Anonym bruker Skrevet 4. april 2013 #1 Skrevet 4. april 2013 Faren til han Jakob er jo helt nazi. Greit nok at ungene skal bli gode, men de skal jo like det de holder på med også. Denne gutten er kun 11 år. Han sa " Så lenge pappa er fornøyd, er jeg det og" Fikk helt vondt jeg. Anonym poster: ff3ee4d77a903317ca9925531c3c6e33
Anonym bruker Skrevet 4. april 2013 #2 Skrevet 4. april 2013 Det er desverre slike foreldre som gjør at barn med potensiale innenfor sin idrett gir seg altfor tidlig. Når målet er å gjøre foreldrene fornøyde, så blir gleden med idretten borte. Anonym poster: bfc68d8974c368bd4f71582b24fd0fb8
Anonym bruker Skrevet 4. april 2013 #3 Skrevet 4. april 2013 Så blir de 20år, verdensmester og takker pappa for støtten og motivasjonen gjennom alle år. Det er ikke bare dumt å presse barna sine til å bli så gode som mulig, spesielt ikke når de har særegne og medfødte talenter. Anonym poster: 2a5f7cd561db4126420dfdadde087783
Anonym bruker Skrevet 4. april 2013 #4 Skrevet 4. april 2013 Joda. Litt pushing, men som 11 åring bør det være lystbetont. Foreldrene til Brage (med sykkelen) var utrolig bevisst på nettop dette. De virket veldig ok. Anonym poster: 9cbb9d766f255d1adb7c46d99f96d6e3
Anonym bruker Skrevet 4. april 2013 #5 Skrevet 4. april 2013 Gjenstår å se hvem du hører om om noen år da! Man blir som regel ikke verdensmester av å starte med noe på alvor når man er 16år... Jeg syns kineserne er galne som tvinger 3 åringer til å øve på instrumenter flere timer om dagen, men syns vi i Norge er for ekstrem andre veien. Barn skal ikke pushes til noe, og man er barn omtrent til man flytter ut.... Anonym poster: 2a5f7cd561db4126420dfdadde087783
Anonym bruker Skrevet 4. april 2013 #6 Skrevet 4. april 2013 Slike foreldre som pusher for mye ødlegger ofte desverre mye for barna sine og de andre barna som er på samme trening. Jeg har en søster som gav seg i en sport, pga andres foreldre som pushet og stresset ungene for mye under hver trening. Hun likte sporten og var god, men pga foreldrene misten hun all lysten til å fortsette. Etter noen år starten hun i ny idrett, her var det ingen foreldre som pushet på sidelinjen. (De få som prøvde seg ble bedt om å holde seg unna, de var veldig bevist på dette.) Hun ble morgensdagens idrettshelt, ikke bare henne men veldig mange av de som trente der. Foreldre var alltid med å støtte, men på trening holdt de seg unna. Kjøre, bringe, styre, heie på kamper osv var de gode på. Jeg tror at ungene kommer lengst når de gjør dette for egen glede, ikke for å glede andre. Da mangler de den ekstra motivasjonen til å komme på topp. Jeg har selv barn jeg heier og støtter på fra side linjen, men de skal jeg ikke pushe. Ønsker de å satse så skal jeg støtte de så mye jeg kan, men på deres premiss. Har noen søskenbarn som nå er på topp i sin idrettsgren, foreldrene gjør som mine foreldre. De støtter ungene i det de ønsker, men pushe gjør de ikke. Moren er tidligere toppidrettsutøver nasjonalt og internasjonalt i samme sport, så hun har mye erfaring å komme med om ungene ønsker det. Men hun også mener at ungene må få ta valgene selv, foreldrene skal ikke presse de til dette. Anonym poster: ee102761e3d1d2586de03f14d7aa692d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå