Når og hvordan skal man egentlig blande seg?

[Anonym bruker]

Leste innlegget nå om hun som så noen riste 2-åringen sin, og det fikk meg til å tenke på en episode jeg selv observerte for litt over en uke siden.

 

Vi var på lekeland, og jeg satt og så på barna mine som klatret oppover en slags skrå klatrevegg i mykt materiale. Altså de kan skli ned igjen dersom de ikke klarer å klatre opp. Så var det en jente der på kanskje 5-6 år som tydeligvis skulle prøve å hoppe ned på rumpen for å skli fort ned, men skled og slo seg. Moren stod rett nedenfor og ropte til jenta hele tiden når hun klatret, men jeg vet ikke hva hun sa siden hun snakket et annet språk. Når jenta hadde kommet ned reagerte jeg med en gang på at hun fortet seg å slå armene om bena og snu ryggen mot moren selv om hun helt tydelig hadde det vondt og gråt. Normalt vil jo barn søke trøst hos foreldrene sine. Så setter moren seg på huk, snur barnet mot seg og regelrett skjeller henne ut, kjempehøyt! Man trengte ikke skjønne ordene for å skjønne at hun fikk kraftig kjeft. Til slutt løfter moren hånden og slår datteren lett over tinningen, roper litt mer og går bort mens barnet reiser seg og hikstende følger etter.

 

Jeg ble rett og slett helt satt ut, og har alltid tenkt at jeg er en av dem som vil gå bort og bry meg dersom jeg ser noe slikt, men det gjorde jeg faktisk ikke. Jeg var ikke sikker på om det var min sak, og enda mindre sikker på hvordan jeg skulle gripe det an, spesielt med tanke på at de ikke snakket norsk. Samtidig fikk jeg helt vondt inni meg og tenker med gru på hva moren kan finne på med barnet hjemme når hun reagerte slik offentlig og jenta var så livredd moren sin

 

Hva tenker dere om slike saker? Når skal man bry seg, og hvordan skal man blande seg? Og hadde dere faktisk turd å gripe inne? Det er jo lett å tenke at man hadde det, men det var ikke så lett likevel når man var oppi situasjonen.

 

Anonym poster: 56c2985c22eb49da0f9df25e51710b1c

[Anonym bruker]

Om jeg var alene kunne jeg godt snakket med moren. Og spurt jenta om navn og adresse når moren var ute av syne. Og meldt til barnevernet.

 

Om jeg var med egne barn, hvilket jeg vanligvis er på lekeland, hadde jeg latt det gå. Fordi jeg ser ting av slik art i byen stadig vekk og jeg nekter å bruke hele fritiden min på det som også er jobben min.

 

Anonym poster: 65cad2baf037d5ecb8e439bbc1279019

[Anonym bruker]

Om jeg var alene kunne jeg godt snakket med moren. Og spurt jenta om navn og adresse når moren var ute av syne. Og meldt til barnevernet.

 

Om jeg var med egne barn, hvilket jeg vanligvis er på lekeland, hadde jeg latt det gå. Fordi jeg ser ting av slik art i byen stadig vekk og jeg nekter å bruke hele fritiden min på det som også er jobben min.

 

Anonym poster: 65cad2baf037d5ecb8e439bbc1279019

 

Jeg var der med egne barn ja. Og om ikke så kunne jeg ikke spurt jenta fordi de gikk. Dette hendte nok på veien ut, altså man må forbi denne veggen når man går, så de gikk etter episoden.

 

HI

 

Anonym poster: 56c2985c22eb49da0f9df25e51710b1c

[Anonym bruker]

Jeg vet ikkhajg hadde gjort, men inntinktet orteller meg t jeg burde bryte inn og snakke til damen.

 

Jeg observertee nlig en mann slå en pike i en forbipasserende bil. Jeg ble helt rystet. Klarte ikke ta bilnummeret, men ringte politiet og tipset dem m den infoen jeg hadde (bilmerke, farge, signalement på mannen og piken etc). Skulle ønske jeg kunne gjort mer.

 

Episoden gjorde meg helt kvalm....

 

Det er forbudt å slå barn i Norge - og jeg tenker at man kan ringe til politiet i slike saker om man ikke vil/tør/klarer å gripe inn sev.

 

Men det er lett å være klok fra sofakroken - jeg ikke hvordan jeg heller ville reagert i situasjonen du var i. Sikkert blitt elt perpleks....

 

Anonym poster: f70688eea51bb5abf9b55996e523d4a6

[Anonym bruker]

 

 

Men det er lett å være klok fra sofakroken - jeg ikke hvordan jeg heller ville reagert i situasjonen du var i. Sikkert blitt elt perpleks....

 

Anonym poster: f70688eea51bb5abf9b55996e523d4a6

 

Ja, det var akkurat det jeg ble. Så satt ut at jeg ikke reagerte skikkelig før det egentlig var litt for sent. Altså, jeg kunne løpt etter dem, fikk jo summet meg til slutt, men der og da ble jeg liksom nesten frosset fast fordi jeg ble så satt ut.

 

HI

 

Anonym poster: 56c2985c22eb49da0f9df25e51710b1c

[Anonym bruker]

Det er forøvrig ikke alle slike episoder som er så voldsomme som de ser ut til. Om barnet ikke ble banket opp, så fikk hun sannsynligvis en passende reaksjon fra sin mor i forhold til den kulturen hun tilhører, og det beste av alt var vel at hun faktisk fikk en reaksjon og ikke ble pedagisk prata ihjel istedenfor. Det viser seg nemlig at barn som får denne en-til-en-kontakten med en autoritet er tryggere barn enn de som vokser opp med foreldre som bare sitter der og later som de ikke ser, eller som trøster og duller med fordi de er redd for represalier fra folk rundt dersom de skulle finne på å snakke litt hardt til drittungen i stedet.

 

Anonym poster: 8271861099cd9c32282db59169c2046e

[Pengetreet]

Det er forøvrig ikke alle slike episoder som er så voldsomme som de ser ut til. Om barnet ikke ble banket opp, så fikk hun sannsynligvis en passende reaksjon fra sin mor i forhold til den kulturen hun tilhører, og det beste av alt var vel at hun faktisk fikk en reaksjon og ikke ble pedagisk prata ihjel istedenfor. Det viser seg nemlig at barn som får denne en-til-en-kontakten med en autoritet er tryggere barn enn de som vokser opp med foreldre som bare sitter der og later som de ikke ser, eller som trøster og duller med fordi de er redd for represalier fra folk rundt dersom de skulle finne på å snakke litt hardt til drittungen i stedet.

 

Anonym poster: 8271861099cd9c32282db59169c2046e

Håper at dette er trolling. Hvis ikke, blir jeg bekymret for om du har barn.

[Anonym bruker]

Det er forøvrig ikke alle slike episoder som er så voldsomme som de ser ut til. Om barnet ikke ble banket opp, så fikk hun sannsynligvis en passende reaksjon fra sin mor i forhold til den kulturen hun tilhører, og det beste av alt var vel at hun faktisk fikk en reaksjon og ikke ble pedagisk prata ihjel istedenfor. Det viser seg nemlig at barn som får denne en-til-en-kontakten med en autoritet er tryggere barn enn de som vokser opp med foreldre som bare sitter der og later som de ikke ser, eller som trøster og duller med fordi de er redd for represalier fra folk rundt dersom de skulle finne på å snakke litt hardt til drittungen i stedet.

 

Anonym poster: 8271861099cd9c32282db59169c2046e

Håper at dette er trolling. Hvis ikke, blir jeg bekymret for om du har barn.

Jeg tror ikke hun troller. Setter det litt på spissen kanskje, men jeg ser poenget hennes.

 

Det kan bli mye dill og dalling og mye prat, hvor barnet enten blitt utrygt - hva menes egentlig?, eller rett og slett utspekulert, fordi alt blir en diskusjon barnet kan lirke dit det vil.

 

Vold er aldri bra, men av og til er det bra med en tydelig og klar reaksjon, så sant den stemmer med resten av bildet og oppdragelsen (det er jo verre om det en dag blir diskusjon, en annen dag å bli oversett, en tredje eksplosjon fra forelder).

Tydelige og forutsigbare grenser. Men om datteren konstant gikk og var redd for moren og neste slag - slett ikke bra!!

 

Anonym poster: 3a7821ffe8ffc49fa8187e847385752e

[Gjest sussie77]

Jeg hadde som deg mest sannsynlig blitt helt satt ut, selv om jeg egentlig hadde hatt lyst til å reagere kraftig. Så skjønner reaksjonen din.

Hele episoden skjedde sikkert fordi dette var en annen kultur og de har en helt annen oppdragelse på barna sine. Men det betyr ikke at det er greit. Vi bor i Norge, og da følger man norske regler og vi slår ikke barna våre,

[Pengetreet]

Jeg er slett ikke uenig i at tydelige voksne og klare grenser er bra. Men i dette tilfellet hadde jenta slått seg. Jeg mener at det er foruroligende at et barn som har slått seg ikke søker trøst hos moren. Og moren gav jo barnet en overhaling i stedet for trøst. Uansett hvor ulydig mitt barn kan være så trøster jeg alltid hvis hun er lei seg eller har slått seg. Man kan fint være tydelig voksen og samtidig ivareta barnas følelser.

[Anonym bruker]

Jeg er slett ikke uenig i at tydelige voksne og klare grenser er bra. Men i dette tilfellet hadde jenta slått seg. Jeg mener at det er foruroligende at et barn som har slått seg ikke søker trøst hos moren. Og moren gav jo barnet en overhaling i stedet for trøst. Uansett hvor ulydig mitt barn kan være så trøster jeg alltid hvis hun er lei seg eller har slått seg. Man kan fint være tydelig voksen og samtidig ivareta barnas følelser.

Ja, det burde absolutt være mulig!

 

Det eneste som kan formilde det hele noe, må jo være hvis de allerde hadde hatt en diskusjon, om at hun skulle kommet med ut før og ikke hørte etter, eller at den veggen bare var for de små og så klatret hun likevel, eller noe annet.. Og at når hun da slår seg blir det litt hennes egen feil..

 

Jeg ville trøstet så klart, prøver bare å se om det KAN ha vært noen formildende faktorer...

 

Anonym poster: 3a7821ffe8ffc49fa8187e847385752e

[Anonym bruker]

Når du ikke forstår hva de sier blir det jo håpløst! Jeg er ekte nordmann og kunne fint funnet på å snakke høyt og strengt til mine barn i samme situasjon om de feks løp opp i den leka selv om jeg hadde sakt at de ikke fikk lov mer. Ikke alle barn som høres ut for å slå seg gjør det heller! Jeg bor sammen med "Wenche Foss" og jeg kan love deg jeg aldri trøster hu før jeg vet med sikkerhet at hun slo seg. Alle mine barn forsøker fiske sympati over myggstikk og jeg vet ikke hva... Kunne fått nok å gjøre om de fikk fortsette på den måten

 

Anonym poster: b0f001a08058a446c4254c015517c098

[Pengetreet]

Jeg er slett ikke uenig i at tydelige voksne og klare grenser er bra. Men i dette tilfellet hadde jenta slått seg. Jeg mener at det er foruroligende at et barn som har slått seg ikke søker trøst hos moren. Og moren gav jo barnet en overhaling i stedet for trøst. Uansett hvor ulydig mitt barn kan være så trøster jeg alltid hvis hun er lei seg eller har slått seg. Man kan fint være tydelig voksen og samtidig ivareta barnas følelser.

Ja, det burde absolutt være mulig!

 

Det eneste som kan formilde det hele noe, må jo være hvis de allerde hadde hatt en diskusjon, om at hun skulle kommet med ut før og ikke hørte etter, eller at den veggen bare var for de små og så klatret hun likevel, eller noe annet.. Og at når hun da slår seg blir det litt hennes egen feil..

 

Jeg ville trøstet så klart, prøver bare å se om det KAN ha vært noen formildende faktorer...

 

Anonym poster: 3a7821ffe8ffc49fa8187e847385752e

Jeg forstår hva du mener Man bør alltid ha i bakhodet at man kan ha feiltolket situasjonen. I mange kulturer - også norske - forsøker man å herde barna og hvor det er et slags ideal å være hardhudet og tøff. Jeg er selv oppdratt slik.

[Anonym bruker]

Er det noen her som vet hvordan asiatere oppdrar barna sine da? Jeg leier hos et par med en gutt på 1,5 år, og jeg hører neste hver dag når de er hjemme at han gråter. Noen ganger høres det ut som han faller, mens noen ganger hører jeg bare at han gråter. Men det har skjedd såpass ofte at jeg reagerer.

