hvordan kan man bli deprimert av ingenting?

[Anonym bruker]

Kjenner ei som er sykemeldt og har vært det lenge, i flere omganger. Hun går til psykolog, og får medisiner. Men hun vet ikke hvorfor det er sånn, og mener noen bare har anlegg for det

Jeg klarer ikke å være der for henne når jeg ikke forstår hvorfor det er sånn. Hun har mann, barn, hus, jobb, god økonomi osv osv. J

 

Er det sånn at noen bare blir det?

 

Anonym poster: 5f2eee591aaae255af09c9cf3dfcce3f

[Gjest sussie77]

Ja noen kan bare bli det uten at det er en grunn. Husk at depresjon er en sykdom. Og det kan være flere grunner til at man får det.

Syntes at du skal være der for henne selv om du ikke skjønner hvorfor hun er deprimert., Hun er faktisk syk.

Endret 4. april 2013 av sussie77

[Anonym bruker]

Kan hende hun har opplevd et traume fra barndommen av som sitter så dypt og hardt i. Selvom dere er venner så er det ikke sikkert at hun er komfortabel med å snakke om akkurat det.

Bra at hun får hjelp. Tenk hvor ille det kunne vært uten den hjelpen.

At hun har mann, barn, hus, jobb, god økonomi etc har ingenting å si for at hun er deprimert.

Hva med å stille opp uten å forstå det? Tenk heller at det kommer etterhvert. Hun trenger helt sikkert ikke å bli "forlatt" nå..

 

 

Anonym poster: 69b89511e09f3419ae569ef491882ddd

[Anonym bruker]

Ja noen kan bare bli det uten at det er en grunn. Husk at depresjon er en sykdom. Og det kan være flere grunner til at man får det.

Syntes at du skal være der for henne selv om du ikke skjønner hvorfor hun er deprimert., Hun er faktisk syk.

 

Ok, takk for svar

 

Prøver så godt jeg kan da, det skal sies. Men hun slipper meg ikke inn og da orker jeg ikke kjempe kjenner jeg... har vel kanskje hatt en litt dårlig holding til det hele, dessverre

 

Anonym poster: 5f2eee591aaae255af09c9cf3dfcce3f

[Anonym bruker]

Kan hende hun har opplevd et traume fra barndommen av som sitter så dypt og hardt i. Selvom dere er venner så er det ikke sikkert at hun er komfortabel med å snakke om akkurat det.

Bra at hun får hjelp. Tenk hvor ille det kunne vært uten den hjelpen.

At hun har mann, barn, hus, jobb, god økonomi etc har ingenting å si for at hun er deprimert.

Hva med å stille opp uten å forstå det? Tenk heller at det kommer etterhvert. Hun trenger helt sikkert ikke å bli "forlatt" nå..

 

 

Anonym poster: 69b89511e09f3419ae569ef491882ddd

 

Ja det kan hende. Joda, vi har snakket mye om barndommen, men hun sier det ikke er pga den. Altså, jeg vet om hvordan den var og hvordan den har påvirket henne, men på direkte spørsmål sier hun at det ikke har noe sammenheng...

 

Anonym poster: 5f2eee591aaae255af09c9cf3dfcce3f

[Gjest sussie77]

Ja enig med hun over her. Det kan faktisk være at hun har opplevd noe som hun ikke forteller. At det rett og slett er for vanskelig å snakke om.

[Tarssan]

Hvis du tenker på depresjon som en ubalanse i forskjellige stoffer i kroppen , blir det da lettere å forstå?

Jeg har og hatt en depresjon, hvor man ikke kan peke på en spesiell årsak, det bare er slik.

[Anonym bruker]

Depresjon har vel også med kjemi å gjøre. At kroppen/hjernen ikke produserer nok "fornøydhetsstoffer" (endorfiner eller hva det nå er), eller at reseptorene ikke klarer å fange dem opp eller noe. Så det e rpå en måte en fysisk sykdom som rene psykiske symptoomer.

 

(er IKKE kjemiker eller psykiater, men vet at det er slik).

 

Anonym poster: faa45f62223fbc5878f19011f978c444

[Anonym bruker]

Aha, da ble det jo brått enklere å forstå! Takk

 

Anonym poster: 5f2eee591aaae255af09c9cf3dfcce3f

[Lillejonas Mekkemikkel]

Man kan ikke bli deprimert av ingenting. Årsaken er vanligvis sammensatt. En medfødt underproduksjon av serotonin merker man ikke så godt utover at man lett kan bli deprimert, og det vil tilsynelatende se ut om "ingenting". I tillegg kan man ha destruktive tankemønstre man ikke er klar over at man har fordi de er så automatiserte. Det legger man heller ikke merke til selv nødvendigvis. Så kommer alle tilleggsvansker man muligens måtte ha pga dette, som f eks søvnvansker, nedsatt appetitt, nedsatt fysisk aktivitet, for lite sol, osv, osv.

[Anonym bruker]

Jeg kunne ha vært en sånn en pga at jeg har hatt en traumatisk oppvekst hvor jeg har opplevd mange traumer over mange år, i dag er jeg velykket og alt det der, men jeg forstår godt at folk kan bli syke å gå i konstant psykisk press over mange år, om man ikke vet å få letta på trykket før det er for sent er det fort gjort å bli deprimert. Det handler mye om å kunne klare å se det positive hver dag, noe som kan være vanskelig om man har gått mange år i motbakke og motgang.. Vi er forskjellige, og har forskjellige måter å takle ting på og ulike være måter.

 

Anonym poster: 41d5e43ba79848204c40659b77b47414

[Anonym bruker]

Jeg kunne ha vært en sånn en pga at jeg har hatt en traumatisk oppvekst hvor jeg har opplevd mange traumer over mange år, i dag er jeg velykket og alt det der, men jeg forstår godt at folk kan bli syke å gå i konstant psykisk press over mange år, om man ikke vet å få letta på trykket før det er for sent er det fort gjort å bli deprimert. Det handler mye om å kunne klare å se det positive hver dag, noe som kan være vanskelig om man har gått mange år i motbakke og motgang.. Vi er forskjellige, og har forskjellige måter å takle ting på og ulike være måter.

 

Anonym poster: 41d5e43ba79848204c40659b77b47414

 

Jo, men da har du jo noe å henge det på. Selv har jeg opplevd så mye vondt at jeg ikke ønsker noen det samme, men jeg er tydeligvis sterk nok til å takle det. Skjønner jo at ikke alle er like. Men dette med reaksjoner i kroppen gir jo mening...

 

Anonym poster: 5f2eee591aaae255af09c9cf3dfcce3f

[Anonym bruker]

Hadde det sånn i mange år, og det er helt grusomt når man ikke har noe grunn til å være deprimert! Hva har man å jobbe med for å prøve å bli bedre da?!? Og hva sier man til folk? Det er liksom ikke "lov" å være deprimert uten at det har skjedd noe fælt med en, og man kan jo heller ikke forklare det for andre for det er jo ikke annet å si enn at alt er bare svart og man bare har lyst til å dø....

Har man feks opplevd å miste noen i en ulykke, eller blitt misbrukt er jo folk ofte ganske forståelsesfulle, men det gjelder ikke når det ikke er noe grunn. Man kan ha veldig lyst til å prate om det, men det er jo igrunnen ikke så mye å prate om da...

Hos meg gikk det heldigvis bare plutselig over, etter mange år og et selvmordsforsøk. Jeg hadde ikke klart stort lengre. Det er ikke spesielt festlig å inderlig håpe å aldri våkne mer hver gang man legger seg, eller ønske at det kommer en trailer å kjører over en....

 

 

Anonym poster: 2960bc7ffcb870a4d06c278c88e6dc45

[♥Madam Mim♥]

Min samboer var for en del år tilbake veldig deprimert. Han klarte ikke å sette fingeren på hva det var.

 

Det viste seg at det var ubalanse i saltbalansen i hjernen (etter som jeg har forstått) og dette gjorde at man mye lettere ble deprimert.

 

Fikk en pillekur, samt at han måtte gå til psykolog noen ganger. Han hadde noen bekymringer osv som vanligvis ikke ville vært store greiene, men pga denne ubalansen så hadde det blitt en skikkelig depresjon av det.

 

Han har vært helt fin i ettertid og får han en lignende nedtur igjen så vil noe av det første de sjekker være om han har mangel på disse saltene igjen :-)

[Anonym bruker]

Spennende. Godt han fant ut hva det var da. Så sånne små saker kan altså utløse det...fascinerende

Takk for gode svar

 

Anonym poster: 5f2eee591aaae255af09c9cf3dfcce3f

[Anonym bruker]

Depresjon er nettopp en sykdom som ikke krever ytre årsak, men kan ha det. Det skilles mellom endogen (indre) og eksogen (ytre) depresjon.

 

Anonym poster: 72a1516a4cb078ff9b1f7d3b2ec240d5

[Gjest yrild]

Tror det er litt uballanse i "kjemien" i kroppen som fører til noen depresjoner. I tillegg så tror jeg mange blir deprimerte fordi de går over sine egne grenser uten å kjenne etter. De klarer ikke å sette grenser fori hverken seg selv eller andre og blir helt tomme, men de skjønner ikke hva de gjøri og føler at de blir deprimerte for "ingenting".

[Anonym bruker]

Depresjon har vel også med kjemi å gjøre. At kroppen/hjernen ikke produserer nok "fornøydhetsstoffer" (endorfiner eller hva det nå er), eller at reseptorene ikke klarer å fange dem opp eller noe. Så det e rpå en måte en fysisk sykdom som rene psykiske symptoomer.

 

(er IKKE kjemiker eller psykiater, men vet at det er slik).

 

Anonym poster: faa45f62223fbc5878f19011f978c444

Du tenker på serotonin, men det er litt mer komplisert enn som så, og dette er kun en del av mange ting. Om nivåene synker som følge av depresjon eller er årsak til den er ikke så lett å finne ut av.

 

Anonym poster: 72a1516a4cb078ff9b1f7d3b2ec240d5

[Anonym bruker]

Depresjon har vel også med kjemi å gjøre. At kroppen/hjernen ikke produserer nok "fornøydhetsstoffer" (endorfiner eller hva det nå er), eller at reseptorene ikke klarer å fange dem opp eller noe. Så det e rpå en måte en fysisk sykdom som rene psykiske symptoomer.

 

(er IKKE kjemiker eller psykiater, men vet at det er slik).

 

Anonym poster: faa45f62223fbc5878f19011f978c444

Du tenker på serotonin, men det er litt mer komplisert enn som så, og dette er kun en del av mange ting. Om nivåene synker som følge av depresjon eller er årsak til den er ikke så lett å finne ut av.

 

Anonym poster: 72a1516a4cb078ff9b1f7d3b2ec240d5

Ja, det var serotonin jeg tenkte på. Fikk det nettopp forklart av en psykolog, men med gullfiskhjerne er det ikke alltid så lett å huske alt mulig ;-)

Takk for korrigeringen!

 

Anonym poster: faa45f62223fbc5878f19011f978c444

[Anonym bruker]

Når jeg fikk sønnn min ble jeg alvorlig deprimert.

Da var det heller ingen grunn til at jeg skulle bli deprimert for barnet var veldig ønsket.

 

 

Anonym poster: 22037724ba3d73cfbfe521512aad8677

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke man kan bli deprimert av "Ingenting".

 

Anonym poster: a5eed7be6426d968765fcdea86135e88

[BareMas]

En kamerat av meg ble helt plutselig deprimert, mistet helt livslysten. Spurte vi han om det hadde skjedd noe eller om han visste hvorfor han følte det slik så hadde han ikke anelse, noe som nok bidro til at han ble bare mer fortvilet. Han tok kontakt med lege og fikk beskjed om at det var en kjemisk ubalanse i hjernen som måtte medisineres. Dette var visst arvelig, og flere mannlige medlemmer av hans familie har slitt med det samme.

 

Så ja, det er fullt mulig å bli deprimert av ingen ting. Noen trenger medisiner for å bli frisk da det er fysiologisk, mens andre trenger terapi.

[Gjest Antarctica]

Noen har også en større sårbarehet overfor "småting". Det som er uproblematisk for den ene, kan sette store spor for den andre. Det som er en vanlig oppvekst for meg, kan være opprivende og utrygt for deg. Og så videre.

[Anonym bruker]

Dere som mener at man ikke kan bli deprimert av "ingenting", mener dere at alle psykiske lidelser må ha en årsak? Hvorfor snakker man da om arvelighet..?

 

Hvis man er deprimert av en klar årsak, feks dødsfall, så snakker man kanskje heller om sorg enn depresjon?

 

Enig med alle over her som snakker om sammensatte årsaker og fysiske forhold i hjernen. Hvis ikke hadde man vel ikke medisinert folk? Man gir vel ikke antidepressiva til noen i en klar sorgprosess, så vidt jeg vet.

 

Vær i hvert fall forsiktige med å si at de som blir deprimerte er svake og ikke tåler motgang. Det ER mer sammensatt enn som så.

 

Anonym poster: 50398dea02ffcd26bab0a1fabb1337b1

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke man kan bli deprimert av "Ingenting".

 

Anonym poster: a5eed7be6426d968765fcdea86135e88

Så interessant at du ikke "tror" det går an. Sånne som deg gjør hverdagen for de det gjelder mye bedre....

Hilsen meg lengre oppe som var deprimert uten grunn.

 

Anonym poster: 2960bc7ffcb870a4d06c278c88e6dc45