Adopsjon vs fosterhjem

[Gjest thricane]

Har tenkt mye på dette i det siste. Vi har rom for en til. Jeg er ingen supermamma, helt normal. Solid økonomi og gift snart seks år og har to barn. Minste er fire. Ser hvor ille enkelte barn har det og det skjærer i meg. Som sagt, vi har plass og økonomi. Noen erfaringer? Dette blir jo på sikt, kanskje når yngste har startet på skolen.

[Trimsi]

Jeg tenker med en gang på at dere kan være gode kandidater til fosterhjem Det er et skrikende behov for trygge, erfarne fosterhjem i Norge.

Siden det "nesten ikke" praktiseres adopsjon av norske barn, blir det slik at de fleste barnløse ønsker å adoptere utenlandske barn. Dette fordi barna blir deres fullt og helt og fordi man er redd for tanken om at fosterbarna blir tatt fra en.

 

Dere har jo barn fra før og sitter med fin erfaring og kanskje dere synes det kan være flott å tilby et barn med en trøblete start en trygg og forutsigbar barne og ungdomstid.

 

De jeg kjenner som har hatt/har fosterbarn har disse barna som om de var deres egne og har ikke måttet "gi" de fra seg. Men det er klart at noen barn kan blir tilbakeført til biologiske foreldre. Det er også mange som har noe kontakt med sitt biologiske opphav..

Jeg kjenner også til de som ikke har maktet de utfordringene et barn med spesielle utfordringer har, og gitt opp. Dette har ofte dreid seg om voksne uten egne barn, som kanskje har hatt forventninger om et takknemlig og tilitsfullt barn....

Andre ganger vil familien og barnet "matche" dårlig og det beste for alle parter er om barnet får et nytt hjem. Trist, men av og til er det dessverre realiteten.

 

Barn man adopterer kan ha like mye bagasje og ha like store utfordringer som fosterbarn kan ha.

En annen fordel man har som fosterforelder er at man faktisk får godtgjørelse for utgifter og for å ha muligheten til å være hjemme med barnet.

 

Synes det er flott at dere har tanker om enten det ene eller det andre Lykke til uansett!

[Anonym bruker]

Synes dere skal melde dere som potensielle fosterforeldre jeg, det er så stort behov for det.

 

Dere må gjennom møter, kurs o.l. før dere evt blir godkjent, og dere trenger ikke bestemme dere med en gang, bare få all informasjonen også ta avgjørelsen ut fra det.

 

Har en venninne som er fostermor, gutten kom til henne 14 dager gammel og i år er han konfirmant, han har samvær med sine biologiske foreldre to ganger i året men kaller min venninne for mamma. Han har noe lærevansker på skolen (antagelig siden biologiske mammaen dopet seg under svangerskapet), men er en så herlig gutt. Han kommer alltid til å være hos min venninne og mannen.

 

Anonym poster: f60d6ea037d6f80eb9f052b222c0aceb

[Anonym bruker]

Det kommer litt an på motivasjonen, tenker jeg.

 

Om dere først og fremst ønsker dere et barn til, og av ulike grunner ikke kan eller vil produsere barnet selv, er adopsjon en god løsning. Da vil dere få et barn som er "helt deres" og garantert å bli hos dere. Det er på ingen måte mangel på adoptivforeldre til de barna som kan adopteres til Norge, så det vil være en dårlig løsning om hovedmotivasjonen deres er å hjelpe noen som trenger det.

 

Om motivasjonen er at dere har overskudd og ressurser til at dere ønsker å gjøre noe bra for et barn, er fosterhjem det naturlige valget. Det er skrikende mangel på gode fosterhjem i Norge. Om dere er usikre på om det er noe for dere, er et godt alternativ å melde seg på PRIDE-kurs. Det er både en slags "forhåndsgodkjenning" av fosterforeldre og en bra prosess for dere for å bli sikre på om det er noe som passer for dere. Helt uforpliktende, svært lærerikt. Og det er generelt ønskelig at fosterforeldre ikke har veldig små barn selv, siden fosterbarna ganske ofte behøver å være yngst i familien de kommer til.