Jeg dras mellom å ringe bv eller ikke, men når jeg ikke er 100% sikker syns jeg det er litt ekkelt...

 

Anonym poster: 8e656a8bc02bf78d536e9d999045a80b

[Gjest thricane]

Vet det kanskje er dum snillisme det her, men kan det være moren kjefter fordi de egentlig skulle reise og datteren kanskje ikke hørte etter og klatret opp i stedet?

[Anonym bruker]

Er det noen her som vet hvordan asiatere oppdrar barna sine da? Jeg leier hos et par med en gutt på 1,5 år, og jeg hører neste hver dag når de er hjemme at han gråter. Noen ganger høres det ut som han faller, mens noen ganger hører jeg bare at han gråter. Men det har skjedd såpass ofte at jeg reagerer.

Jeg dras mellom å ringe bv eller ikke, men når jeg ikke er 100% sikker syns jeg det er litt ekkelt...

 

Anonym poster: 8e656a8bc02bf78d536e9d999045a80b

 

Det er det helt umulig å svare på. "Asiater" er alt fra tyrkere til kinesere, de har ikke én felles kultur.

 

At et barn på halvannet gråter høyt minst en gang for dag tenker jeg ikke er unormalt i det hele tatt, egentlig.

 

Anonym poster: 65cad2baf037d5ecb8e439bbc1279019

[Anonym bruker]

Når du ikke forstår hva de sier blir det jo håpløst! Jeg er ekte nordmann og kunne fint funnet på å snakke høyt og strengt til mine barn i samme situasjon om de feks løp opp i den leka selv om jeg hadde sakt at de ikke fikk lov mer. Ikke alle barn som høres ut for å slå seg gjør det heller! Jeg bor sammen med "Wenche Foss" og jeg kan love deg jeg aldri trøster hu før jeg vet med sikkerhet at hun slo seg. Alle mine barn forsøker fiske sympati over myggstikk og jeg vet ikke hva... Kunne fått nok å gjøre om de fikk fortsette på den måten

 

Anonym poster: b0f001a08058a446c4254c015517c098

 

Jenta slo seg, det var det ikke tvil om! Måten hun falt på ville fått meg til å gråte også, det så skikkelig vondt ut. Og uansett om jenta kanskje hadde fått beskjed om å ikke klatre flere ganger så synes jeg det er hårreisende at noen mor kan skjelle ut barnet sitt som tydelig slår seg og gråter så det rister i kroppen på det og i tillegg smekke til det! Er forbløffet over at noen på tråden faktisk later til å synes dette er greit!?! Veggen var for barn i alle aldersgrupper forresten.

 

HI

 

Anonym poster: 56c2985c22eb49da0f9df25e51710b1c

[Anonym bruker]

I tilfelle noen er interessert:

 

http://www.ntnu.no/documents/10458/19133924/wikansiste.pdf

 

Anonym poster: 8271861099cd9c32282db59169c2046e

[Gjest sussie77]

Er det noen her som vet hvordan asiatere oppdrar barna sine da? Jeg leier hos et par med en gutt på 1,5 år, og jeg hører neste hver dag når de er hjemme at han gråter. Noen ganger høres det ut som han faller, mens noen ganger hører jeg bare at han gråter. Men det har skjedd såpass ofte at jeg reagerer.

Jeg dras mellom å ringe bv eller ikke, men når jeg ikke er 100% sikker syns jeg det er litt ekkelt...

 

Anonym poster: 8e656a8bc02bf78d536e9d999045a80b

 

Syntes det høres litt drastisk å ringe barnevernet fordi barnet gråter hver dag. Min yngste gjør også det, og håper ingen ringer barnevernet av den grunn. Kan være mange grunner til at barnet gråter. Blant annet at det har slått seg, er sulten og trøtt eller rett og slett trass. Helt normalt.

[Anonym bruker]

At barnet ikke hver eneste gang søker trøst hos moren er ikke så rart, særlig ikke dersom de vet at det ikke får trøst i hvert eneste lille tilfelle. Selv falt gutten min og slo seg på de utroligste ting og måter en periode, og etter å ha trøstet for både små og store ting i lang tid ble jeg etter hvert mer oppgitt og sa mange ganger bare; Åååh, husk at du mååå være litt forsiktigere vennen!

 

Anonym poster: ebaac67bd40066c47b14e04a976aa3f1

[Anonym bruker]

Det er absolutt ingen tvil om at det er grunnlag for å melde bekymring i situasjonen du beskriver, HI.

 

Det er forbudt ved lov å fike barna sine her i landet, og det er dokumentert å være en skadelig oppdragerpraksis enten man er fra Peshawar eller Toten opprinnelig.

 

Anonym poster: 65cad2baf037d5ecb8e439bbc1279019

[Gjest FinogFjong]

Norsk lov gjelder i Norge uansett hvor du kommer fra, og hvilken kultur du kommer ifra.

Det er likhet for loven, og intet annet enn feighet fra oss alle, å unnskylde vold mot barn med "kultur".

[Iiiiik]

Det er forøvrig ikke alle slike episoder som er så voldsomme som de ser ut til. Om barnet ikke ble banket opp, så fikk hun sannsynligvis en passende reaksjon fra sin mor i forhold til den kulturen hun tilhører, og det beste av alt var vel at hun faktisk fikk en reaksjon og ikke ble pedagisk prata ihjel istedenfor. Det viser seg nemlig at barn som får denne en-til-en-kontakten med en autoritet er tryggere barn enn de som vokser opp med foreldre som bare sitter der og later som de ikke ser, eller som trøster og duller med fordi de er redd for represalier fra folk rundt dersom de skulle finne på å snakke litt hardt til drittungen i stedet.

 

Anonym poster: 8271861099cd9c32282db59169c2046e

 

Er redd du ikke har lest artikkelen godt nok. Det er stor forskjell på autoritær foreldrestil og autoritativ. Den autoritære setter klare regler og straffer brudd på reglene strengt. Barn som vokser opp med slike foreldre er lydige og dyktige, men de er mindre glade, har lavere selvtillit og har lavere sosial kompetanse. Dette gjelder nok i hovedsak i et vestlig samfunn. Les mer her hvis du er interessert http://psychology.about.com/od/developmentalpsychology/a/parenting-style.htm

 

Til HI - jeg tenker at vi som voksne i slike situasjoner bør tydeliggjøre for barnet at vi ser og at mammas reaksjon ikke er OK. Ikke fordi mamma vil ta dette til seg første eller andre eller nødvendigvis søttende gang, men fordi barnet trenger å vite at dette ikke er akseptabelt. Lett å mene fra sofaen at du burde sagt noe, men jeg har laget meg en generell regel om at jeg sier noe i slike situasjoner. Da slipper jeg liksom å vurdere når situasjonen oppstår. Har fått kjeft fra foreldre når jeg har sagt noe "Faen altså, sånne sosialistkjerringer som deg skal bry seg med alt. Skal faen meg si deg jeg, at i Thailand der morra hans kommer fra, der rævpuler de ungene sine og så skal du si at jeg ikke kan gi ham et klaps på kinnet når han ikke hører etter. Det skal du drite langt i å mene noe om, for dette er faen meg min unge. Vær glad jeg ikke slår deg du!"

[Anonym bruker]

Gudane vite hva du egentlig opplevde idag, men jeg vil også bare påpeke at du ikke vet hva som faktisk ble sagt. Russisk og samisk har for eksempel et helt annet tonefall enn norsk, jeg synes det høres ut som om folk som snakker russisk eller samisk til hverandre er sinte og kjefter. Det er jo stort sett ikke tilfelle da.

 

Anonym poster: 98d609b67fa1fe76aa253016244c2ec1

[Gjest Antarctica]

Fører tonefaller til at folk fiker til ungene også, da? HALLOOOO!

 

Ungen fikk kjeft og dask. Mora ropte til henne, og barnet vegra seg for å søke trøst, med god grunn. Hun fikk bare mer kjeft. Man trenger ikke kunne språk for å avlese kroppsspråket hos en femåring!

(Samisk høres forresten ikke ut som utskjelling, jeg hører samisk hver dag og kunne ikke vært mere uenig. Det er mykt og snakkes ofte med lavere stemme enn norsk.)