Samboeren min vil ikke beholde barnet

[Anonym bruker]

Vi er en mine og sine familie som hadde bestemt oss for at nok er nok da vi flyttet sammen. Jeg hadde nok nok blitt med på en til om han ville, men er fornøyd med dem jeg har og skjønner at han synes han har nok barn.

 

Vel, saken er at han ikke var så gira på prevensjon. Noe som var greit for meg, jeg tåler hormonpreparater dårlig og tenkte så som så at hvis noe skulle skje så er det jo ikke krise.. Sa gjentatte ganger til samboeren at det er viss sjanse for å bli gravid, særlig siden jeg har noe uregelmessig mens. Noe som skjedde til slutt selvfølgelig.

Rent praktisk så passer det veldig dårlig med jobb, utdanning, husbygging osv osv. Vi har mange planer og han jobber borte halve året. Økonomisk og plassmessig er det ikke noe problem.

Han ser mest praktisk på det, at vi hadde jo ikke planlagt noe barn, derfor ikke ønsket graviditet og best med abort..selv om det er vanskelig som han sier. Dessuten kan vi ikke gjennomføre planene våre som planlagt, vi må tenke på at vi skal følge opp de andre barna osv. (han ser sine barn annenhver helg og i ferie pga avstanden).

Jeg klarer ikke se det sånn, tenker at vi MÅ jo ikke følge akkurat de planene vi satte oss, hva er viktigst nå, om 10 år osv? Ser at noen ting blir komplisert, men har troa på at det kommer til å ordne seg.

Men, jeg merker at jeg trekker meg unna han, hvordan kan han mene at vi skal ta bort et barn som vi har laget sammen. Kjennes ut som om han kun ser det rent praktiske i ting, hva er smartest å gjøre liksom, mens jeg tenker at ender dette med abort så vet jeg ikke om forholdet kommer til å vare. For jeg vet med sikkerhet at jeg ikke vil bli alene med enda en unge(har vært alene med barn i flere år) og vil ikke sitte alene med et lite barn mens pappan er borte halve året.

Hva mener dere? Kan dere skjønne at jeg nesten føler forholdet våres går i dass om han er bastant på at han ikke vil beholde barnet? Overreagere jeg, føler meg en smuli hormonell og sår for tiden..

 

Anonym poster: c32d7cb946db62cd0966d49b765690e2

[Anonym bruker]

At en voksen mann ikke vil bruke prevansjon, og syns det er så lett å bare velge bort barnet.. nei fysj, en sånn man kunne ikke jeg vært sammen med! Hvis han er ferdig med barn, kunne han sterilisert seg!

 

Anonym poster: ebc87d50b73afe9ad45c8cc01afea054

[Anonym bruker]

Jeg tenker at jeg blir sjokkert over at en voksen mann som nekter å bruke prevensjon og vet det kan bli barn av det, ikke taransvar for sine handlinger!

 

Hadde aldri gått med på abort på et slikt grunnlag.

 

Anonym poster: d01451827d4721b4a3acce667207cd7e

[Anonym bruker]

Hva slags "mann" er dette? Nei vet du hva, han vil ikke bruke prevensjon eller sterilisere seg, da får han pent ta konsekvensen av det. Jeg skal ikke fortelle deg hva du bør gjøre, du er voksen nok til å velge selv.

 

Anonym poster: d0fa0e68f4c8b1720173f6b38033288e

[Anonym bruker]

Signerer de to over her

 

Anonym poster: 611e098c3f39a22f3d4499790d207392

[Anonym bruker]

Skjønner at det kom som en overraskelse på deg, dere visste jo begge to at det kunne bli barn av det. Men tenker at jeg vil anbefale deg prevansjon for fremtiden, kondom i det minste. Siden du så og si regnet med at det ville skje, så synes jeg det er rart om du skulle ta abort, du hadde jo nesten planlagt dette barnet, praktis talt... Eller DERE får jeg si. Dere regna jo med at det kunne og ville skje! Det bør selvsagt ikke være lett å ta bort et barn, spesielt ikke et som "nesten" er planlagt. Men du må selvsagt være helt klar på at du kanskje sitter igjen aleine med den lille i tillegg til de andre du har, hvis du velger å gjennomføre svangerskapet. Tar du abort uten å ønske det selv så er det vel fare for at du kan ende opp bitter eller angre og klandre mannen din for det. Slikt vil jeg tro er vanskelig å komme over. Dere må iallfall snakke sammen... håper dere gjør det nå og at begge to er klar over hva konsekvensene blir dersom dere gjør det ene eller det andre.

 

Anonym poster: 07209af15aaa6210211f3fbb564ced6e

[Anonym bruker]

Synes han er uansvarlig som ikke vil bruke prevansjon, når han vet det er en stor sjanse for at du kan bli gravid.

Og synes du er veldig uansvarlig som går med på det. Dere burde tatt den alvorlige praten om HVA dere gjør om dere blir gravide. Er for enkelt å bruke abort som "prevensjon"...

Dere må nok sette dere ned og ta en alvorsprat.

 

Anonym poster: b98b1c863ff41f3b96deea4a1057c756

[Anonym bruker]

Han har ikke tvunget meg til å ikke bruke prevensjon altså, men heller ikke vært interessert når jeg har spurt om vi ikke burde bruke noe, for det kan jo bli barn av det her.. Kanskje har jeg tolka det litt dithen at det var greit for han også, selv om vi ble enige i starte om at vi hadde nok barn.

Men nå tenker han mest på at vi ikke kan gjennomføre fremtidsplanene våre som planlagt og han ser bare dette barnet som et hinder. Jeg er skuffet over han, selv om det blir som han vil og abort..så kan det hende at jeg ikke vil fortsette å være sammen med han.. Han er så målrettet i alt han gjør, hva hvis jeg bli syk eller noe og så kan ikke ting gjøres som planlagt likevel,hvordan kommer han til å reagere da.

Uff, dette er ikke lett. Jeg tenker allerede på den lille inne i magen som mitt barn. Blir liksom feil uansett,hvis jeg beholder mot hans vilje eller tar abort "mot min vilje", hvis han ikke forandrer mening kjennes forholdet vårt dødfødt

 

 

Anonym poster: c32d7cb946db62cd0966d49b765690e2

[Pinnus]

Som fastlegen min sa; "Har du sex uten prevensjon så er det planlagt."

[BikkjeBisk]

Han har ikke tvunget meg til å ikke bruke prevensjon altså, men heller ikke vært interessert når jeg har spurt om vi ikke burde bruke noe, for det kan jo bli barn av det her.. Kanskje har jeg tolka det litt dithen at det var greit for han også, selv om vi ble enige i starte om at vi hadde nok barn.

Men nå tenker han mest på at vi ikke kan gjennomføre fremtidsplanene våre som planlagt og han ser bare dette barnet som et hinder. Jeg er skuffet over han, selv om det blir som han vil og abort..så kan det hende at jeg ikke vil fortsette å være sammen med han.. Han er så målrettet i alt han gjør, hva hvis jeg bli syk eller noe og så kan ikke ting gjøres som planlagt likevel,hvordan kommer han til å reagere da.

Uff, dette er ikke lett. Jeg tenker allerede på den lille inne i magen som mitt barn. Blir liksom feil uansett,hvis jeg beholder mot hans vilje eller tar abort "mot min vilje", hvis han ikke forandrer mening kjennes forholdet vårt dødfødt

 

 

Anonym poster: c32d7cb946db62cd0966d49b765690e2

 

Herregud! Du må for all del IKKE ta abort! Du har allerede fått følelser for barnet, hvordan i alle dager skal du klare (yndskyld ordbruken) å drepe barnet da?

 

Hvordan kan dette være et godt forhold når han "truer" deg til å ta abort? Hva hvis det skjer andre store ting? Du havner i rullestol, er det plass til det i fremtidsplanene?

 

Det er uansett aldri barnet som kommer på feil tidspunkt, det er alle de andre tingene!

[Gjest yrild]

Jeg skjønner ingen av dere.

 

Hvis man ikke vil ha flere barn så kan man sterilisere seg helt uten hormoner...

 

Vi vil heller ikke ha flere barn, men er treige med å få sterilsert en av oss. Det er alltid en mulighet for å bli gravide og jeg har vært helt klar overfor min mann at det ikke kommer på tale.

[Anonym bruker]

Du starter tråden med å si at dere begge var enige om at dere har nok med de barna dere har, likevel gidder ingen av dere å bruke prevensjon...og så synes folk det bare er mannen som er uansvarlig?

 

Ærlig talt!

 

Dere begge har vært uansvarlige, og får nå ta konsekvensen av det, enten det blir barn eller brudd eller begge deler. Du får ta en alvorsprat ned mannen, og så sørger du for å bruke prevensjon heretter.

