Inspirert: Forventer dere gifte damer at dere kan lene dere på mannen

[Anonym bruker]

økonomisk? Er det en selvfølge for dere at dere har full rett til hans penger?

 

Anonym poster: badf3afb7edd872fba6e661f350ef26a

[Anonym bruker]

Ja, på samme måte som han har rett til mine.

 

 

Anonym poster: 482149addd50fecfae20b5d567d4dba7

[Raych]

Nei, det tar jeg ikke som en selvfølge. Jeg har så jeg klarer meg økonomisk selv.

[Optatium]

Jeg har så jeg klarer meg selv (tjener faktisk bedre enn min mann), men jeg tar det som en selvfølge at hans penger er mine, og mine er hans. Vi deler seng, hus, bil, ferier, hverdager og høytider, skulle bare mangle at vi også delte penger.

Når det er sagt har vi hver våre personlige sparekontoer som vi bruker på det vi ønsker av mer eller mindre fornuftige ting (jeg kjøpte meg ipad sist).

[Tante Gustava]

Jeg forventer ikke full rett til hans penger. Men jeg forventer at vi har et felles økonomisk ansvar. Om det skulle skje noe som gjorde at jeg måtte lene meg på mannen min økonomisk så er det en selvfølge at jeg får det. På lik linje som at han fikk lene seg på meg om nødvendig.

[CaptainHindsight]

Nå deler vi utgifter likt og ser på det mer som "våre" penger enn noe annet, men med tanke på at jeg forsørget han da vi søkte om familiegjenforening så hadde jeg blitt litt snurt om han hadde nektet meg økonomisk hjelp om noe skulle skje

[Anonym bruker]

Ja for oss er det en selvfølge at vi lener oss på hverandre. Både økonomisk og ellers. Noe annet er i allefall utenkelig for både meg og han.

(Nei ingen av oss er så avhengige av hverandre at vi ikke vil klare oss på egen hånd om det skulle skje..)

 

Anonym poster: 72a9d9049a91dde687afb6e158f79038

[Gjest Sekretøsa]

Ja, selvsagt. Nå er det min fortjeneste at han kan jobbe som han gjør, så da skal jeg ha min del av potten

[Anonym bruker]

Ja. Det går begge veier. Vi er et team som tar avgjørelser i fellesskap og disponerer våre penger i fellesskap.

 

Vi har hatt felles økonomi helt siden vi var kjærester og studenter. Det var mitt forslag. Jeg hadde 200.000 på bok, han ingenting. Pr i dag tjener vi ca like mye, men det kan endre seg.

 

Vi krangler aldri om penger.

 

Anonym poster: a7981dd4a954a36037e57b82f5874e21

[Anonym bruker]

Han tjener så bra som han gjør fordi jeg jobber redusert. Jeg kjører og henter i barnehage, han bruker mellom 8-10timer på jobb hver dag. Jeg lener meg på ham økonomisk i så måte, men han lener seg på meg for å i det hele tatt kunne få det til.

 

Anonym poster: 065b426ddeca6f1116194ffbc09a7655

[Anonym bruker]

Før vi kjøpte hus sammen hadde vi en samtale om hvordan vi skulle gjøre det økonomisk ettersom han allerede da tjente en del mer enn meg og vi visste at han hadde større sannsynlighet enn meg til å øke i lønn. Da ble vi enige om at vi skulle bidra etter mulig og ikke nødvendigvis 50/50. Hadde vi ikke blitt enige om det da, så hadde vi ikke bodd her vi bor i dag, det hadde jeg ikke hatt mulighet for å betale halvparten av. Hvis jeg hadde blitt alene, hadde jeg klart meg fint likevel, men ikke i huset vi bor nå. (Da tenker jeg på hvis vi hadde flyttet fra hverandre, hvis mannen (bank i bordet) skulle dø, så har vi forsikret oss så jeg klarer meg da)

 

Anonym poster: ae9b93e59b80c5292be10f602b1a4de9

[☆☆☆]

Vi betalar 50/50 ca, men sit ikkje og tel på ørene eller heng oss opp i mitt og ditt. Eg ville aldri lagt meg til eit forbruk ut over mi løn, eg har like stort ansvar for familien som han.

 

Om eg jobba redusert fordi det var nødvendig for at han skulle kunne gjere sitt (noko som ikkje er aktuelt at eg gjer) ville eg forventa å ha tilgang til hans konto, kan ikkje vere slik at den eine må suge på labben for at den andre skal kunne drite pengar..

[Anonym bruker]

Ja, vi har noe som heter økonomisk samarbeid oss imellom. For tiden er mannen min student, så jeg er hovedforsørger. Før har jeg vært hjemmeværende uten særlig innekt i en periode. Jeg har lent meg på han før, og nå er det jeg som muliggjør for han å ta seg en utdannelse. Hvis vi får flere barn når han er ferdig å studere, så kan jeg tenke meg å ta litt ulønnet permisjon. Forventer da at han bruker penger på meg og barna hvis jeg ikke har spart opp penger til de løpende utgiftene som jeg betaler på forhånd. Vi deler på alt og tar avgjørelser sammen på hva VI har råd til.

 

Anonym poster: 014ba399eb9ae440e99a7790f9a729b5

[Anonym bruker]

Mannen min kan ha den jobben han ønsker (som innebærer lange reiser) på grunn av meg, så ja.

 

Anonym poster: 786a43550f1122183a70249b521d1315

[fisken2015]

Her er det ikke mine og dine penger, men våre. Alt er felles, og det fungerer utmerket.

[Anonym bruker]

Vi lener oss på hverandre. Eier like mye av leiligheten og deler på alle felles utgifter. For øvrig er det jeg som tjener best av oss to.

 

Anonym poster: ce95cb74bf20eee179883007262503e1

[Preggie]

Vi er ikke gift, men har vært samboere i fem år, og har ett barn sammen. Vi har hatt felles økonomi hele tiden, og lener oss på hverandre. Akkurat nå er det jeg som tjener mest, men tenker ikke over at jeg da spytter mest inn i felleskassa.

[Anonym bruker]

Skjønner egentlig ikke spørsmålet..... (hvis jeg vil skjønner jeg selvsagt!)

 

Vi har omtrentlig samme lønn og hadde en del forskjell i verdier da vi møttes. Har derfor ektepakt som deler ihht dette, men forøvrig har vi en form for felles økonomi.

 

Blander meg aldri opp i hva han kjøper og han blander seg heller ikke opp i mine innkjøp. Vi stoler på at den andre ikke gjøre seg blakk.

 

Anonym poster: 6c8829da01b5505d73b70946e6364881

[Anonym bruker]

vi jobber begge to 100% (til vanlig, nå går jeg høygravid med vårt barn nr tre) og han tjener mye mere enn meg. vi er gift men ikke felles økonomi,annet enn felles mat/husholdningskonto.

 

Han betaler derfor selvsagt mye mer enn meg men dette er noe vi er enige om. han er fryktelig enkel å ha med å gjøre ang dette med penger, og vi er begge fornuftige mennesker, selv om vi absolutt ikke er grådige.

 

Så om jeg lener meg på mannen økonomisk kan vel diskuteres, selv om jeg bidrar med det jeg kan mht regninger og all utgifter man har i en husholdning.

 

men vi er vel avhengige av hverandre, vi er tross alt gift...

 

Anonym poster: 367abad461937226c6b83a2369031629

[Gjest tilda med to små <3]

Ja. Nå har vi hatt felles økonomi de siste 12 årene, og det er ingen penger i vårt forhold som er mine eller hans, alt er vårt. Og det er en selvfølge at vi støtter og hjelper hverandre. Når han var arbeidssøkende noen mnd forsørget jeg oss begge uten å mukke, og når han nå tjener mer enn meg er fremdeles alt hans også mitt.

Endret 7. april 2013 av tilda med to små <3

[Anonym bruker]

Ja selvfølgelig.

Dette er noe man også etter loven kan forvente.

 

Anonym poster: 5a9ec1d89c742b339ab6d71e71d57b5d

[Anonym bruker]

Som mange andre her har vi felles økonomisk ansvar, men disponerer egen inntekt hver for oss etter at det er satt av penger på regningskontoen hvor alt som er felles trekkes fra. Han bryr seg ikke hva jeg bruker mine penger på og motsatt, synes det er greit sånn. Har nogenlunde likt forhold til penger, sparer til det vi ønsker oss, lite bruk av kreditt, forbrukslån er utenkelig for oss begge. Har gjennom 7 år aldri kranglet om penger og satser på at det fortsetter sånn.

 

Jeg har utbetalt ca 6000,- mer enn han hver måned så jeg tar litt mer av matinnkjøp etc. Jeg disponerer barnetrygdpengene og er "økonomiansvarlig" i huset og har dermed kontroll, det føles godt da jeg er nokså fornuftig.

 

Anonym poster: d4afcfd58accc11dd00916a24aacc4bd

[Anonym bruker]

Ja.. som ektefeller har en gjensidig forsørgeransvar overfor hverandre. Hvis du går på nav og ber om sosialhjelp blir din manns økonomi tatt med i vurderingen feks

 

Anonym poster: e6e19f4f1ccabf561b871ff84a7a6102

[Gjest Yzma]

Vi er ikke gift, og vi begge "tar for gitt" at vi kan lene oss på hverandre...

Hatt felles økonomi så lenge jeg kan huske.

[Anonym bruker]

Nei, men han har ingen penger som er sine heller. Hos oss er pengene våre akkurat som det er vårt hus og våre barn. Vi spiser middag sammen og drar på ferie sammen så for meg er det helt naturlig å ha felles økonomi. Hadde kanskje vært annerledes om vi brukte mye penger på ting som var bare til en av oss.

 

Anonym poster: e9fb67469a51cf51453a4532de2f7827