 

Anonym poster: 69e952dfa49f405cf02879ddba21af1e

[Gjest thricane]

Tusen takk for svar dere :-) Mye bra innspill. Høres ut som en veldig bra start å melde seg som fosterforeldre og følge kursene de holder der.

[Anonym bruker]

Hvis dere har barn vil jeg råde dere til å tenke dere nøøøøøye om.

 

Min familie tok til seg en liten baby, denne babyen har vokst opp til et farlig og utspekulert barn. Dette barnet holder på å løse opp familien pga enkelte benekter at dette barnet har disse farlige sidene, mens de andre ser hva som skjer. Det er så utrolig synd, men halve søskenflokken ønsker at barnet aldri kom. Skulle ønske det ikke var slik, men det er dette som har skjedd hos oss.

 

Barnet har f.eks mishandlet flere dyr, stukket av med min baby, prøvd å kvalt et lite barn, har satt fyr på huset, forelsket i den ene søsteren noe som gjorde at han banket kjæresten hennes osv osv.

 

Mange romantiserer hele dette å ta til seg et barn. Jeg sier ikke at alle får utfordringer som dette, men man skal tenke seg nøye om og især når man har barn selv!

 

Anonym poster: 1ec97826c38944df786199b67f76b41e

[Anonym bruker]

Hvis dere har barn vil jeg råde dere til å tenke dere nøøøøøye om.

 

Min familie tok til seg en liten baby, denne babyen har vokst opp til et farlig og utspekulert barn. Dette barnet holder på å løse opp familien pga enkelte benekter at dette barnet har disse farlige sidene, mens de andre ser hva som skjer. Det er så utrolig synd, men halve søskenflokken ønsker at barnet aldri kom. Skulle ønske det ikke var slik, men det er dette som har skjedd hos oss.

 

Barnet har f.eks mishandlet flere dyr, stukket av med min baby, prøvd å kvalt et lite barn, har satt fyr på huset, forelsket i den ene søsteren noe som gjorde at han banket kjæresten hennes osv osv.

 

Mange romantiserer hele dette å ta til seg et barn. Jeg sier ikke at alle får utfordringer som dette, men man skal tenke seg nøye om og især når man har barn selv!

 

Anonym poster: 1ec97826c38944df786199b67f76b41e

Men hvis dette barnet at vokst opp hos din familie, siden han/hun har vært det siden h*n var baby så er det strengt tatt noe som har gått feil i oppdragelsen og da er det vel strengt tatt fosterforeldrene sin feil!

 

Anonym poster: 8288d09de9d9a3ff0fc5c230c0ef1be1

[Anonym bruker]

Hvis dere har barn vil jeg råde dere til å tenke dere nøøøøøye om.

 

Min familie tok til seg en liten baby, denne babyen har vokst opp til et farlig og utspekulert barn. Dette barnet holder på å løse opp familien pga enkelte benekter at dette barnet har disse farlige sidene, mens de andre ser hva som skjer. Det er så utrolig synd, men halve søskenflokken ønsker at barnet aldri kom. Skulle ønske det ikke var slik, men det er dette som har skjedd hos oss.

 

Barnet har f.eks mishandlet flere dyr, stukket av med min baby, prøvd å kvalt et lite barn, har satt fyr på huset, forelsket i den ene søsteren noe som gjorde at han banket kjæresten hennes osv osv.

 

Mange romantiserer hele dette å ta til seg et barn. Jeg sier ikke at alle får utfordringer som dette, men man skal tenke seg nøye om og især når man har barn selv!

 

Anonym poster: 1ec97826c38944df786199b67f76b41e

Men hvis dette barnet at vokst opp hos din familie, siden han/hun har vært det siden h*n var baby så er det strengt tatt noe som har gått feil i oppdragelsen og da er det vel strengt tatt fosterforeldrene sin feil!

 

Anonym poster: 8288d09de9d9a3ff0fc5c230c0ef1be1

 

Tenker det samme! En baby er ikke født sånn og slik, de blir sånn av oppveksten de får!

Det er klart de kan ha ting som er genetisk eller rent fysisk disponert (ADHD, bipolar osv), men dette gjør en da ikke "farlig og utspekulert, her må foreldrene (de som tok den til seg) ha feilet i noe vesentlig på veien!

 

Anonym poster: 073718f27505ab151e4d36b7b14226b2

[Gjest thricane]

Hvis dere har barn vil jeg råde dere til å tenke dere nøøøøøye om.

 

Min familie tok til seg en liten baby, denne babyen har vokst opp til et farlig og utspekulert barn. Dette barnet holder på å løse opp familien pga enkelte benekter at dette barnet har disse farlige sidene, mens de andre ser hva som skjer. Det er så utrolig synd, men halve søskenflokken ønsker at barnet aldri kom. Skulle ønske det ikke var slik, men det er dette som har skjedd hos oss.

 

Barnet har f.eks mishandlet flere dyr, stukket av med min baby, prøvd å kvalt et lite barn, har satt fyr på huset, forelsket i den ene søsteren noe som gjorde at han banket kjæresten hennes osv osv.

 

Mange romantiserer hele dette å ta til seg et barn. Jeg sier ikke at alle får utfordringer som dette, men man skal tenke seg nøye om og især når man har barn selv!

 

Anonym poster: 1ec97826c38944df786199b67f76b41e

Jeg ser den, skal tenke oss nøye om. Skulle vi møte på noe slikt så håper jeg vi kan få utbytte av det vi har lært med vår eldste som har et par diagnoser. Vi har allerede god kontakt med bupa og ppt pga dette. Men helt riktig at vi bør ta med i budsjettet at vi kan få barn som har store problemer med både tilknytning, utvikling og utfordringer ellers.

[Trimsi]

Hvis dere har barn vil jeg råde dere til å tenke dere nøøøøøye om.

 

Min familie tok til seg en liten baby, denne babyen har vokst opp til et farlig og utspekulert barn. Dette barnet holder på å løse opp familien pga enkelte benekter at dette barnet har disse farlige sidene, mens de andre ser hva som skjer. Det er så utrolig synd, men halve søskenflokken ønsker at barnet aldri kom. Skulle ønske det ikke var slik, men det er dette som har skjedd hos oss.

 

Barnet har f.eks mishandlet flere dyr, stukket av med min baby, prøvd å kvalt et lite barn, har satt fyr på huset, forelsket i den ene søsteren noe som gjorde at han banket kjæresten hennes osv osv.

 

Mange romantiserer hele dette å ta til seg et barn. Jeg sier ikke at alle får utfordringer som dette, men man skal tenke seg nøye om og især når man har barn selv!

 

Anonym poster: 1ec97826c38944df786199b67f76b41e

Men hvis dette barnet at vokst opp hos din familie, siden han/hun har vært det siden h*n var baby så er det strengt tatt noe som har gått feil i oppdragelsen og da er det vel strengt tatt fosterforeldrene sin feil!

 

Anonym poster: 8288d09de9d9a3ff0fc5c230c0ef1be1

Det er nok sånn at forhold under svangerskap, den aller første tiden som baby og genene kan ha svært mye å si på hvordan barn blir. Dette er realiteter som mange adoptivforeldre og fosterforeldre erfarer.

Det er en rivende utvikling på hva man nå vet om biologi og gener når det gjelder alt fra temperement, empatiutvikling og personlighetsforstyrrelser. Forskere har funnet ut at gener kan slå seg av og på etter omsorgssvikt og tøff spedbarnstid. Påvirkning av rusmidler og mye angst hos den gravide kan føre til skader på en baby. En baby eller et barn som blir forlatt vil med høy sansynlighet utvikle tilknytningsforstyrrelser.

 

Uansett om man velger adopsjon eller ønsker å være fosterfamilie, bør man ha en lav terskel for å søke hjelp hvis det blir behov. Kommunen har som regel dyktige fagpersoner som kan bistå både foreldre og barn. Ta i mot hjelp man kan få av venner og familie, les, lytt og få innspill av andre med lignende erfaringer.