Hvor mye hjelp får dere av besteforeldre?

[Anonym bruker]

Jeg synes vi får så lite hjelp i forhold til "alle andre", men kanskje jeg har et urealistisk forhold til det?

 

Vi har ett sett besteforeldre som bor ca en halvtimes kjøretur unna. Vi ser dem nesten aldri, og det er vi som må ta initiativ for å møtes. Når de først er sammen med ungene er de veldig med, og gir alt for ungene. Dette tror jeg sliter dem ut slik at de ikke orker så ofte. Vi ber om hjelp innimellom, og det er ofte vanskelig og passer ikke.

 

Det andre settet med besteforeldre bor på en annen kant av landet, men vi ser dem relativt ofte for det (vi er der ca 3 ganger i året og de kommer på besøk tilsvarende eller litt mer). Men de deltar liksom ikke med ungene når vi møtes! Vi blir aldri tilbudt å sove litt lenger en dag, noe vi virkelig trenger. Og vi må be om hjelp om vi skal få det. Sjelden nei fra den kanten, men jeg liker ikke å be om hjelp.

 

Vil gjerne høre litt om hva slags hjelp dere andre får, og om dere må be om det selv eller om tilbudene kommer

 

Anonym poster: d15955eb24267e22817d918641f01e86

[Jettanicole]

Vi får hjelp hvis vi ønsker eller trenger barnefri. Er alltids en av dem som gjerne vil ha barna våre. De er også flinke å hjelper til, men er ikke bare bare for de heller i og med at de har andre barnebarn også.

[Gjest Julia1984]

Jeg ønsker å være mest med barna mine selv. Trenger ikke hjelp i hverdagen, vi er flinke til å organisere og planlegge. De tilbyr å sitte barnevakt i ny og ne slik at vi kommer oss på kino eller en middag ute osv.

 

Men er ikke avhengig av hjelp for at dagene skal gå rundt!!

[Anonym bruker]

vi får lite hjelp. barna sover hos min mor 3 ganger i året. det er alt. ser barna noe men lite intresert i de.

dere må jo bare be om hjelp om dere trenger det.

vi gjorde det i flere år. men fikk ikke hjelp.

andre besteforeldrene ser vi ikke.

 

Anonym poster: a4a259c5ea02cab881055215b7f73baf

[Anonym bruker]

Nå trenger vi ikke hjelp med henting eller andre gjøremål. Er man avhengig av hjelp for å få hverdagen til å henge sammen er det bare trist!! Men besteforeldre tilbyr seg å komme for å være sammen med barna, legge de, lese etc. Av og til stikker vi ut, andre ganger er vi hjemme.

 

Synes det er trist med folk dom må ha hjelp eller barnevakt hver uke.

 

Anonym poster: 6331830b7f88bac08c7f3e588bea52eb

[Anonym bruker]

Vi har det omtrent helt likt som dere: ett sett besteforeldre en times kjøretur unna og ett sett besteforeldre på en annen kant av landet.

 

Får ikke noe hjelp av noen av dem i hverdagen, og det er alltid vi som må besøke dem (begge sider).

 

Jeg synes egentlig det er helt greit jeg da! Hadde ingen forventninger om hjelp før jeg fikk barn. Alle besteforeldrene bryr seg veldig om ungene og viser det når vi er sammen, men det praktiske ordner vi selv. Jeg er superhappy med at de er så glad i ungene, hadde ikke forventet masse hjelp, jeg ordner med mine egne unger selv.

 

Anonym poster: d908c3c9e4ba3bb178356ced19ebec90

[Anonym bruker]

Vi har begge sett besteforeldre i nærheten, 5 og 10 min unna med bil.

Vi kan få hjelp av begge sett når vi har behov, og det hender besteforeldrene vil ha besøk av barnebarna uten av vi foreldrene skal noe.

Nå er det sjelden vi ber om barnevakt, vi er begge over 40 og har ikke det store behovet for å farte ute på byen som vi hadde før med kull nr 1, men vi vet at det aldri ville vært noe problem.

 

 

Anonym poster: ec4d5d13d616e48529525ba8e76adeaf

[mamma_bergen]

Jeg får myyye hjelp av mine foreldre

 

Jeg er avhengig av det for å klare studiene da jeg har praksiser som gjør at jeg begynner før sfo åpner og jeg har senvakter..Så hadde det ikke vært for de hadde jeg ikke kunne studert

[Anonym bruker]

Ser bare hvordan mine foreldre er mot min bror sitt barn. De bor ca 4 timer unna så det begrenser noe. I påska var vi alle hjemme og da tok moren min nevøen min noen morgener slik at foreldrene kunne sove litt. Vi var på fest en kveld og da passet bestemora ungen om natta og morgen etter.

 

 

 

Anonym poster: 00298e4acdae2af70992573ea1e3a596

[Anonym bruker]

Vi får masse hjelp! Men nå er det første barnebarnet på begge sider da, så det kan ha noe med saken å gjøre.

 

Mine foreldre og da spesielt min mor (de er skilt) er fantastiske. Hjelper med både barnepass, husvask og matlaging. Bor en halvtime unna, og er her relativt ofte. Det er også åpent hus hjemme hos henne hvis vi skulle trenge hjelp og avlastning, også over natten. Hun jobber turnus, så hun har en del friperioder og noe fri på dagtid.

 

Hans foreldre stiller opp så godt de kan, men de er litt eldre og vet kanskje ikke helt nøyaktig hva vi trenger hjelp med alltid, så det hender hjelpen kommer på feil område, hehe... Men er selvfølgelig takknemlige uansett, det viser jo bare at de bryr seg. De bor også en halvtimes kjøring unna.

Føler vi er heldige som har så mange, og vi trenger ikke engang å spørre...

 

Anonym poster: af9284c50c9683c119d1e5135aa6a920

[beibilykke]

Vi får hjelp i den forstand med barnevakt, henting i bhg om vi trenger det etc. Men det er alltid vi som ber om det. Jeg syns ikke det er ubehagelig å spørre. Vi er en nær famile på begge sider og foreldrene våre bor kun 10 min unna med bil. Men som sagt. Det er vi som tar initiativet. De tar med batnebarn på hytta en helg, passer om sommeren når vi må jobbe (studrnter) passer når vi blir invitert på fest, og om vi trenger en dag for oss selv føler oss veldig heldig!!

[Gjest Antarctica]

Kanskje du skal prøve å bygge opp et nettverk der du bor, HI, som kan være dine barns "faste" voksne?

[mamma_bergen]

Nå trenger vi ikke hjelp med henting eller andre gjøremål. Er man avhengig av hjelp for å få hverdagen til å henge sammen er det bare trist!! Men besteforeldre tilbyr seg å komme for å være sammen med barna, legge de, lese etc. Av og til stikker vi ut, andre ganger er vi hjemme.

 

Synes det er trist med folk dom må ha hjelp eller barnevakt hver uke.

 

Anonym poster: 6331830b7f88bac08c7f3e588bea52eb

 

Hvorfor er det trist?

[Anonym bruker]

Jg føler og at vi får lite hjelp i forhold til andre. Vet om barn som blir hentet av besteforeldrene 1-3ganger i uka i barnehagen, og overnattinger ofte, har vennepar som har barnevakt hver andre helg osv og får mye hjelp i hverdagen.. Jeg er nok litt rar og litt for stolt (dum?) til å innrømme at vi er slitne og trenger hjelp. Mamma bor 30min unna, og hjelper til med å sitte barnevakt kanskje 1 gang annenhver måned. Da et par timer på kvelden. Kun når vi må pga møter og turnus som ikke klaffer. Aldri for å slappe av. Hun leker mye med barna når vi er på besøk, men tar aldri intiativ selv, men det er mer slik hun er, hun vil ikke være til bry.. Svigerforeldrene mine bor 8timer unna, de ser vi like ofte som dere, og vi er der ofte lenge om gangen. Da får vi hjelp uoppfordret til bleieskift og mating. Da får vi mye hjelp, men de tar de sjeldent om morgnene, men vi spør heller aldri. Jeg tror man rett å slett må bli flinkere til å spørre.. Mine vil jo ikke tråkke over en grense, eller for eksempel komme inn på rommet for å si at de kan ta de, eller hente klær osv, så det må nesten avtales på forhånd. Vi får jo egentlig mye hjelp når vi er der, men ikke i hverdagslivet, men det er ikke mulig. Beklager null avsnitt, men jeg får ikke lagd det.

 

Anonym poster: edaf3a07731996ebf50774e1c8277a23

[Anonym bruker]

Vi har bare min mor og hannes far og dem bor i en annen del av landet! Resten av vår familie er døde :-( så vi har faktiskt ikke hjelp av noen :-( synes det er slitsomt i blandt,men det må da gå... :-)

 

Anonym poster: e6c17fdeb3b4a23464af9044625993ae

[3 små skatter]

Er på et kort besøk en gang i uka, men ellers trenger jeg ikke noe hjelp i hverdagen. Gutten min er 8 mnd...tenkte jeg skulle be om lørdagspass når han begynner å sitte og krabbe selv. Blir slitsomt for moren min å bære på han hele dagen ellers.

[Anonym bruker]

Hi her...

Mulig jeg var uklar på hva slags hjelp vi forventer... Hjelp til å klare hverdagen er på et helt annet nivå enn det vi ønsker oss. Per nå har vi barnevakt en kveld ca hver annen mnd, om vi ber om det. Hjelp i hverdagen forventer vi jo ikke når besteforeldrene ikke er i nabolaget!

 

Vi hadde bare trengt litt hjelp innimellom til å komme oss litt, og ser at alle andre rundt oss har muligheter til avbrekk både her og der. Snakker ikke om å ta ungene en langhelg liksom, men om vi kunne få sove ut litt en gang i blant, eller kunne gå en tur alene innimellom, så hadde det hjulpet veldig... Vi også ønsker jo å være sammen med barna våre, men med snart tre små barn så blir det jo slitsomt, og alle trenger vel litt alenetid innimellom, ikke minst for parforholdet sin skyld?

 

Anonym poster: d15955eb24267e22817d918641f01e86

[Gjest Antarctica]

Nå trenger vi ikke hjelp med henting eller andre gjøremål. Er man avhengig av hjelp for å få hverdagen til å henge sammen er det bare trist!! Men besteforeldre tilbyr seg å komme for å være sammen med barna, legge de, lese etc. Av og til stikker vi ut, andre ganger er vi hjemme.

 

Synes det er trist med folk dom må ha hjelp eller barnevakt hver uke.

 

Anonym poster: 6331830b7f88bac08c7f3e588bea52eb

 

Hvorfor er det trist?

 

Det er trist fordi Moderskap er hellig, og fordi man ikke skal ønske seg noe som helst annet enn å være sammen med barna. Selv det å forlate dem mens man jobber for å forsørge dem er på grensen av overgrep.

[Diddels]

Her bor morfar i nabohuset og besteforeldrene ca. en time unna. Vi ser dem i hvert fall hver helg, og har vi ikke hatt tid til å kontakte dem på et par dager ringer de eller kommer/inviterer til besøk.

 

Sønnen min besøker morfar minst en gang om dagen, og de gjør mye koselig. Dette på tross av at pappa har svært dårlig helse. Besøkene fra sønnen min gjør hverdagene hans mer innholdsrik.

 

Da jeg selv var barn var jeg hos det paret besteforeldre som levde minst en gang i uken, nesten helt til min farmor døde ung.

 

Jeg syntes besteforeldre er kjempeviktig, og øvrig familie også som vi møter minst en gang i mnd.

[Anonym bruker]

Har et par som bor på andre siden av landet og der er vi 3-5 ganger i året, men det er enveiskjøring, vi tar initiativ mens ikke de. Men selv om det så er de veldig glad i barnebarnet og koser seg veldig når vi er på besøk og liker å skjemme bort med gaver ol. og vil ikke ta fra hverken de eller barnet og bli kjent med hverandre.

