Menn som har vært utbrent og/eller deprimert

[Anonym bruker]

Er det noen som har noen erfaringer å dele her? Min mann gikk på en kraftig smell i vinter etter at det har skurret litt for ham i flere år. Han har lenge slitt med søvnvansker og får medisin for dette og vi tror begge han nok også kan være litt deprimert. Han har vært sykemeldt en stund, først fullt og siden deltid og har god dialog med legen sin. Vi, altså mannen min og jeg, snakker også mye sammen om dette.

 

Så til saken. Jeg har ikke så veldig store problemer med å takle det som har skjedd og støtter mannen min så godt jeg klarer, men det er en endring jeg sliter med å håndtere. Mannen min har alltid hatt stor apetitt på sex og vært ganske amorøs av seg. Han har overrøst meg med komplimenter, vært støttende og engasjert og vist at han forguder meg uansett om jeg har vært slank og veltrent eller 100 kg og høygravid, jeg har i alle årene sammen nok blitt ganske bortskjemt med å bli nærmest tilbedt og følt meg attraktiv. Dette snudde brått for et par måneder siden og han er nå nesten helt likegyldig. Han forklarer at han selv er frustrert over at det er slik og synes det er ekkelt å være så anderledes enn seg selv. Og jeg sliter også med å takle dette og er innom tanken på både det ene og andre (utro, jeg er ikke sexy nok for ham lenger osv) selv om jeg vet at dette overhode ikke er grunner til endringen og mannen min også bekrefter det. Og legen sier at reaksjonen hans er normal. Utro kunne han forresten ikke vært uansett, han er jo aldri noen steder utenom på jobb der jeg kjenner alle kollegaene hans godt (ingen kvinner under 50 år der), eller hjemme.

 

Spørsmål er mer om det vil endre seg tilbake til normalen igjen, og evt når vi kan forvente en endring? Håper noen her har noen erfaringer rundt dette og kan uttale seg.

 

Anonym poster: 9fec2f70243b23114df4298244bb395b

[Anonym bruker]

ingen?

 

Anonym poster: 9fec2f70243b23114df4298244bb395b

[Anonym bruker]

God. dyp. kjærlig. ekstrem forståelse og toldmodighet. kos og personlighet. :-) trygg støtte

 

Anonym poster: 9033deb57c15748c361be55f164630cc

[Ikkesåallerværst]

Det kan jo være em bivirkning av medisiner?

 

Er man deprimert så er man jo også ganske selvsentrert, og det er vanskelig å opparbeide noe engasjement for andre. Det vil jo sannsynligvis bli normalt når han blir frisk, vil jeg tro.

[Anonym bruker]

Min gikk også på "en smell" for noen år siden.

Han som alltid har vært en sexmaskin, hadde plutselig ikke lyst.

Bare la han vite at du er der for han, og når han er klar igjen er du der.

 

 

Anonym poster: 83209a14d87fa00870723ccc1f9bbede

[Anonym bruker]

Mannen min slet med det samme. Det har vært tøffe år for oss begge. Han ville nesten ingenting lengre på det verste. Kunne sovet hele dagen, snakket veldig lite, smilte aldri osv. Han slet veldig med utbrenthet og depresjon.

Vi holdt på å skille oss for jeg fikk rett og slett nok, men klarte aldri helt å skilles. Ville prøve litt til hver gang. Heldigvis fortsatte vi for nå har vi det veldig bra sammen. Han er opplagt, glad, rett og slett som seg selv før depresjonen.

Det hjalp med sykemelding og samtale med psykologen en gang i uken. Han måtte ha 2 psykologer for den første var ikke til noe hjelp.

Det tok tid, men han ble sakte men sikkert bedre.

 

Det er tøft men prøv å gi ham tid, masse kjærlighet og prøv å få ham opp i humøret noen ganger. Håper han får hjelp av psykolog eller andre rådgivning. Anbefaler ikke å bruke medisiner, mannen min brukte medisiner noen år siden og ble faktisk bare verre av å bruke dem.

Ellers kan det kanskje hjelpe med å ha en aktivitet som boksing, karate et eller annet. http://mobil.tv2.no/sporty/loping/derfor-blir-du-lykkelig-av-trening-3427215.html

 

Føler med deg. Håper dere finner ut av dette.

 

 

Anonym poster: 5678f2a16ccd5c7df21ab07580bda1e4