Forventer jeg for mye av barnet mitt eller er barnet ute av kontroll?

[Anonym bruker]

Førstegangsmamma her så bær over med meg. Jeg er ikke på diagnosejakt, bare for å si det først som sist.

 

Jeg har et barn på 3 år. Utømmelig med energi, klarer ikke sitte stille, hører sjelden etter, mye tull og tøys.

Snill, grei, gode tilbakemeldinger i barnehagen og slike ting. Er verken noe i veien med synet, ørene eller empatien. Men jeg blir GALEN av alt det ALLTID er styr. Påkledningsnekr, raserianfall, roping og løping inne, klarer ikke å sitte stille på stolen gjennom et måltid, makker veldig og slikt. Dere skjønner?

 

Det jeg lurer på: Er det slik det skal være? Jeg begynner å lure på om jeg gjør alt galt når jeg ikke klarer å få barnet til å høre etter (noen ganger hører barnet etter og er flink til å hjelpe til), slutte å rope og slutte å gjøre det motsatte av det jeg sier. Hva gjør jeg galt? Er jeg urealistisk i mine forventninger?

 

Litt fortvilet og sliten mamma! Si at vi er flere som har det slik. Vær så snill!

 

Anonym poster: f4c6ca0c7889288bf982518a76d20b36

[Gjest meg&mini]

Trassalder?

[Anonym bruker]

Her er ting prikk lik. Krysser alt jeg har for at ungen blir litt roligere etterhvert:-p både jeg og pappan ligger som noen slakt på sofaen når barnet er i seng.

 

All sympati..

 

Anonym poster: aa0cc574f315c3eb60dc65e259f57725

[Anonym bruker]

Førstegangsmamma her så bær over med meg. Jeg er ikke på diagnosejakt, bare for å si det først som sist.

 

Jeg har et barn på 3 år. Utømmelig med energi, klarer ikke sitte stille, hører sjelden etter, mye tull og tøys.

Snill, grei, gode tilbakemeldinger i barnehagen og slike ting. Er verken noe i veien med synet, ørene eller empatien. Men jeg blir GALEN av alt det ALLTID er styr. Påkledningsnekr, raserianfall, roping og løping inne, klarer ikke å sitte stille på stolen gjennom et måltid, makker veldig og slikt. Dere skjønner?

 

Det jeg lurer på: Er det slik det skal være? Jeg begynner å lure på om jeg gjør alt galt når jeg ikke klarer å få barnet til å høre etter (noen ganger hører barnet etter og er flink til å hjelpe til), slutte å rope og slutte å gjøre det motsatte av det jeg sier. Hva gjør jeg galt? Er jeg urealistisk i mine forventninger?

 

Litt fortvilet og sliten mamma! Si at vi er flere som har det slik. Vær så snill!

 

Anonym poster: f4c6ca0c7889288bf982518a76d20b36

Høres akkurat ut som min treåring og som treåringer flest :-) Detcerctungt når det står på, men det blir bedre! Hilsen trebarnsmamma og ped.leder :-)

 

Anonym poster: d5413cdccb09450f04bfabfc16b3f78c

[Anonym bruker]

Trass er det, det er greit, men det er kanskje mest det å ikke kunne sitte stille, høre etter og slike ting jeg sliter med. Men det er kanskje vanlig? Jeg blir så usikker på om jeg rett og slett forventer for mye. Helt ærlig så vet jeg ikke så mye om hvordan 3-åringer oppfører seg og hva som er "normalen" . Jeg forestiller meg at alle de andre barna sitter pent og pyntelig på stolene sine, leker pent og er snille dagen lang, for å sette det på spissen, mens mitt barn henger i taklampa.

Det er slitsomt og utmattende...

 

HI

 

Anonym poster: f4c6ca0c7889288bf982518a76d20b36

[Anonym bruker]

Jenta mi på 2,5 er helt lik.. Jeg tror det er en kombinasjon av personlighet, energinivå og trassalder!

 

Her funker det best å være veldig veldig konsekvente.. Hele hele tiden! Samme prosedyre hele tiden: gir en beskjed, gjentar beskjed, ber henne stoppe og se på meg og gjentar beskjeden (dette funker veldig bra, så oftere og oftere skjer det noe etter dette..) hvis ikke: be henne stoppe og se på meg og gjenta beskjeden med en advarsel om hva konsekvensen blir! Neste runde teller vi til 3 (skjer ofte noe på 2.. Hehe), og da iverksettes konsekvensen (som gjerne bare er at hun må sitte litt midt på gulvet, vekk fra situasjonen som oppstod..)

 

Dette gjentas til det kjedsommelige..

 

Anonym poster: 2f1e52d7a805e97897cd434c9f4ac492

[Anonym bruker]

Tusen takk for tips #6 og for svar fra dere andre. Dere aner ikke hvor godt det er å høre at man ikke er alene og at man ikke er totalt mislykket.

