Gale foreldre?

[Anonym bruker]

Jeg vil si at jeg ser mye hysteri her inne ang barnevakt og å låne bort barna til andre når dem er små. Selv var jeg mye barnevakt fra jeg bare var 10 år gammel, og jeg fikk låne små barn og kunne være ute å trille lange turer i helger og på ettermiddager. Selv er jeg 20 år, så vil si det ikke er så alt for mange år siden heller.

Jeg har alltid vært veldig flink med barn, og hatt en spesiell interesse for dem. Jeg har automatisk trukket meg til familier med små barn, og følte meg selv kjempeheldig da jeg fikk en lillesøster jeg kunne styre og stelle med. Jeg har vært fast barnevakt hos enkelte familier siden jeg var 12 år gammel, og da var jeg både i helger og på ettermiddager.

 

Da jeg var 13 år passet jeg søskenbarnet mitt på 1,5 uke alene i hele 5 timer!! Selv blir jeg sjokkert når jeg tenker på hvor liten babyen var, og at moren turte å låne den bort til meg! Skal sies at jeg syntes selv jeg var flink, og gjorde alt etter punkt og prikke som jeg fikk beskjed om. Var livredd for å gjøre noe galt, men synes faktisk nesten det er galskap! Hadde aldri turt å gjøre det selv med datteren min, selv ikke min mor fikk låne henne før hun var 5 mnd gammel.

 

Da jeg var 15 år passet jeg babyen til naboen, og hun var bare 3 mnd. Da passet jeg henne en hel kveld (18.00-01.00), og det gikk overaskende fint det også. Men samtidig så begynner jeg å tenke på hvorfor de valgte meg, og ikke egne foreldre. Jeg var jo lita til å ha et så stort ansvar! Jeg hadde bare vært barnevakt for deres eldre barn noen få ganger, så vil ikke si at jeg kjente denne familien ekstremt godt.

 

Da jeg var 16 år var jeg brnevakt for noen andre naboer, og da hadde jeg 3 barn ei hel natt! Barna var 5 mnd, 2 år og 5 år.

 

Når jeg tenker tilbake på dette så er jeg nesten litt sjokkert! Greit at jeg var ung, men har enkelte virkelig så lett for å låne bort bittersmå barn til nesten fremmede? Lurer på om jeg har hatt ett sinnsykt godt rykte siden dem turte, og at dem stolte såpass på meg.

 

Får nesten litt vondt i meg den dag i dag, men da jeg sto i det var jeg bare stolt og glad. Kunne aldri lånt bort jenta mi selv til noen så var så ung, og jeg skulle kjent dem sinnsykt godt for å vite at dem hadde det bra i deres hender.

 

Hva tenker dere egentlig om dette?

Vil si at jeg egentlig ikke forsto at min mor godtok det heller

 

Anonym poster: 50eede7cbd6334d678eb7e708d54bd9e

[Anonym bruker]

Dette var helt vanlig før. Jeg er 25 år og jeg passet også små barn fra jeg var rundt 12. Flere av vennene mine også

 

Anonym poster: 8ecffdea02f438a17d67b3a8be703f3c

[Ms Moose]

Sånn var d før. Fast barnevakt for fire smårollinger i mnage fra jeg var ca 12 år. Hele netter eller til langt på natt. Aldri noe problem d. :-D

[Anonym bruker]

Dette var helt vanlig før. Jeg er 25 år og jeg passet også små barn fra jeg var rundt 12. Flere av vennene mine også

 

Anonym poster: 8ecffdea02f438a17d67b3a8be703f3c

Er vi bare blitt mer hysteriske med alderen da eller? Hadde selv aldri barnevakt da jeg var lita, selv om moren min var alene. Hun hadde ikke lyst, så kan jo hende at det også går i "arv" da.

 

Anonym poster: 50eede7cbd6334d678eb7e708d54bd9e

[Anonym bruker]

Jeg har yngre halvsøsken hhv 8 og 10 år yngre. Jeg passet de begge hele helger alene mens de enda brukte bleier. Hva jeg synes om min far og hans nye fru? De gir bare faen, enkelt og greit...

 

Anonym poster: cac4036c0b76caab604139139d636bb5

[stratosku]

Tror det var mye mer vanlig før. Jeg sprang rundt fra familie til familie fra jeg var 11-12 år og spurte om å få låne barna, selv om jeg nesten ikke kjente dem. Fikk somregel alltid låne, og det endte opp med at jeg ble fast barnevakt. Kunne ofte passe både 3 og 4 barn, og noen ganger gikk til og med familier sammen og samlet alle barna i ett hus, hvis dem ville gjøre noe sammen.

Jeg var barnevakt hele netter fra jeg var ganske så ung, og tror minste jeg hadde en hel natt var bare 2 mnd.

 

Hadde nok ikke gjort det selv, og bruker kun nærmeste familie som barnevakt om vi har behov for det

[Anonym bruker]

Jeg passet også barn fra jeg rundt 11 år, før det var jeg kun trillepike. Fra 11 års alderen begynte jeg sitte barnevakt også. Det var sånn jeg tjente lommepenger, og jeg satt mye barnevakt hele ungdomstida.

 

Anonym poster: daebebfd7e61347a7038009821a4306c

[Anonym bruker]

Dette var helt vanlig før. Jeg er 25 år og jeg passet også små barn fra jeg var rundt 12. Flere av vennene mine også

 

Anonym poster: 8ecffdea02f438a17d67b3a8be703f3c

Er vi bare blitt mer hysteriske med alderen da eller? Hadde selv aldri barnevakt da jeg var lita, selv om moren min var alene. Hun hadde ikke lyst, så kan jo hende at det også går i "arv" da.

