Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #1 Skrevet 7. april 2013 Har to barn fra før og føler det er nok for meg. Men er nå blitt gravid med nr 3 med prevensjon.. Og jeg er så lei meg!! Jeg er fulltidsstudent (2år igjen), ingen jobb og ikke tid til å skaffe og jobbe 50% de neste 6 mnd pga eksamener og mannens reisejobb. Jeg vil ikke slutte på skolen! Jeg skal (og vil) 2 uker til Frankriket til sommeren og 2 uker til New York rundt termindato.. Vi bor i et lite hus, som er trangt allerede, hadde tenkt å bygge på, da planen var at jeg skulle begynne å jobbe i august når ungene får mer bhg plass. OG jeg har solgt alt av utstyr! Jeg kjenner meg så delt om hva vi skal gjøre.. Og føler det som taler i mot egentlig er svært egoistiske grunner... Anonym poster: 9faff2fca2512f327e3cfd9152c9ec40
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #2 Skrevet 7. april 2013 Forstår problemstillingen din, og du har noen tøffe valg frem for deg, men det gjør likevel vondt å lese om dette når vi selv har vært prøvere i over 4 år uten å ha fått noe resultat av det! Lykke til! Anonym poster: e00efef6f158d05ac6df0b16c868774f
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #3 Skrevet 7. april 2013 Forstår problemstillingen din, og du har noen tøffe valg frem for deg, men det gjør likevel vondt å lese om dette når vi selv har vært prøvere i over 4 år uten å ha fått noe resultat av det! Lykke til! Anonym poster: e00efef6f158d05ac6df0b16c868774f Spar deg! Blir du virkelig lykkeligere av at HI beholder et uønsket barn? Jeg hadde aldri beholdt et barn jeg hverken hadde økonomi, tid eller energi til. Utrolig urettferdig og trist at du måtte oppleve å bli gravid med prevensjon :-( Et umenneskelig valg men håper du og mannen sammen finner ut hva som blir best. Anonym poster: 0d5416ef4c8261b41a670c40655437be
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #4 Skrevet 7. april 2013 Når har jeg sagt at hun skal beholde eller ikke? Dette er hi sin avgjørelse, jeg skrev kun at det var vondt å LESE det!! Anonym poster: e00efef6f158d05ac6df0b16c868774f
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #5 Skrevet 7. april 2013 Må si at jeg kan sitte i samme saks som deg her. Har to stk, siste er 8 mnd og vi var ferdige nå. MEN... Fikkmensen igjen i slutten av feb og nå er den borte igjen.. Har ikke kommet tilbake... Dritredd for å ta en test fordi det ikke er aktuelt å ta abort men jeg vil ikke ha flere! Anonym poster: 8000d9e7073a11949ed327183f7e9cf9
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #6 Skrevet 7. april 2013 Når har jeg sagt at hun skal beholde eller ikke? Dette er hi sin avgjørelse, jeg skrev kun at det var vondt å LESE det!! Anonym poster: e00efef6f158d05ac6df0b16c868774f Da burde du vel strengt tatt ikke gå inn på innlegg som heter "uplanlagt gravid - hadde ikke tenkt å ha flere barn". Om du er SÅ sart for at andre har andre problemstillinger enn deg... Håper du finner ut av det HI Anonym poster: aedab669b103736482886b1011180a3c
Gjest overlord Skrevet 7. april 2013 #7 Skrevet 7. april 2013 Når har jeg sagt at hun skal beholde eller ikke? Dette er hi sin avgjørelse, jeg skrev kun at det var vondt å LESE det!! Anonym poster: e00efef6f158d05ac6df0b16c868774f Overskriften talte for seg, så skjønner ikke hvorfor du åpnet innlegget? Liker du å plage seg selv?
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #8 Skrevet 7. april 2013 Jeg trykker inn på det jeg vil! Hva er det med folk her på forumet da? Jeg har ikke skrevet noe teit/stygt til hi! Jeg ønsket henne lykke til, og fortalte at jeg står på andre siden av den skalaen hun er på! Var det så sinnsykt gale av men å si? Seriøst! Jeg føler med hi og forstår at hun har det vanskelig, og har ikke gitt utrykk for noe annet! Anonym poster: e00efef6f158d05ac6df0b16c868774f
Gjest overlord Skrevet 7. april 2013 #9 Skrevet 7. april 2013 Jeg kjenner med veldig igjen i problemstillingen. Ønsker heller ikke flere barn og har av og til lurt på hva vi skulle gjort om jeg hadde blitt gravid. Har ikke konkludert og håper jeg aldri kommer i situasjonen. Antar at jeg hadde beholdt fordi det sies at man aldri angrer på et barn man har fått, men vet virkelig ikke. Kan jeg spørre hvilken prevensjon du bruker? Lykke til med avgjørelsen!