 

Prøver å være konsekvent, men det er forbanna vanskelig. Skal prøve hardere og når jeg vet at dette er vanlig og normalt så skal jeg senke forventningene mine. Tror mye ligger der og jeg ser selv at jeg ofte bidrar til å øke konfliktene og tulleriet.

 

HI

 

Anonym poster: f4c6ca0c7889288bf982518a76d20b36

[Ms Moose]

You are not alone. Og sammen er vi sterke. :-D

[Anonym bruker]

Godt

 

HI

 

Anonym poster: f4c6ca0c7889288bf982518a76d20b36

[Lektor Doppler med tillegg]

Veldig normal. For at man skal tenke diagnose, så må problemadferden være synlig på ulike arenaer, feks hjemme, skole, hos venner, hos besteforeldre...

[Gjest UndrendeUllteppe]

Hoooh!! Her har vi det på samme måte...jeg rives mellom å føle at jeg krever for mye av ham, og å tenke at han strengt tatt burde forstå og klare å forholde seg til en del av det jeg krever. Gjør vondt inni meg men godt å se at det er sånn det er

[Anonym bruker]

Jeg tenker ikke diagnose. Tok det bare med siden veldig mange hopper på diagnose med en gang man beskriver noe som kan være avvikende adferd.

 

Ønsket kanskje mest bare litt støtte, tips og det å faktisk høre at det er vanlig, det er flere som har det slik og det gjør godt å høre at man ikke er alene. Så nå føler jeg meg litt mindre mislykket etter nok en dag med rabalder og utslitt mamma i sofa.

 

HI

 

Anonym poster: f4c6ca0c7889288bf982518a76d20b36

[Gjest Sekretøsa]

Sånn var min på den alderen, og sånn er hun enda. Utredet for 2 år siden, skal tilbake nå. Sinne og mangel på forståelse, i tillegg til alt det du ramser opp

Har et barn til, som nå straks er 6 år. Han har aldri vært sånn, de er som natt og dag

 

Uansett, trikset er å finne hennes språk, og snakke det. Etter at jeg forsto jenta mi har ting blitt litt bedre

[Anonym bruker]

rule nr.1- er ikke barnehagen bekymret for barnets atferd, så er det ikke noe spesielt med barnet. barnehagen ser avvik fortere enn oss foreldre fordi de har maaange barn å sammenligne med

 

rule nr.2- er du førstegangs og planlegger å ha flere barn og antagelig en hektisk småbarnsperiode, les en veldig god bok "De utrolige årene" (er en slags bibel hos fagpersoner) og du blir garantert bedre rustet til å være mamma

 

Anonym poster: 22e514aeea9204d30dffa507f7115666

[Anonym bruker]

Har to propeller her i huset også, så helt normalt vil jeg si.

Men har nå klart å fått temmet de litt. Sitte rolig ved middagbordet har gått veldig greit, for nå de er mette kan de ta med tallerken inn på kjøkkenet (rydde den på plass in i vaskemaskinen når de blir store nok) før de så kan gå og leke på rommet til alle er ferdige. Når vi innførte det, og jeg var nok ganske streng da vi bestemte oss for å prøve det. Men etter noen dager spiste de opp middagen sin uten noe tullball. Pratet og slike ting, men det var rolig rundt middagsbordet. Ikke unger som nermest hoppet i stolene. Og de skjønte det med å leke rolig på rommet også.

 

Men ungene har funnet ut at jeg kan være enda mer sta enn de kan også og jeg gir meg ikke om det først er noe jeg mener. Så det å telle til hundre inni meg har jeg gjort mange ganger, men det er det som må til for at ungene skal skjønne at jeg mener det jeg sier og de faktisk bare må gjøre det jeg sier. Jeg velger mine kamper med omhu. At de har ett høyt energinivå vet jeg og det har jeg ingen behov for å dempe, men de må lære seg at i visse sammenhenger må de innrette seg.

Nå viser det seg at det er hjemme ungene er villbasser. I barnehagen er de ganske rolige utenom i lek ute. Men inne er de rolige, følger regler og er veloppdragene. Samme har jeg hørt fra foreldre av ungenes venner. De oppfører seg veldig bra når de er på besøk. Så jeg har gjort oe riktig. Jeg må bare lære meg å lukke ører og øyne litt, og ikke minst passe på at de får ut nok energi er dag.

Ikveld hadde de kappløp, det var vist så kult. De løp i nesten to timer rundt huset her og jeg ble veldig skuffet da de kom inn for jeg håpet det kom inn to slitene barn, men de var vist ikke slitene. Forsvant i kjellerstua for å spille dansespill for de hadde vist så mye energi.

 

Men det er ikke bare kaos her i huset, de kan også være rolige og gjøre noe som er stille og rolig. Og jeg nyter de dagene vi kan ligge i sofaen og se på filmer uten unger som er høyt og lavt.

 

Anonym poster: 516bd222de2eb0176b900868f4f1378e