Det andre settet med besteforeldre bor ca 1 times kjøring herifra og de ser vi oftere, vi er på besøk og de kommer på besøk. men det er lite lek og kos på den siden, 5 min her og 5 min der. Farmor er i tillegg barnehagetante og er veldig glad i barn, men det speiler ikke over til barnebarnet.

 

Jeg savner å ha noen som vil låne henne, og/eller passe henne en dag eller tre så jeg kan få gjort unna ting som må gjøres her hjemme som blir vanskelig om jeg må passe på henne også.

Jeg har ingen her som jeg kjenner/stoler godt nok på til å spørre om de vil passe henne noen timer ol. ting her må pusses, males, snekres osv og med henne som styrer rundt (hun er 14mnd) er det vanskelig å få gjort slike ting, så føler vi alltid er halvveis i ting. Men jeg har aldri forventet at besteforeldre skulle ta ansvar for å passe og ordne med jenta mi, men hadde vært kjekt med litt mer entusiasme (i hvertfall fra den ene kanten).

 

Anonym poster: 2ace6ea71fd3411e53a6beb5f38981ed

[mamma_bergen]

Nå trenger vi ikke hjelp med henting eller andre gjøremål. Er man avhengig av hjelp for å få hverdagen til å henge sammen er det bare trist!! Men besteforeldre tilbyr seg å komme for å være sammen med barna, legge de, lese etc. Av og til stikker vi ut, andre ganger er vi hjemme.

 

Synes det er trist med folk dom må ha hjelp eller barnevakt hver uke.

 

Anonym poster: 6331830b7f88bac08c7f3e588bea52eb

 

Hvorfor er det trist?

 

Det er trist fordi Moderskap er hellig, og fordi man ikke skal ønske seg noe som helst annet enn å være sammen med barna. Selv det å forlate dem mens man jobber for å forsørge dem er på grensen av overgrep.

 

Ok,ser den. Da bør jo jeg sporenstreks overlate datteren til mer egnede personer!

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Ingen hjelp

[Gjest Sekretøsa]

Når svigers er her eller vi der, så overlater vi ansvaret til dem. Fordi de ønsker det, og vi kan gjøre ting uten barna. Ser de kanskje et par tre ganger i året. Mamma sitter barnevakt hvis vi trenger det, noe som er sjeldent. Hun jobber fullt og rekker ikke hente i barnehagen, så hvis det er nødvendig bruker vi min bestemor. Det har vel skjedd 4 ganger på 3 år.

[Young&coolmama;)]

Synes folk klager for mye hehe. Vi har kun min mamma som kan passe (hun er i full jobb), og evt min 16 år gamle lillesøster. Min far er fraværende og egoisisk, hans far snakker vi ikke med og moren hans er alkoholiker og har ms.....Ellers har vi heller ingen familie eller venner som har lyst til å passe unger da de selv foretrekker bylivet (har ikke barn selv). I tillegg har vi selv fulle jobber, diiiiger hund, katt og flere dyr. Med andre ord er det kun vi selv som har ansvaret. Men sånn er livet for oss, har jo påtatt oss ansvaret og visst vi ville bli alene om alt. Kunne ikke hatt det bedre, finner på ting med barn og dyr hehe. Blir jo lite tid til kjærlghetsutflukter med bare han og meg osv, men pleier forholdet og kjærligheten i hverdagen sammen<3

[Anonym bruker]

Vi har aldri opplevd at noen besteforeldre tar ungene for at vi skal få sove ekstra, men de har passet noen ganger hvis vi skulle noe spessielt. Det skjer kansje 2-3 ganger i året. Selv når mine svigerforeldre bor hos oss i mange uker sammenhengende om sommeren er det en selvfølge at vi står opp med ungene hver morgen, legger dem hver kveld og alt annet av "arbeid".

 

Anonym poster: cd5aed78baafaee49fdd091c563d79fc