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #10 Skrevet 7. april 2013 Forstår problemstillingen din, og du har noen tøffe valg frem for deg, men det gjør likevel vondt å lese om dette når vi selv har vært prøvere i over 4 år uten å ha fått noe resultat av det! Lykke til! Anonym poster: e00efef6f158d05ac6df0b16c868774f Spar deg! Blir du virkelig lykkeligere av at HI beholder et uønsket barn? Jeg hadde aldri beholdt et barn jeg hverken hadde økonomi, tid eller energi til. Utrolig urettferdig og trist at du måtte oppleve å bli gravid med prevensjon :-( Et umenneskelig valg men håper du og mannen sammen finner ut hva som blir best. Anonym poster: 0d5416ef4c8261b41a670c40655437be Urettferdig? Spar meg!! Dummeste jeg har lest på lenge.. Anonym poster: 9cf0c8eac625042acc622adfee2de05a
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #11 Skrevet 7. april 2013 Du har 2 valg 1. Beholde barnet. 2. Ta abort. Snakk med pappaen til barnet, og det fins et senter som hjelper med veiledning til å ta det valget som er riktig for deg. Husker ikke hva det heter, men det husker sikkert andre her inne. Ønsker deg masse lykke til uansett hva du gjør Anonym poster: fe70075e983f15b6ffd330c9d9228161
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #12 Skrevet 7. april 2013 Som student får du vel permisjon og penger fra lånekassen i permisjonen (istedenfor fra nav som arbeidstagere får)? Jeg skjønner godt at du har hetta da, jeg sto med en positiv test i hånden og gråt da tredje barnet vårt var 13 mnd gammel, overhodet ikke klar for et nytt svangerskap og ett fjerde barn.. Men jeg klarte ikke å tenke på abort en gang, det var jo en liten spire der inne, som valgte å komme til oss uten å være invitert, jeg måtte bare beholde. Heldigvis så mannen på det på akkurat samme måte. Nå er fjerde barnet her 4 år gammel og elsket til døde, hun er hele familiens sjarmtroll. Så jeg holder med de som sier at man ikke angrer på de barna man får, men det er fort gjort å angre på at man har tatt ett vekk. Likevel er det du som skal leve med dette valget, og er det ikke greit å få et barn til så er det kanskje best å la være. Tenkt deg godt om. Klem. Anonym poster: 43dcae50d07410fd51a79eee64074176
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #13 Skrevet 7. april 2013 Jeg var i samme situasjon og tok abort. Vanskelig valg, men har ikke angret. Faktisk ikke grått noe pga det. kanskje jeg vil angre en gang, men det kan man jo også gjrøe på at man velger å ikke få flere Tror det er veldig mange som tar abort uten å fortelle om det. Selve aborten var også enkel, fikk noe piller og begynte å blø etter ca 1 time. Ikke vondt eller noe, fikk smertestillende. Jeg satt på cafe og leste blader faktisk... Ville tatt samme valg igjen Anonym poster: 22c307f4ce770f0137ed4f19fbbd9dff
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #14 Skrevet 7. april 2013 Hei HI. Føler med deg. Jeg tror jeg kan sette meg litt inn i deres situasjon. Jeg er også student med 2 barn, og vi bor i en leilighet. Jeg råder deg til å ta kontakt med Amathea (http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003) så du får snakket ut om følelsene dine. Hva sier far i huset? Og hvordan syns du hverdagen med to små er? Hvor gammel er yngste barnet? Jeg hadde valgt å beholde om jeg ble gravid nå. Men det er meg - jeg tror ikke jeg er i stand til å angre på et barn, men jeg tror jeg lett kan angre og ødelegge min egen psyke med en abort. Men alle er vi ulike. Lykke til!! Anonym poster: e81941fd62d4196803af66f822d99978
TwinkleStar Skrevet 7. april 2013 #15 Skrevet 7. april 2013 Seriøst.... hvorfor er de fleste innlegga her på BIM preget av frekkheter og drit uansett hva man sier???? Trådene blir jo kuppa av folk som skal kritisere i huet og ræva!! Syns ikke første anonym var noe uhøflig eller ufølsom... viser bare to kontraster av en sak. Virkelig, la folk skrive det de vil så lenge det ikke er direkte drittkasting..
Anonym bruker Skrevet 7. april 2013 #16 Skrevet 7. april 2013 Takk for svar. Far i huset hadde vel heller ingen planer om flere barn, men synes ikke så veldig om å ta abort.. Men jeg føler ikke dette "går utover han" i og med han jobber borte og det er jeg som sitter med alt, hvis dere skjenner. Det er mine fremtidsplaner som må settes på vent, utsettes og muligens aldri lar seg gjennomføre For meg er det følelsen av å være i ferd med å nå noe jeg har drømt om, og oppnå flere drømmer som følge av å nå dette. At jeg må gi meg, omorganisere, kjempe.. Er også redd det går utover barna jeg har siden jeg blir ekstremt dårlig i sv skap. (barna er 4 og 7). Og disse tankene gjør at jeg føler meg svært egoistisk. Har alltid tenkt at det er en mening med alt, og jeg har alltid sagt jeg ikke kommer til å ta abort hvis dette skjer. Og selvfølgelug skjer det på værst tenkelig tidspunkt! Anonym poster: 9faff2fca2512f327e3cfd9152c9ec40
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå