jeg blir GAL av sønnen min..hjeelp..

[Anonym bruker]

.....han blir tre år i mai, og han skal trasse om absolutt ALT. Og ikke hører han på meg heller, han bare ler av meg når jeg kjefter. Vrir seg vekk om jeg prøver å snakke rolig og pedagogisk. Eneste som hjelper er om jeg virkelig "klikker", rett og slett brøler til han, tar han hardt i armen og plasserer han f.eks på rommet eller i en stol. Dette hører til sjeldenhetene, for føler meg som verdens verste mor om jeg tyr til dette...men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre..han er bare helt umulig..har prøvd alt mulig - gi ros, snakke rolig, gi advarsel, bestikke, avlede, ignorere, komme han i forkant, og ja, jeg er alltid konsekvent....hjeeelp...er det noen som har noen tips?? Vil jo gjerne ha en grei og høflig gutt...nå er jeg sikker på han blir den pøbelen....

 

Anonym poster: 5977e7d60a395b82e4bd8c654517dfe7

[Gustav Klitt]

Sånn er det her også. I det siste har det fungert (innimellom) å si "Nå teller jeg til tre, og hvis du ikke har gjort det selv da, så gjør jeg det for deg." Kan f eks være å klatre inn i bilsetet sitt selv, eller gå et sted. Hva som helst. Alt skal jo krangles på. Og snart fungerer vel ikke dette "trikset" heller.

 

... sukk.

 

Men har hørt rykter om at det går over?

[Anonym bruker]

Høres veldig kjent ut!!! Er i samme periode her og.. Holder på å bli gal.. Har ingen råd, men gjør som annie2 over her, og teller til 3.. "Enten tar du på skoene, eller så gjør jeg det.. 1.. 2.. skoene på" Ikke alltid det fungerer, og syns det er litt flaut å gjøre det i full offentlighet, da det sikkert er det minst pedagodiske du kan gjøre. Haha. Og ja, det funker sikkert ikke så lenge.

 

Anonym poster: 646dc14b66eba4671d3373fdca188df3

[Underveis -->]

Samme her, men nå er han over det verste. Har brukt time out i stedet for kjefting. Da slipper jeg å hisse meg opp,og han får konsekvente regler å forholde seg til. Får en advarsel og så må han i time out. Har vært umulig å nå inn med fornuftsprat, men det går heldigvis bedre nå. Har akkurat blitt 4, og dette pågikk nesten ett år...

 

... Men nå har vi igjen for å være konsekvente ;-)

[Anonym bruker]

Det er hvertfall godt å høre at andre har det slik og (selv om jeg skulle ønske at ingen hadde det slik..).

 

Jeg er bare redd for å "ødelegge" hele barneoppdragelsen, at vi kommer inn i en vond sirkel nå som bare blir verre og verre....

 

HI

 

Anonym poster: 5977e7d60a395b82e4bd8c654517dfe7

[Anonym bruker]

Uuæææ, vi har det sånn vi også... Blir gal innimellom, hehe. Vi også bruker "trikset" å telle til, ikke tre, men ti - og det kan jo funke innimellom, men må vel finne på noe nytt snart.. Det hjelper å gi god oppmerksomhet 100%, men jeg har ikke til til det HELE tiden heller..... Han har jo en lillebror også som skal få litt oppmerksomhet stakkar. Vi har nok prøvd det meste her også, og det går litt opp og ned - men vil nok gå bedre.. Vi får holde ut, og PRØVE å ikke bli altfor sinte, det er jo naturlig utvikling Av og til hjelper det meg å lese en informativ artikkel/faglitteratur om emnet.

Stå på alle sammen....

 

Anonym poster: 9f6e158a053820ee7f952d61339bcad1

[Anonym bruker]

Helt normalt. Sånn er vår tre åring også.

 

Anonym poster: d29f25e8fe32f80ad0cc1002cfa4d05b

[Pixy]

Trapp ned på kravene og husk at han lever i "nuet". Han lever her og nå og klarer ikke planlegge eller se tilbake på hva som har skjedd på samme måte som eldre barn.

Og antagelig er han i den kreative fasen der han skal teste hvordan ting fungerer. Både gjenstander og mennesker

 

Han begynner å få sterke følelser som sinne og frustrasjon. Han har ikke lært seg hvordan disse fungerer enda.

La han få lov å være sint en gang i blant.

 

Prøv å vær en voksen som gjør det lettere for han å være 3 år, hjelpe han til å forstå. Hjelpe han å sette grenser.

Jo bedre han forstår reglene du/dere setter jo lettere blir det å følge dem.

Bli enige om hva som er absolutt forbudt, og hold dere til de først og fremst!

 

Har han 100 regler han må følge så blir selvsagt mange av de brutt, og da er det lett å gi blaffen i alle!

 

Husk at han enda er liten. Han skjønner mye, men ikke nok. Alt må læres!

Og den beste måten å lære på er å få positiv respons på positiv adferd i stedet for negativ respons for negativ adferd.

 

Og det du føler på nå er noe alle foreldre er igjennom

Det er lov å stoppe opp å telle til ti!

Anbefaler deg å bli med på DUÅ kurs via din helsestasjon.

 

Ps: Ha i bakhodet at han er 3 år bare en gang Det går over!

[Anonym bruker]

Jeg pleier å møte min 3-åring der hun er. Eksempel:

Luna: Jeg vil at pappa skal kle på meg. IKKE du!!!!!!

Mor: Du vil at pappa skal kle på deg.

Luna: Ja

Mor: du har lyst til å bestemme hvem som skal kle på deg.

Luna: Ja, jeg bestemmer!!!

Mor: så når jeg ville hjelpe til, så ble det ikke som du hadde tenkt.

Luna: ja

Mor: pappa er ikke hjemme.

Luna: nei... jeg vil at PAPPA skal kle på meg.

Mor: nå er ikke pappa hjemme, så hvordan i all verden skal vi få på deg klærne da?

Luna: kanskje du kan hjelpe meg??

 

Det tar litt tid, men som oftest virker dette ganske bra på mitt trassetroll! Helt utrolig å se forandringen når hun selv foreslår at jeg skal hjelpe til:)

 

Anonym poster: 3bfae251223e6f83ae897229df0252ef

[skjotta]

Jeg pleier å møte min 3-åring der hun er. Eksempel:

Luna: Jeg vil at pappa skal kle på meg. IKKE du!!!!!!

Mor: Du vil at pappa skal kle på deg.

Luna: Ja

Mor: du har lyst til å bestemme hvem som skal kle på deg.

Luna: Ja, jeg bestemmer!!!

Mor: så når jeg ville hjelpe til, så ble det ikke som du hadde tenkt.

Luna: ja

Mor: pappa er ikke hjemme.

Luna: nei... jeg vil at PAPPA skal kle på meg.

Mor: nå er ikke pappa hjemme, så hvordan i all verden skal vi få på deg klærne da?

Luna: kanskje du kan hjelpe meg??

 

Det tar litt tid, men som oftest virker dette ganske bra på mitt trassetroll! Helt utrolig å se forandringen når hun selv foreslår at jeg skal hjelpe til:)

 

Anonym poster: 3bfae251223e6f83ae897229df0252ef

 

Hehehe... dette minner meg om en samtale jeg hadde med min datter midt i trass alderen. ..

 

Jeg: inn i bilen. Vi skal i barnehagen.

 

Hun: jeg vil kjøre!

 

Jeg: ja, vi skal kjøre nå, du må inn i setet ditt først.

 

Hun: nei! Jeg vil sitte framme! Jeg vil styre!

 

Jeg: nei, det går ikke vet du. Det er bare de voksne som kan kjøre bil.

 

Hun: jeg vil!!!!!

 

Jeg: men... beina dine rekker jo ikke ned engang, og du kan ikke se veien? Jeg tror det er best at mamma kjører...

 

Etter ett par runder til med dette lå jenta på asfalten og brølte midt i ett byggefelt klokka 7 på morgenen. .. endte jo med den berømmelige 1-2 og jeg løftet og stappet henne inn i bilsetet ;-)

 

Det blir bedre... kan min roe seg ned og høre etter, så kan de alle det.

[Anonym bruker]

Hva gjør dere når de trasser i full offentlighet? For eksempel ved barnehagehenting? Jeg hater når det skjer! Blir så flau og føler meg som verdens verste mor som ikke gjør noe rett, og at alle glor (noe de selvsagt gjør) og syns at alt jeg gjør er feil... Pleier å være i forkant, og da skjer ikke sånt, men en gang i blant, så slår han seg helt vill.. Freser, slår og sparker. Da bare tar jeg på han det jeg klarer av klær, overser han og bærer han til bilen.... Vet ikke annet jeg kan gjøre..

 

Anonym poster: 646dc14b66eba4671d3373fdca188df3

[Anonym bruker]

Hva gjør dere når de trasser i full offentlighet? For eksempel ved barnehagehenting? Jeg hater når det skjer! Blir så flau og føler meg som verdens verste mor som ikke gjør noe rett, og at alle glor (noe de selvsagt gjør) og syns at alt jeg gjør er feil... Pleier å være i forkant, og da skjer ikke sånt, men en gang i blant, så slår han seg helt vill.. Freser, slår og sparker. Da bare tar jeg på han det jeg klarer av klær, overser han og bærer han til bilen.... Vet ikke annet jeg kan gjøre..

 

Anonym poster: 646dc14b66eba4671d3373fdca188df3

 

er det de ansatte du synes det er pinlig overfor, eller de andre foreldrene? Jeg tror uansett ingeN vil tenke at du gjør noe dårlig! har selv jobbet i barnehage og barn som trasser ved henting eller levering skjedde jo mange ganger om dagen Var ingen foreldre jeg tenkte dårlig om! Noen barn ble jo også helt umulige med en gang foreldrene kom, og var jo ikke sånn ellers i barnehagen. men det er jo vanlig, går mest utover de som står deg nærmest

 

Anonym poster: c8abb74f087eb187228f1d855a706d53

[Anonym bruker]

Hva gjør dere når de trasser i full offentlighet? For eksempel ved barnehagehenting? Jeg hater når det skjer! Blir så flau og føler meg som verdens verste mor som ikke gjør noe rett, og at alle glor (noe de selvsagt gjør) og syns at alt jeg gjør er feil... Pleier å være i forkant, og da skjer ikke sånt, men en gang i blant, så slår han seg helt vill.. Freser, slår og sparker. Da bare tar jeg på han det jeg klarer av klær, overser han og bærer han til bilen.... Vet ikke annet jeg kan gjøre..

 

Anonym poster: 646dc14b66eba4671d3373fdca188df3

Ingen grunn til å bli flau, de fleste foreldrene har vært igjennom det og de tenker nok bare "glad det ikke er meg" når barnet trasser i bhg. Og hvis du føler folk bare står å glor så bare si ett eller annet som" skal ikke være lett denne trassalderen også smiler du litt" det gjør jeg og da får jeg alltid ett svar om at de har vært igjennom det selv, nei det er ikke lett, osv:)

 

Anonym poster: faf4735eff92114c109be1b96c7e2236