Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #1 Skrevet 7. april 2013 Har noen nær meg som har opplevd grov omsorgssvikt hvor ingen grep inn, havnet i fosterhjem, alkoholiserte og psykisk ustabile foreldre. Personen er nå voksen, ene forelderen død, og andre alvorlig syk. Personen nektet å besøke den døende på dødsleiet fordi h*n hadde bestemt seg for å kutte kontakten for alltid. Sier h*n kommer til å gjøre det samme med den syke forelderen. Den syke har fått hjelp med sine psykiske problemer, men personens liv er ødelagt. H*n er bitter, sint og nekter å snakke med eller tilgi. Nekter forelderen å treffe barnebarna. Noen som har opplevd noe lignende eller vet om noen? Hva tenker dere om dette? Anonym poster: 158bcd37886f74e2ebba759aacfc7476
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #2 Skrevet 7. april 2013 Jeg tenker at den som gjør det har sni grunn for å gjøre det. Det er ikke opp til deg å bestemme om personen har "god nok" grunn til å kutte kontakt. Om min oppvekst hadde vært som du beskriver over her, ville nok ikke jeg hatt noe serlig kontakt med foreldrene mine jeg heller. Man vet ikke hvordan ting er før man sitter i det sjæl. Anonym poster: ee53466584380c6724b0032073536d15
Gjest Siklerotte Skrevet 7. april 2013 #3 Skrevet 7. april 2013 Jeg tenker at folk har sine gode grunner til å kutte kontakten med foreldrene sine, for det er ikke et enkelt valg, og der stopper tankene.
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #4 Skrevet 7. april 2013 Tenker at personen kanskje uansett bør få informasjon om at forelderen ligger på dødsleiet. Men bør ikke oppleve noe omfattende press om å besøke forelderen. Anonym poster: 754e611773eec809994f5a173f64f555
Popelko Skrevet 7. april 2013 #5 Skrevet 7. april 2013 Man er ikke bundet til å ha kontakt med foreldrene bare fordi de har gitt en livet. Det kan være mange grunner til at man ikke ønsker det. Det trenger ikke nødvendigvis å være snakk om grov omsorgssvikt. Mye man ikke kjenner til..
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #6 Skrevet 7. april 2013 Jeg synes ikke så mye, tenker mer at det er trist at flere liv er blitt ødelagt på den måten. Jeg er en av dem som har kuttet kontakt med mine foreldre, så jeg vet at det er ikke noe man gjør fordi man ønsker det eller fordi det er enkelt. Å kutte kontakten med sine foreldre er noe av det vanskeligste man kan gjøre, bortsett fra å kutte kontakt med sine barn, tror jeg. Jeg synes ikke andre skal mene så mye om andres valg akkurat i slike saker som dette. Det kan virke hardt og kaldt å fortsette å være bitter og ikke å tilgi, men det skal alvorlige ting til før noen gjør slike valg. Å tilgi for sin egen del, tror jeg er viktig, men å tilgi betyr ikke nødvendigvis å gjenoppta kontakt (selv om det også kan innebære det). Først og fremst så betyr det å tilgi å finne fred i seg selv med det som har skjedd. Jeg tror jeg ville gått til mine foreldres dødsleie. Men jeg dømmer ikke noen som ikke greier det! Tro meg, den det gjelder vet utmerket godt at det er absolutt siste sjanse de har - å ta fra seg selv den muligheten gjøres ikke med lett hjerte. Ha heller medlidenhet med begge parter i en slik situasjon som den du beskriver - her er det bare tapere, ingen vinnere. Anonym poster: 421b2cdc2dbe5eb75bf67d439a86b8c0
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #7 Skrevet 7. april 2013 Tenker det er på sin plass. Og sikkert det beste for han du kjenner å gjøre. Har selv kuttet ut en av mine foreldre. Anonym poster: 45865cc3320a0e7fcf0507f9b540a717
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #8 Skrevet 7. april 2013 Jeg tenker at det er trist, tungt og vanskelig for alle sammen, men at et barn, som jo ikke har valgt foreldrene sine eller oppveksten sin, har all mulig rett til å bryte kontakt med foreldre, og i de fleste tilfeller er det fullt forståelig. Min erfaring er at folk flest holder ut nesten _for_ mye av egen familie.. Noen ganger må man tenke på seg selv, og prøve å skape seg nye relasjoner med andre mennesker, skape sin egen familie og bryte det destruktive mønsteret en kommer fra... Anonym poster: 59430949d8668c11566e6a503b55bcea
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #9 Skrevet 7. april 2013 Mannen min har kuttet kontakten med faren sin. Han er alkoholiker og rusmisbruker, og utnytter barna sine. Hver gang han gjenopptar kontakten skal faren ha penger fra dem e.l. Det er sunt for mannen min at de ikke har noe kontakt mer. Jeg tror ikke noen kutter kontakten med foreldrene sine uten meget god grunn. Anonym poster: 21941d4b4f2aaff358c09ee893824438
121314 Skrevet 7. april 2013 #10 Skrevet 7. april 2013 Tenker at vedkommende nok har god grunn til å gjøre som h*n gjør. Så bra at h*n setter seg selv og sine barn først! Forstår ikke hvorfor andre skal legge seg opp i det.
Dolly Parton Skrevet 8. april 2013 #11 Skrevet 8. april 2013 Personen har nok en ganske god grunn, har selv kuttet ut et familiemedlem, ikke på så alvorlige grunnlag men fordi jeg ble psykisk sliten av personen og endte i en langvarig depresjon før jeg fikk nok og innså at jeg måtte ta et valg. Syntes at det valget denne personen har gjort seg burde respekteres uten graving i hvorfor ditten og hvorfor datten.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå