Hjelp, abort eller ikke? Veldig vanskelig dette

[Anonym bruker]

Jeg er i 30 åra, han i 40 åra, altså godt voksen, samboere der vi begge har barn men ingen felles, hadde mer eller mindre bestemt oss for at vi hadde nok barn allerede da vi ble sammen. Jeg driver eget firma og er fortsatt i oppstarten og er 100% avhengig av å være tilstede for å få dette til å gå. Dette innebærer også endel fysiske belastninger som ikke egner seg som gravid eller med småbarn. Samboeren min hjelper gjerne til, men har ikke mulighet siden han jobber veldig mye borte.

Eneste mulighet for at dette skulle gå er at han tar permisjon fra jobben (men det kommer til å koste..), at vi leier inn arbeidskraft (kommer også til å koste alt for mye..) eller at jeg gjør så godt jeg kan med de forutsetningene jeg har som gravid, eller abort da.

Han har ikke sagt mye enda, vi har nettopp funnet det ut, men han har allerede barn med 2 forskjellige og jeg vet han synes han er for gammel.

Jeg er ikke mot et barn til egentlig, men ser at det blir kjempevanskelig å løste det rent praktisk. Tenker på folk vil si også, herregud..gå å bli gravid når man nettopp har startet noe slikt.. uten at det skal få avgjøre noe.

Dere som ikke har vært sikre på om abort var det riktige valget, men likevell gjennomført aborten, har dere angret i ettertid? Jeg er redd for at dette kan bli begynnelse på slutten for oss, tenker veldig dramatisk i disse dager..

Noen med gode råd?

 

 

Anonym poster: 52dd8c168ad30f948231044594bd2fdc

[Gjest Sekretøsa]

Man angrer ikke på de barna man får. Dette må du føle på selv altså, men jeg tenker at om dere vil så får dere det til:)

[Anonym bruker]

synes at det å få et barn er mye viktigere grunner enn de grunnene du nevner for å eventuelt ta abort. Dere er (antagelig) begge ressurssterke mennesker som har all mulighet til å ta vare på dette barnet. Dere vil uansett ikke angre på et barn dere har fått. Når mennesker som er i en slik situasjon som dere blir gravide, så synes jeg det hadde vært uaktuelt med en abort. Lykke til med valget!

 

Anonym poster: f06240fba934ec71e59aba1ca45db38f

[Anonym bruker]

Jeg mener også at i denne situasjonen hadde abort vært helt uaktuelt. Man kan ikke velge bort barnet pga yrke, ihvertfall ikke så etablert som dere er.

Men valget er deres, men tenk deg godt om før du tar valget. Dere kommer ikke til å angre på barnet hvis dere beholder. Tar du abort KAN du angre.

 

Anonym poster: 8aa109b3f325cce0defba77845b2deb6

[Anonym bruker]

Jeg kan ingenting om rettigheter for selvstendig næringsdrivende, så kan være dette er helt uaktuelt.

Men...Kan du ansette noen i deltidsstilling? F.eks en student? Så får du sykemelding de prosentene den personen må jobbe (tunge løft osv)? Og permisjonen din tar du ut gradert? Aner ikke om dette var til noe hjelp, men håper det ordner seg for dere

 

Anonym poster: ee2774617ca89e04140f0fbf00404c1c

[Jettanicole]

Dette er helt klart ditt valg

[Superdolly]

Jeg synes du skal prøve å tenke lenger fram enn de nærmeste 9 månedene. Lenger enn svangerskap og lenger enn permisjonen. For eksempel ti år fram i tid, eller femten. Hvor ser du deg selv og samboeren om ti-femten år? Med eller uten dette barnet? Hva tror du at du vil angre mest på? Svangerskap og fødsel er tross alt en kort periode i livet. Etterpå har du femten, tjue år foran deg med å følge opp og oppdra et barn. Snakk med samboeren din. Han MÅ åpne opp og si hva han tenker og føler også. Ikke bare stenge igjen og la deg anta og tro og føle at han tenker slik og sånn. Hva vi her inne mener og synes om abort eller ikke er egentlig irrelevant for dette er deres valg, hans og ditt, og til syvende og sist aller mest ditt.

[Anonym bruker]

Jeg kunne ikke levd med å ta abort.

 

Da mitt fjerde barn plutselig meldte sin ankomst, helt uten å være bestilt, ble jeg helt satt ut. Jeg var ferdig med å produsere barn og hadde planene for fremtiden klare, og det passet dårlig med en baby. Men abort var likevel aldri noe alternativ, vi måtte bare tilpasse oss dette barnet som bestemte seg for å komme til oss.

 

Det har gått veldig bra, selv om vi har måttet gjøre en del forandringer. Det fungerte overhodet ikke med den jobben jeg hadde og vi har tapt mye penger på å få henne, men hun er jo bare herlig og det er umulig å angre på at vi fikk henne. Hun har akkurat fylt fire år og er i en veldig dramatisk og trassig fase, helt til å spise opp. I går EEEEELSKET hun å kose med pappa i det ene øyeblikket og HAAAAAATET å legge seg i det neste

 

Jeg snakket en del med mamma, hun tok abort en gang fordi det passet dårlig å få et barn og har aldri kommet over det. Hun fikk barn etter den aborten faktisk, men vil alltid føle at hun mangler et barn.

 

Jeg vet at om jeg hadde tatt abort ville jeg aldri sluttet å tenke på det, og mannen var helt enig, vi kunne ikke ta det bort, det var overhodet ikke noe alternativ.

 

Men hva som er riktig for dere må jo dere selv føle på, men tenk deg godt om. Jeg tror aldri man angrer på å faktisk få barnet, men en abort kan du fort angre på at du har tatt.

 

Anonym poster: 95750e0658f0d7a9eae196ff077b7896

[Anonym bruker]

Mulig å sette utviklingen av firma på vent??? for å gjenoppta etter graviditet? Familiemedlemmer som har kapasitet til å passe baby i permisjonstiden slik at du kan ta gradert uttak av foreldrepermisjon... litt hjemme med baby og litt på jobb??? dagmamma til baby??? Det er sikkert veldig vanskelig å få det til å fungere godt i praksis...

Jeg har aldri tatt abort, men jeg er ganske sikker på at jeg ville tenkt en del på barnet jeg valgte vekk... tror mange sliter med det... Men om du velger å ta abort tror jeg det er veldig viktig at du er HELT sikker på at det er det riktige for deg, hvis ikke tror jeg du kommer til å angre. Vurdere sterilisering? Lykke til med valget

 

Anonym poster: 9eb5cf123bd3587a26e3da4fa20ed2ed

[Anonym bruker]

Du nevner kun praktiske grunner i fht jobb, ingen følelsesmessige grunner/ bekymringer, praktiske i fht familie, kapasitet/energi/evne til å ta vare på et barn, økonomi, og LYSTEN på et barn.

 

Er det kun i fht jobben slik du skriver ville jeg absolutt beholdt barnet.

 

Jeg ville aldri gjennomført en abort uten å være 100 % sikker. Selv har jeg tatt en kirurgisk abort oh gikk mange, mange runder med meg selv og samboer om dette. Av flere grunner var det det riktige valget for oss, men jeg hadde ikke gjort det på bakgrunn av den informasjon du har gitt her.

 

Uansett er dette noe du må finne ut av sammen med mannen din.

 

Lykke til:)

 

Anonym poster: 198f5c16e29f023a08fcd9875e940d3c

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg ble uventet gravid for fire måneder siden, og lurte veldig på det samme. Jeg kontaktet Amathea, som er en gratis rådgivningstjeneste for uplanlagte svangerskap. (Det er ikke noe religiøst "alternativ til abort", de skal bare hjelpe deg å komme til det valget som er riktig for DEG.) Jeg fikk hjelp av en hyggelig dame som hadde psykologutdannelse, sykepleier og hadde jobbet på gynekologisk poliklinikk. Kanskje de kan hjelpe deg?

 

I min situasjon, kom jeg så langt at jeg var til legeundersøkelse på sykehuset og fikk time til abort. Men greide ikke gjennomføre. I dag kjenner jeg at jeg er veldig fornøyd med det valget, jeg er 22 uker på vei og gleder meg til lillejenta kommer!

 

Lykke til med valget ditt!

[Anonym bruker]

Jeg ble uventet gravid for fire måneder siden, og lurte veldig på det samme. Jeg kontaktet Amathea, som er en gratis rådgivningstjeneste for uplanlagte svangerskap. (Det er ikke noe religiøst "alternativ til abort", de skal bare hjelpe deg å komme til det valget som er riktig for DEG.) Jeg fikk hjelp av en hyggelig dame som hadde psykologutdannelse, sykepleier og hadde jobbet på gynekologisk poliklinikk. Kanskje de kan hjelpe deg?

 

I min situasjon, kom jeg så langt at jeg var til legeundersøkelse på sykehuset og fikk time til abort. Men greide ikke gjennomføre. I dag kjenner jeg at jeg er veldig fornøyd med det valget, jeg er 22 uker på vei og gleder meg til lillejenta kommer!

 

Lykke til med valget ditt!

Mulig jeg er bak mål, ,men jobber ikke Amathea først og fremst med unge kvinner? Vet ikke om jeg som er så gammel får komme dit..?

 

Anonym poster: 52dd8c168ad30f948231044594bd2fdc

[Anonym bruker]

Man angrer ikke på noe man får.En abort er det mulig du kommer til å angre på og da er det for sent...

 

 

Anonym poster: aa15fa9bbf4671cddce06390fd15bfe0

[Anonym bruker]

Takk for at dere har tatt dere tid til å svare. Det er desverre sånn at det ikke er mulig å sette ting på vent, jeg har forpliktet meg til kommunen vi bor i å videreutvikle dette og har fått økonomisk støtte til dette. Så det er uaktuelt. Men samboeren min tjener godt så å leie inn folk i de travleste periodene kunne kanskje gått an.

Jeg har absolutt ikke noe imot et barn til, men akkurat nå ser jeg mest bakdelene med det må jeg innrømme. Trenger å få snakket med samboeren om dette men han er borte på jobb selvfølgelig og 12 timers tidsforskjell..

Ellers så tenker jeg at jeg i teorien blir alene med barna i de periodene han er borte, alenemor uten å være det på ordentlig. Vet alt om å ha ansvaret alene da barnefaren til mine nesten er helt ute av bildet. Har også hørt om så mange mine dine våre familier som går i oppløsning. Vi har ganske forskjellig mening om barneoppdragelse, det går helt fint nå, begge respektere den andres syn og tilpasser oss men med et fellesbarn ser jeg for meg at det blir vanskeligere.

Jaja, får snakke med han i kveld, spent på hva han har å si. Jeg er i utgangspunktet abortmotstander og jeg har allerede vært å titta på forum trimester 1...

 

Anonym poster: 52dd8c168ad30f948231044594bd2fdc

[Tauriel]

Jeg ble uventet gravid for fire måneder siden, og lurte veldig på det samme. Jeg kontaktet Amathea, som er en gratis rådgivningstjeneste for uplanlagte svangerskap. (Det er ikke noe religiøst "alternativ til abort", de skal bare hjelpe deg å komme til det valget som er riktig for DEG.) Jeg fikk hjelp av en hyggelig dame som hadde psykologutdannelse, sykepleier og hadde jobbet på gynekologisk poliklinikk. Kanskje de kan hjelpe deg?

 

I min situasjon, kom jeg så langt at jeg var til legeundersøkelse på sykehuset og fikk time til abort. Men greide ikke gjennomføre. I dag kjenner jeg at jeg er veldig fornøyd med det valget, jeg er 22 uker på vei og gleder meg til lillejenta kommer!

 

Lykke til med valget ditt!

Mulig jeg er bak mål, ,men jobber ikke Amathea først og fremst med unge kvinner? Vet ikke om jeg som er så gammel får komme dit..?

 

Anonym poster: 52dd8c168ad30f948231044594bd2fdc

 

Amathea er for alle gravide par og enslige