Gullgravere

[Anonym bruker]

Jeg blir helt dårlig av enkelte mennesker. En bekjent av meg har holdt på frem og tilbake med barnefaren. Hun sier at hun er helt ferdig med han og ikke klarer å ha noe med han å gjøre på den måten. Han har endt opp med å bo på sofaen hos sin far etter at han leide ut sin leilighet og flyttet inn til henne for n`te gang fordi hun kasta han ut så snart han hadde pusset opp leiligheten hennes. Nå fikk jeg akkurat vite at de har flyttet sammen igjen og at han skal selge leiligheten sin og hun sin slik at de kan kjøpe hus sammen. Jeg vet at hun kun har blitt sammen med han igjen for å kunne finansiere ett hus og jeg er temmelig sikker på at han går på hue og ræva ut igjen når huset er i boks og ferdig oppusset. Jeg vet at dette ikke er min sak og at folk får gjøre som de vil, men jeg blir dårlig av mennesker som bruker andre på den måten. Han er verdens snilleste og helt på knærne etter henne og greit nok så bør han jo åpne øynene selv snart og innse at hun bare bruker han, men jeg synes faktisk synd på han og har lyst til å si ifra, men som sagt har jeg ingenting med det. Men jeg er tross alt bare en bekjent av henne og tom til meg går hun å sier at hun ikke har følelser for han, at hun er helt kald i fht sex, at hun ikke orker kysse han osv, så jeg forstår virkelig ikke at hun kan bli sammen med han for å få seg ett hus. Mannen min sier at jeg får la folk passe sine egne saker og det kommer jeg også til å gjøre, men blir så opprørt over folk som bruker andre bare for å øke sin materielle velstand når de allikevel har mer enn nok.

 

Anonym poster: c2ec7b51fb05e782e0b453342c40cb57

[Anonym bruker]

Helt enig med deg!

 

Det er et vanskelig dilemma - på ene siden bør man la folk få finne ut av ting selv. Det kan være ting ved dette forholdet som ingen andre enn de to kjenner til og som binder dem sammen. Men det kan også være akkurat slik du fremstiller det - det vil ikke være første gang jeg hører en lignende historie.

 

Jeg vet bare at hvis jeg var i et slikt forhold og typen gikk rundt og sa slikt om meg som det hun gjør om han, så ville jeg blitt takknemlig om noen hadde sagt fra til meg hva som ble sagt.

Da hadde det vært opp til meg å gjøre eller ikke gjøre noe med det.

 

Så jeg ville trolig ha sagt noe til ham. Mulig han ikke endrer noen ting. Men da slipper han i hvert fall å høre i ettertid når alt har skåret seg igjen at "alle" visste noe som han ikke visste...

 

Anonym poster: b16fd05e8f7b7864446bff70769f4908