonym poster: 012a93b508c5e34c2ff39eea2df23eba

Du må gi klar beskjed til familie og venner om at du prøver å oppdra en høflig,grei gutt og at det de holder på med river ned alt av sosiale antenner på gutten. Det ikke greit at han får holde på sånn for en dag kommer virkeligheten hvor han ikke er midtpunkt(skole feks) og da er det fallet langt....
Skrevet

Det kalles trass når de skriker pga påkledning. Ingen barn blir psykisk syk av å ikke få bestemme alt. Ta frem kontrollen selv, ikke hør på alle bedreviterene. De kan oppdra sine egne barn, så gjør du slik DU vil med ditt eget!

Skrevet

Da bytter du veileder. Om han ikke vil kle på seg, så send han i barnehagen i pysjamas. (Ta med skift). Er nok ikke lenge før han kler på seg selv da. Eller stå opp så tidlig at du kan si "når du har kledd på deg får du se litt tv før barnehagen" Somler han, eller du må gjøre det = ingen tvtitting. Bruk tv som belønning og ingenting annet.

Skrevet

så sett dere i den situasjonen, vi har en time til og rekke buss på, han nekter å stå opp, så nekter han å kle på seg, jeg kan godt trge på han klær, men da er han jo rimelig stor fornøyd, for da slapp han og kle på seg selv... er mulig der det begynte og skurre for morgene våres... nå MÅ jeg kle på han, som er en zombie fordi han skal ikke løfte en eneste finger... jeg vil han skal kle på seg selv, han er over fem år... 4

 

Anonym poster: 012a93b508c5e34c2ff39eea2df23eba

F ordi du lar ham! Stå opp før ,la gutten kle seg sjøl ,eller ta ham med uten klær! De er smarte og gjør det som fungerer...

Skal love deg at det tar ikke mange dagene før han klarer det , men du må jo ta kampen!

 

Skrevet

I ditt tilfelel ville jeg faktisk bedt om veiledning utenfra.

 

Slik jeg tolker innlegget ditt så er det i hovedsak en ting du har misforstått. Nemlig at de tryggeste barna er de som får tydelige grenser av konsekvente voksne. De som får dille og dulle på og med foreldre som står på pinne for dem (som du gjør) blir faktisk mer utilpasse, vrange og usikre fordi de ikke har de grensene de trenger.

 

Det er ikke fælt å slepe med seg en skrikende unge til barnehagen og levere ham der. Det som virkelig er fælt er å ikke vise at du er den voksne som vet hva som er best for ham (som er å g i bhg slik at du får gjort ditt og er blid og opplagt senere på dagen) og heller bruker tid på dulle og dille med ham. Du er rett og slett nødt til å snu rundt på egne holdninger, og det tror jeg du kan trenge hjelp til. Kontakt PPT/BUP for veiledning!

Skrevet

Jeg tror kanskje barnet er usikker fordi det ikke får grenser. Et barn trenger klare grenser for å være lykkelig. Sammen med masse kjærlighet. Slik han har det nå så hviler på en måte det meste av ansvaret på han. Det er tungt for et barn. Jeg tror du bør starte endringen med en gang. Det blir nok tøft for både deg og han i starten, men dere vil snart få det mye bedre.

Skrevet

svar til #10

 

takk... men barnevernet liker ikke jeg motsier dem.. :( de sier at når jeg ikke vil høre på veilederen så er det min feil, å at jeg heller må ha gutten mer bort fordi denne problemstillinga ødelegger skolegangen min... å jeg er så sliten... hadde jeg kunna gjort guttten noe, slik som og dra han etter meg på en måte.. ville dagen gått unda,... nå sitter jeg her, forsent til skole og barnehageleveringstiden stenger snart.. for hundre og ørtende gang. kan jo aldri finne meg jobb eller noe... orker snart ikke dette... ser viktigheten av at jeg får dette på plass, men... så føler nå kanskje at jeg må vurdere om jeg ikke r noen god mor likevel...

 

Anonym poster: 012a93b508c5e34c2ff39eea2df23eba

Skrevet

Slepe han etter deg? Du er større enn han. Løft han opp å bær. Kontakt hs og bup/ppt på egenhånd og fortell hva du opplever. Og så må du stå opp for deg selv og stå på krava for både deg og din sønn. Ikke la NOEN herse med dere!

Skrevet

jeg vil jo gi han dette, men ja jeg trenger litt hjelp nå. fordi jeg er meget forviret over grensebalangsen... er jo ingen tvil det... å jo jeg ser hva som er best for barnet mit... men det er ikke alt som er lett å håntere. derfor det skal vere veiledere der da... men jeg skal si i fra til barnehage og slikt, for det bygger endel angst i meg også.. ja... så om jeg sier i fra så vet alle hvorfor jeg er så grusom en mor..

 

Anonym poster: 012a93b508c5e34c2ff39eea2df23eba

Skrevet

Du er da ikke en grusom mor! Du ønsker jo helt klart det beste for gutten, du vet bare ikke helt hvordan:)

Ikke tro du er en fæl,grusom mor, for det er du ikke!

 

Skrevet

jeg vil veldig gjerne ha en fasit bok på hvordan..... jeg opplevde det aldri selv... ååå så nytt mye av dette er for meg..

 

Anonym poster: 012a93b508c5e34c2ff39eea2df23eba

Skrevet

jeg vil jo gi han dette, men ja jeg trenger litt hjelp nå. fordi jeg er meget forviret over grensebalangsen... er jo ingen tvil det... å jo jeg ser hva som er best for barnet mit... men det er ikke alt som er lett å håntere. derfor det skal vere veiledere der da... men jeg skal si i fra til barnehage og slikt, for det bygger endel angst i meg også.. ja... så om jeg sier i fra så vet alle hvorfor jeg er så grusom en mor..

 

Anonym poster: 012a93b508c5e34c2ff39eea2df23eba

 

Du er IKKE en grusom mor. Hadde du vært det hadde du jo ikke brydd deg om hvordan du best mulig skulle kunne ta deg av gutten din, og du bryr deg jo! Bare det viser at du er en god mor som vil det beste, men bare akkurat nå ikke helt klarer å få snudd en ond sirkel alene og i tillegg tydeligvis har fått dårlig veiledning. Jeg ville absolutt kontaktet ppt/BUP selv og bedt om hjelp til å snu på ting. Og som vi alle på tråden har svart deg, så skal du i hvert fall være trygg på at barn som får grenser har det bra selv om de hyler og protesterer mot grensene sine :)

Gjest <3Barn&Engler<3
Skrevet

Man er ikke en grusom mor, når man viser omverdenen at man gjør en innsats for å komme bedre inn i morsrollen igjen HI! Slik må du ikke tenke! Er mye bedre med foreldre som sier ifra, og viser de trenger litt hjelp fra de som har med ungen å gjøre, enn de foreldre som "dekker til" det hele, og later som ingenting. Du ser det er en feil her, du ber om hjelp. Om du føler deg usikker, så snakk med egen mor, helsesøster, legen, BV osv. Om veilederen du har hatt i hus ikke har sett ut til å se problemet, hva med å høre om helsesøster kan ta tid til å komme på hjemme besøk og se situasjonen, så du har henne i bakhånd neste gang du har kontakt med BV, at de kan sette inn rett veileder om de får høre det både fra deg og HS? Grensene er ikke lett å sette, når de ikke har vært der før, og du kan sikkert føle du gjør det feil, fordi gutten reagerer, men husk; han tester bare grensen, fordi dette er nytt for han.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...