 

Anonym poster: 50eede7cbd6334d678eb7e708d54bd9e

 

Jeg hadde selv nesten ikke barnevakt når jeg var liten heller. Og jeg har det Skjeldent til mitt barn. Men selv var jeg mye barnevakt for andre sine barn og mine søskenbarn

 

Anonym poster: 8ecffdea02f438a17d67b3a8be703f3c

[Kanutten83]

Jeg passet på de yngste søsterene mine fra de ble født, da var jeg henholdsvis nesten 7 og 10 år gammel, mens mamma løp på butikken i 15 min, fra jeg var 8 passet jeg den nest yngste ute, da var hun 1 år. Yngste trillet jeg tur med når hun var bare et par mnd og da var jeg 10. Fra jeg var 11-12 år begynte jeg å passe naboenes barn, det var stort sett i mange timer og noen ganger til langt på kveld. Da jeg var 13 passet jeg 3 søsken i alderen 2-7 år en ettermiddag og kveld i uka, hentet på sfo og barnehagen når jeg gikk fra skolen, lagde middag og la de. Det var alltid meg naboene gikk til når de trengte barnevakt. Hos det ene søskenparet jeg passet så hadde yngste alvorlig astma, så jeg måtte gi henne medisiner og bruke maskin på henne. Jeg var jo fryktelig stolt over at alle hadde så tiltro til meg, og jeg tok ansvaret veldig alvorlig, men i dag skjønner jeg ikke at foreldrene turte, jeg hadde ikke turt med mine barn

Endret 8. april 2013 av Kanutten83❤♂07+ ♂10+♀13❤

[Trimsi]

Hehe, kjenner meg igjen her. Jeg trillet "ukjente" babyer fra 10 års alderen og satt barnevakt for veldig små barn fra jeg var 15 år. Disse foreldrene kjente meg knapt...

 

Mye er forandret seg de siste tiårene. Jeg fløy ute med venner i skog og på vei fra jeg var veldig liten, gikk jo ikke i barnehage... Kunne komme hjem fra skolen til tomt hus fra jeg var 7 år. Jeg syklet også uten hjelm og satt i bil uten sikkerhetsbelte.

 

Hjemmeulykker og barnedødsfall har gått vesentlig ned på disse årene, og godt er det. Tenker at noen av baksidene med at barn lever mer beskyttet er at de har mindre frihet, og får en for "polstret" barndom.

Viktig at vi foreldre prøver å gi barna våre utfordringer og ansvar.

[Anonym bruker]

Jeg passet ikke barn utover noen søskenbarn når jeg var liten. Jeg og min søster passet tre søskenbarn i noen uker siden foreldrene ikke fikk ferie når barnehagen var stengt. Dette blir jo ganske anderledes syns jeg, men det gikk veldig fint.

Men nå var ikke jeg en som ønsket å sitte barnevakt heller, jeg var en skikkelig guttejente så det var mer stas å herje ute. Vi hadde ofte med små barn, men det var ikke slik at vi passey de. Vi passey jo uansett på hverandre men det blir på en annen måte enn å være barnevakt.

 

Jeg har tydd til barnevakt noen ganger, en nabogutt på rundt 13år. Jobben til meg og min mann kræsjet noen ganger og sleit en halvtimes tid noen ganger om kvelden. Da hadde ungene lagt seg, sovnet var en annen sak men de var i seng. Så da satt nabogutten her og så på tv. Han var strålende fornøyd for da fikk han tv for seg selv, kom gjerne før han skulle og dro hjem sent. Nå var ikke ungene bleieunger, og de syns det var helt greit han var her. Men må si jeg var ikke like enig med meg selv når vi måtte gjøre dette, men ungene og barnepasseren var storfornøyd.

 

Men vi har en familie som er veldig behjelpelige med barnepass, vi er vel igrunn veldig bortskjemte. Besteforeldrene krangler nesten om å ha ungene på besøk, så å skulle ha en fast barnevakt i tilegg hadde blitt for mye.

 

Men jeg har en datter på 10år, hun har passet en jente som bodde borti gata her lenge. Hun var vel under to år når de ble kjent, og jenta mi var mye der borte før hun tok med jenta hjem hit. Hun ville ikke selv være helt alene, men å passe på jenta mens foreldrene gikk gjort husarbeid og slike ting syns hun var stor stas. Om de skulle noen ærend tok hun med jenta hjem hit. Jeg ser hun er veldig flink med barn, og hun er igrunn veldig snusfornuftig (så lenge ikke det er henne selv)

Nå har jenta flyttet på andre siden av byen, men foreldrene er støtt og stadig og hent jenta mi. For jenta spør så mye etter henne, så nå leker og koser de seg sammen. Foreldrene kan såvidt norsk og jenta kunne ikke norsk når min datr ble kjent med hun. Nå snakker hun flytende norsk, så litt påvirkning hadde nok min datter.

 

Anonym poster: 43d02abfdff88e40918ba5c3f4a00572

[Anonym bruker]

Jeg var ikke spessielt interessert i små barn, men jeg likte å tjene penger og var derfor ganske ofte barnevakt da jeg var i 11-13 årsalderen. Da jeg ble eldre valgte jeg heller jobber som var bedre betalt . Vi har ikke ofte barnevakt til våre unger, men jeg lar dem gjerne bli passet av en gutt som nå er 15. Han har passet dem innimellom siden før han var 12 tror jeg. Husker ikke akkurat når første gangen var. På dagtid trenger ikke ungene barnevakt. Da klarer de seg fint selv i noen timer. De er 8 og 6.

 

Anonym poster: 93a9c7e4c9919de098a1004d66d33022