Passende reaksjon

[Anonym bruker]

Vi har hatt familieselskap i dag. 14-åringen skulle hente noe hos enn venn rett før selskapet. 15 minutter før gjestene kom ringte han faren sin og sier at han ikke har lyst til å delta. Han får beskjed om at det må han, og at han måtte komme hjem med gang. Gutten kom ikke. 5 timer senere kommer han hjem. Vi har sagt at vi er skuffet, og at vi får snakke om det i kveld når de yngre søsknene har lagt seg.

 

Hva er en passende reaksjon? Kun en prat? Konsekvens av noe slag?

 

Det er by runde i morgen, hva skal vi gjøre ifht det?

 

Både mannen og jeg er veldig i tvil...

 

Anonym poster: 4535d268fa4a0d48fc5a735d60ba2cbd

[MammaMø84]

Konsekvens kan være vis han har egen pc feks uten pc noen dager eller må være med dere i plassen for venner neste uka kankje han lærer å høre etter.

Får det ikke konsekvenser vet han at han kan gjøre som han vil neste gang også

[Von Hertelhofen]

Jeg syns en 14 åring skal få bestemme selv om han vil i selskap eller ei. Jeg hadde ikke gitt noen "straff" til min unge pga det.

 

[Serepta]

Dere bør snakke med han, og gi uttrykk for at dere er skuffet over at han trosset dere.

MEN noen videre straff bør han ikke få. Å tvinge en 14 åring til å være med på familieselskap, tror jeg vil slå feil ut.

[Anonym bruker]

Jeg syns en 14 åring skal få bestemme selv om han vil i selskap eller ei. Jeg hadde ikke gitt noen "straff" til min unge pga det.

 

Glemte vel noe litt sentralt. Han valgte å være med. Har til og med flyttet halve selskapet til i dag for hans del fordi han ikke kan i morgen. Vi sliter litt med ham på dette. Så det er i grunn ikke faktumet at han ikke kom, men at han ringer fra kompisen sin og trosser faren sin.

 

Gutten har det veldig fritt, kanskje litt vel fritt noen ganger. Men han kan vel ikke bare gjøre som han vil hele tiden?

 

Anonym poster: 4535d268fa4a0d48fc5a735d60ba2cbd

[Anonym bruker]

Jeg syns en 14 åring skal få bestemme selv om han vil i selskap eller ei. Jeg hadde ikke gitt noen "straff" til min unge pga det.

 

Glemte vel noe litt sentralt. Han valgte å være med. Har til og med flyttet halve selskapet til i dag for hans del fordi han ikke kan i morgen. Vi sliter litt med ham på dette. Så det er i grunn ikke faktumet at han ikke kom, men at han ringer fra kompisen sin og trosser faren sin.

 

Gutten har det veldig fritt, kanskje litt vel fritt noen ganger. Men han kan vel ikke bare gjøre som han vil hele tiden?

 

Anonym poster: 4535d268fa4a0d48fc5a735d60ba2cbd

 

Altså, vi sliter litt med at sier ja til ting/melder seg på ting, for så å ombestemme seg.

 

Anonym poster: 4535d268fa4a0d48fc5a735d60ba2cbd

[*Lissi*]

Om 14 åringen min hadde ringt på den måten, hadde han fått beskjed om å komme hjem igjen. Så sant avtalen var at han skulle være med. Hadde han ikke dukket opp hadde jeg enten hentet han, eller bedt foreldrene til vennen han var hos sende han hjem.

[Anonym bruker]

Om 14 åringen min hadde ringt på den måten, hadde han fått beskjed om å komme hjem igjen. Så sant avtalen var at han skulle være med. Hadde han ikke dukket opp hadde jeg enten hentet han, eller bedt foreldrene til vennen han var hos sende han hjem.

 

Det burde vi sikkert gjort ja... Men det tenkte vi i grunn ikke på :/ vi regnet vel i grunnen med at han ville komme..

 

Anonym poster: 4535d268fa4a0d48fc5a735d60ba2cbd

[*Lissi*]

Om 14 åringen min hadde ringt på den måten, hadde han fått beskjed om å komme hjem igjen. Så sant avtalen var at han skulle være med. Hadde han ikke dukket opp hadde jeg enten hentet han, eller bedt foreldrene til vennen han var hos sende han hjem.

 

Det burde vi sikkert gjort ja... Men det tenkte vi i grunn ikke på :/ vi regnet vel i grunnen med at han ville komme..

 

Anonym poster: 4535d268fa4a0d48fc5a735d60ba2cbd

 

Ja, det skjønner jeg. Men, jeg hadde ringt opp igjen etter 30 minutt og gitt klar beskjed.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at en 14-åring ikke nødvendigvis har lyst til å sitte sammen med storfamilien og drikke kaffe i timesvis og hadde ikke forlangt det heller om det var kompiser som ventet.

 

Men om avtalen var at han skulle delta ville jeg forlangt at han satte av ihvertfall en halvtime-time til bestemor og de andre, av respekt og for å vise at han bryr seg om dem. Så fikk han heller gå tilbake til kompisene etterpå.

 

Jeg ville ikke ventet 5 timer før jeg tok kontakt igjen, jeg ville ringt hvert femte minutt til han kom. Nå er min eldste sønn bare 12 år da, og han har aldri trosset meg på denne måten, sier jeg at han skal hjem så kommer han uansett om han vil selv eller ikke. Enn så lenge hører han altså på meg, så får vi se hva vi gjør den dagen han evt slutter med det (forhåpentligvis aldri )

 

Anonym poster: 8eff7299248e321933df70ecb3bbbd8a

[Anonym bruker]

Ja, om det blir en neste gang får vi hente ham. Mye lurere enn det tullet her!

 

Men hva hadde dere gjort i den situasjonen vi er i? Og dere som heller mot konsekvense, hvilke?

 

Anonym poster: 4535d268fa4a0d48fc5a735d60ba2cbd

[Gjest Julia1984]

Å gi han dataforbud i noen dager er vare teit.... Har liksom ingenting md saken å gjøre!!

[Gjest Morn du]

Man velger vel ikke selv, som 14 åring, om man skal være tilstede i familieselskap? Greit hvis det er noe som er avtalt lang tid i forveien, som bursdagsfeiring til en venn eller en fritidsaktivitet, og man ikke har anledning å være der, men er det fordi man ikke har lyst, er det en svært dårlig unnskyldning.

 

Passende straff? Hver gang det skjer, må dere gi uttrykk for at dere er skuffet og inndragelse av noe han liker godt. Pc, tvtid, kutt i lommepenger? Eller rydde etter selskapet?

[Anonym bruker]

Ja, om det blir en neste gang får vi hente ham. Mye lurere enn det tullet her!

 

Men hva hadde dere gjort i den situasjonen vi er i? Og dere som heller mot konsekvense, hvilke?

 

Anonym poster: 4535d268fa4a0d48fc5a735d60ba2cbd

 

Ville tatt en alvorlig prat om det å trosse foreldrene på denne måten. En ting er at han ikke ønsker å være med på et familieselskap, det er på en måte greit at de en periode av tenårene synes slikt er helt gørr, men det er ikke greit å bare la være komme hjem når han har fått streng beskjed om å komme.

 

Jeg ville altså ikke straffet for at han ikke ønsket å være med i selskap, men ville blitt forbannet over at han bare overhørte en direkte ordre fra pappa, det er ikke greit.

 

Jeg ville nok ikke gitt noen konsekvens utover den samtalen, men det har jo noe med at jeg aldri har vært nødt til å straffe guttene mine på den måten. De hører når de blir snakket til.

Hadde jeg opplevd flere ganger at de ikke gjorde det måtte vi blitt enige om en konsekvens.

 

Anonym poster: 8eff7299248e321933df70ecb3bbbd8a

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk det er ganske drøyt at så mange tydeligvis mener at en 14-åring selv kan bestemme om han vil være med i familieselskap eller ikke. Det hadde ikke min 14-åring fått bestemme. Men om han absolutt ikke ville vært med, så hadde han fått lov å være bare en stund, f.eks en time e.l. Men møte opp, det hadde han bare hatt med å gjøre. Vi er en familie, og da følger det faktisk noen "forpliktelser".

 

Konsekvens i dette tilfelle hadde jeg klart gitt ja, all den tid han trosset dere, og bevisst lot være å komme hjem selv om han hadde fått beskjed om det. Hva konsekvensen hadde blitt, avhenger nok litt av interressene til 14-åringen, men inndragning av goder hadde det helt klart blitt.

 

Anonym poster: 517135d818fdd97965cee95225a6334a

[Niccolina]

Ta fra ham mobilen i tre dager f.eks... Om problemet er at han bryter avtaler hadde jeg gitt blaffen i om det ikke hadde noe med saken å gjøre. Staffen SKAL jo svi, og en tenåring som er sta og stadig trasser vil gi blaffen i nye regler som blir satt, og fortsette å bryte dem..

Det er også viktig, synes jeg, å gi klar beskjed om at besteforeldre faktisk skal prioriteres foran kamerater.. OG at løfter ikke brytes uten veldig god grunn!!

Må si at jeg stusser litt på at dere faktisk ikke grep inn og faktisk henter hjem ungen..

[Elsker livet]

Jeg syns absolutt dette burde få en konsekvens. Men hvilken kan jeg ikke hjelpe med, det kommer an på gutten. For noen kan det å redusere lommepenger, for andre å ta bort en gode eller få tidligere innetid i morgen.

[Queen_of_the_road*2_gull]

Skjønner at det er mange ufordeagelige barn og unge ute i samfunnet om foreldre (som noen skriver oppe her) mener 14 åringer skal få bestemme selv..

Noe som heter folkeskikk, og visse ting skal man bare delta i, og det å trosse foreldrene, der er det nulltolleranse!

Hadde tatt en skikkelig alvorsprat med gutten og hadde dradd inn goder som mobil, pc, internett etc. for en del dager, samt at han hadde måttet komme rett hjem etter skolen.

En skal ha respekt for foreldrene sine!

[Iiiiik]

Jeg synes at konsekvenser skal ha logisk sammenheng med forseelsen og aller helst at den skal være forespeilet. Dessuten tenker jeg at det er drøyt å nekte ham noe veldig viktig for et familieselskap. Å inndra mobilen er i hvert fall ikke lurt, da kan dere ikke få tak i ham neste gang han er ute. Å kreve at han kommer rett hjem fra skolen, nekte ham mobil, PC, internett osv for dette? Hva skal man da gjøre hvis man virkelig må håndtere noe alvorlig?

 

Med min tenåring ville dette utløst en alvorlig samtale og understrekelse av at vi var skuffet. Det ville gjort en forskjell for ham, mer enn å fjerne et gode.

 

Og som du allerede har erkjent - det hadde vært lurt å tilkjennegi tidligere at han skulle hjem. Å sitte og vente og bli surere og surere uten å gjøre noe er ikke lurt. En naturlig konsekvens vil kanskje være at dere for en tid fremover sier at han må være hjemme hvis dere har en avtale om noen timer. Siden han ikke kommer seg hjem til avtalt tid, mener jeg?

[Anonym bruker]

Ja, det er lurt! Vi har også tenkt at han på denne måten har brutt vår tillitt. Kan vi ikke ha tillitt til ham er det en del goder som blir borte.. F.eks. å være oppe i helgene etter oss, om vi vil legge oss tidlig. Eller at han ikke kan dra til Oslo med en kamerat neste helg som han gjerne vil. Jeg tenker litt at om han oppfører seg som et barn, blir han behandlet som ett også.

 

Vi er i grunn ikke så sinte på ham. Jeg er mer litt i tvil om hvordan vi skal håndtere dette. Han har aldri trosset noen av oss før. Tenker jo at vi må slå ned på dette umiddelbart, slik at det ikke utvikler seg. Samtidig er det poeng at man må reagere i stil med 'ugjerningen'.

 

Faren heller nok mot mer straff, men ingen av oss er særlig sikre på hvor vi står.

 

Anonym poster: 4535d268fa4a0d48fc5a735d60ba2cbd

[Anonym bruker]

Ja, det er lurt! Vi har også tenkt at han på denne måten har brutt vår tillitt. Kan vi ikke ha tillitt til ham er det en del goder som blir borte.. F.eks. å være oppe i helgene etter oss, om vi vil legge oss tidlig. Eller at han ikke kan dra til Oslo med en kamerat neste helg som han gjerne vil. Jeg tenker litt at om han oppfører seg som et barn, blir han behandlet som ett også.

 

Vi er i grunn ikke så sinte på ham. Jeg er mer litt i tvil om hvordan vi skal håndtere dette. Han har aldri trosset noen av oss før. Tenker jo at vi må slå ned på dette umiddelbart, slik at det ikke utvikler seg. Samtidig er det poeng at man må reagere i stil med 'ugjerningen'.

 

Faren heller nok mot mer straff, men ingen av oss er særlig sikre på hvor vi står.

 

Anonym poster: 4535d268fa4a0d48fc5a735d60ba2cbd

Du sier han skal dra til Oslo neste uke, jeg hadde nektet han det. Så kanskje han lærer til neste gang.

 

Anonym poster: 8853ab704e07e3c12e734b0a0c9dc8df