Jeg har vært avhengig av å skade meg selv.

[Anonym bruker]

Og merker det sitter i enda.

 

Ja, jeg snakker med profesjonelle og har god oppfølging av profesjonelle etter flere sykehusinnleggelser pga. alvorlig diagnose. Jeg er ikke suicidal!

 

Nå har jeg en herlig sønn som jeg klarer å holde fokus på, men tankene sniker seg frem etter han har lagt seg.

 

Jeg har prøvd alt fra etsing (utenpå og innvending) og gift til sult og ikke å drikke væske (noe som er svært vanskelig når tørsten setter inn). Nå er jeg ferdig med dette - jeg klarer å stå imot. For jeg vil ikke havne på sykehus og være borte fra min sønn.

 

Nå tenker jeg på om jeg kan være disponert for kreft pga. alt jeg har puttet i meg. Veldig mange vil jo få kreft en gang i livet, så det gjelder vel meg også.

 

Dette måtte jeg bare få ut. Kanskje det hjelper å bli pepret fra dere dib-damer. Sånn at jeg får ekstra styrke.

 

Har dere vært der selv? Hva hjelper mot avhengighet?

 

Anonym poster: b808b08b41f0670a62fb5cbcf9340979

[Anonym bruker]

Og merker det sitter i enda.

 

Ja, jeg snakker med profesjonelle og har god oppfølging av profesjonelle etter flere sykehusinnleggelser pga. alvorlig diagnose. Jeg er ikke suicidal!

 

Nå har jeg en herlig sønn som jeg klarer å holde fokus på, men tankene sniker seg frem etter han har lagt seg.

 

Jeg har prøvd alt fra etsing (utenpå og innvending) og gift til sult og ikke å drikke væske (noe som er svært vanskelig når tørsten setter inn). Nå er jeg ferdig med dette - jeg klarer å stå imot. For jeg vil ikke havne på sykehus og være borte fra min sønn.

 

Nå tenker jeg på om jeg kan være disponert for kreft pga. alt jeg har puttet i meg. Veldig mange vil jo få kreft en gang i livet, så det gjelder vel meg også.

 

Dette måtte jeg bare få ut. Kanskje det hjelper å bli pepret fra dere dib-damer. Sånn at jeg får ekstra styrke.

 

Har dere vært der selv? Hva hjelper mot avhengighet?

 

Anonym poster: b808b08b41f0670a62fb5cbcf9340979

Å poste dette innlegget på ano-dib kan kanskje også være en form for mental selvskading. Du vet rett og galt, det ser jeg på det du skriver. Kreft kan alle få. Ta vare på deg selv, om ikke for din egen del, så for din sønn. du er en viktig og verdifull person. For han er du alt. Det er mulig å klare å slutte med selvskading, legge det bak seg, som en del av din historie. Vær sterk, du er sterk. Klem

 

Anonym poster: b6f41ad7484fac46dcdb9e80d23e7124

[Anonym bruker]

Sterk lesning. Du er sterk som har kommet så langt som du har. Jeg var selv selvskader, men ikke så ekstremt som deg.

Hva slags gift er det snakk om? I første omgang er det vel skader på organene som kan ha blitt et problem, men dette ville nok både du og leger har funnet ut av.

Spis sunt, drikk vann, vær ute i frisk luft og le masse! Du får nok ikke kreft av det du har gjort, men lev sunt fra nå av

Masse lykke til!

 

Anonym poster: 11a5fee04de0afc85219b0af2fef0937

[Anonym bruker]

Kreft kan man i stor grad forebygge med å velge å leve sunt.

 

Jeg lever med en genetisk stor risiko for å få kreft (80-90 % visstnok), men velger likevel å fokusere på det jeg kan.

Jeg velger å leve så sunt jeg greier fra nå og fremover. Det er det eneste jeg kan gjøre.

 

Og jeg har tiltro til kroppens evne til å reparere seg selv i stor grad.

 

Du sier du har sluttet med selvskadingen, og da har du gjort det viktigste. Lev så sunt som du greier og gi kroppen din de beste forutsetninger slik at den kan reparere seg selv best mulig.

 

Ikke bruk krefter på å fokusere på noe som kanskje aldri vil skje. Bestem deg heller for å gjøre det beste for kroppen din for at du skal fortsette å holde deg frisk slik du er i dag!

 

Lykke til

 

Anonym poster: 04ae07883e4bbd96522cf42d4ae4b5f6