 

Anonym poster: de110117e7e4a81e579879d4bba49237

[Gjest yrild]

Jeg skjønner ingen av dere.

 

Hvis man ikke vil ha flere barn så kan man sterilisere seg helt uten hormoner...

 

Vi vil heller ikke ha flere barn, men er treige med å få sterilsert en av oss. Det er alltid en mulighet for å bli gravide og jeg har vært helt klar overfor min mann at det ikke kommer på tale.

 

Ikke kommer på tale med abort mener jeg!

[Anonym bruker]

Hvis dere ikke vil bruke prevensjon og ikke vil ha flere barn da bør dere ikke ha sex heller. Abort når dere ikke har tatt forhåndsregler mot svangerskap er helt sykt i mitt hode.

 

Anonym poster: b00faf98e63b2f4ce80bacf7e0091eed

[Anonym bruker]

Du starter tråden med å si at dere begge var enige om at dere har nok med de barna dere har, likevel gidder ingen av dere å bruke prevensjon...og så synes folk det bare er mannen som er uansvarlig?

 

Ærlig talt!

 

Dere begge har vært uansvarlige, og får nå ta konsekvensen av det, enten det blir barn eller brudd eller begge deler. Du får ta en alvorsprat ned mannen, og så sørger du for å bruke prevensjon heretter.

 

Anonym poster: de110117e7e4a81e579879d4bba49237

Vet du, det var mer jeg som respekterte hans ønske om ikke flere barn. Det var ikke jeg som på død og liv ikke ville ha flere.

Men skjønner jo av hans reaksjon at jeg har vært naiv å tenkt at siden han ikke vil bruke prevensjon og heller ikke vil snakke noe særlig om det og jeg gang på gang har sagt han at dette er risikosport om man ikke vil ha barn..ja, så har jeg vel etterhvert innbilt meg at han også vår åpen for et barn til om jeg skulle bli gravid.

 

 

Anonym poster: c32d7cb946db62cd0966d49b765690e2

[Anonym bruker]

Hvis dere ikke vil bruke prevensjon og ikke vil ha flere barn da bør dere ikke ha sex heller. Abort når dere ikke har tatt forhåndsregler mot svangerskap er helt sykt i mitt hode.

 

Anonym poster: b00faf98e63b2f4ce80bacf7e0091eed

Hi her, jeg er enig og sa til saqmboeren min tidligere i dag at det er rett og slett uetisk..da svarte han bare at det er mye uetisk i denne verden og at vi måtte tenke på ting ut fra vår situasjon.. Men vi har egentlig ingen god nok grunn til å ta abort, bare disse planene våres, eller føles mer og mer ut som hans planer nå da..

 

Anonym poster: c32d7cb946db62cd0966d49b765690e2

[Anonym bruker]

Ikke ta abort på et så tynt grunnlag kjære deg! Du kommer aldri til å angre på barnet.

Du prøver å unnskylde mannen litt syns jeg. STOPP! Hadd han vært livredd for flere barn må han ta ansvar selv. Enten å sterilisere seg eller å runke. Ikke mer å si egentlig.. det er ikke din feil alene uansett..

 

Anonym poster: 2797f1625f497523b8df0a5b67000938

[Anonym bruker]

Hva skjer neste gang du blir gravid?

Dette er høyst uansvarlig av dere begge, lite voksent.

 

Anonym poster: 1e3bf10356705be58afa1f28b2ab7cf5

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri tatt abort!

 

Vi var også helt enige om at vi hadde nok barn og ikke skulle ha flere, men så var vi litt uforsiktige mens vi ventet på timen til sterilisering og vips var jeg gravid..

 

Jeg gråt da jeg testet positivt og mannen bannet faktisk (han banner virkelig aldri), men så måtte vi jo bare ta rundt hverandre og trøste hverandre med at dette går greit. Vi har da hjerterom til en til og det er jo tross alt vår egen skyld dette.

 

Abort ble aldri nevnt en gang, det hadde virkelig vært helt uaktuelt og hadde mannen min "krevd" noe sånt hadde jeg aldri kunnet tilgi han tror jeg. Det var en liten spire som skulle bli babyen min!

 

Men nå er steriliseringen gjennomført altså

 

Anonym poster: c1e9d4800bb18db426d263cacfa4155a

[Anonym bruker]

Greit, det er uansvarlig av oss begge men nå er nå saken engang sånn som det er. Jeg mener ikke å unskylde han, men vil bare si at han har iallfall ikke enda sagt at abort er det eneste alternativet. Men jeg skjønner hva han mener likevel..

Jeg følte virkelig at livet mitt hadde kommet mer på rett kjøl, jeg har slitt som alenemor i flere år og vet hvordan det er å ikke ha nok energi og økonomi til å føle meg som en god nok mor for mine barn. Dette ønsker jeg meg ikke tilbake til! Men selv om jeg beholder barnet, så kjenner jeg nå til holdningen hans..og nå vet jeg ikke om jeg vil beholde samboeren lengre om han ikke skifter mening

 

Anonym poster: c32d7cb946db62cd0966d49b765690e2

[LoveDove]

Altså, dette er et planlagt barn. Dette burde ikke engang være er tema.

[Anonym bruker]

Dere har hatt regelmessig sex uten prevensjon. Dette er et planlagt barn. Det å ta livet av et planlagt barn blir for meg helt sykt! Dere har virkelig helt elendig kommunikasjon... Jeg skjønner godt at du er kjempeskuffet og har mistet tillit og respekt for mannen din. Enten må du ta livet av et uskyldig og planlagt barn, ellers mister du ham?

 

Anonym poster: 33acd96358fbbafef54ebd64e14faa93

[Anonym bruker]

Dere har hatt regelmessig sex uten prevensjon. Dette er et planlagt barn. Det å ta livet av et planlagt barn blir for meg helt sykt! Dere har virkelig helt elendig kommunikasjon... Jeg skjønner godt at du er kjempeskuffet og har mistet tillit og respekt for mannen din. Enten må du ta livet av et uskyldig og planlagt barn, ellers mister du ham?

 

Anonym poster: 33acd96358fbbafef54ebd64e14faa93

Jeg innser at kommunikasjonen har vært veldig dårlig ja. Har nok tatt det for gitt at siden han ikke har vært interesert i å bruke prevansjon(bare "sikre" perioder) så var det greit for han også om jeg ble gravid..

Han sier ikke at jeg MÅ ta abort nei, sier bare at det er en uønsket graviditat, at abort er det beste og at et lite barn passer ikke med fremtidsplanene. Hvis jeg velger å beholde så er jeg ganske sikker på at han ikke kommer til å forlate meg, men hvordan forholdet blir er en annen sak. Tar jeg abort blir det kanskje slutt mellom oss uansett, sånn føles det nå iallfall, for jeg liker ikke den holdningen han har vist om at alt kan ofres så lenge han når målet med sine planer.

 

Anonym poster: c32d7cb946db62cd0966d49b765690e2

[Elsker livet]

Dere har hatt regelmessig sex uten prevensjon. Dette er et planlagt barn. Det å ta livet av et planlagt barn blir for meg helt sykt! Dere har virkelig helt elendig kommunikasjon... Jeg skjønner godt at du er kjempeskuffet og har mistet tillit og respekt for mannen din. Enten må du ta livet av et uskyldig og planlagt barn, ellers mister du ham?

 

Anonym poster: 33acd96358fbbafef54ebd64e14faa93

Jeg innser at kommunikasjonen har vært veldig dårlig ja. Har nok tatt det for gitt at siden han ikke har vært interesert i å bruke prevansjon(bare "sikre" perioder) så var det greit for han også om jeg ble gravid..

Han sier ikke at jeg MÅ ta abort nei, sier bare at det er en uønsket graviditat, at abort er det beste og at et lite barn passer ikke med fremtidsplanene. Hvis jeg velger å beholde så er jeg ganske sikker på at han ikke kommer til å forlate meg, men hvordan forholdet blir er en annen sak. Tar jeg abort blir det kanskje slutt mellom oss uansett, sånn føles det nå iallfall, for jeg liker ikke den holdningen han har vist om at alt kan ofres så lenge han når målet med sine planer.

 

Anonym poster: c32d7cb946db62cd0966d49b765690e2

 

Det beste syns jeg er at du beholder barnet, så gir du han litt tid til å endre holdning. Vil tro han klarer å omstille seg og endre litt på rekkefølgen på planene.

 

Videre mener jeg at kvinner som ikke ønsker abort må være klar overfor sexpartneren om dette helt fra starten, selv når prevensjon blir brukt. Man er aldri helt trygg mot en graviditet om man er frisk og har vaginalsex med en mann.

Endret 8. april 2013 av Elsker livet