begynner på jobb igjen neste uke.

[Anonym bruker]

etter permisjon.. og jeg er så utrolig lite klar!!! vil bare være hjemme med jenta mi... føles ut som jeg rives vekk fra noen jeg så sterkt ønsker- og det kjennes vondt... noen som har hatt det lignende eller bare har noen trøstende ord til ei som ikke er så glad for tiden

 

Anonym poster: a9251f376a53af6a19b6a25768e887d5

[*Miss Flua*]

Oh yes, jeg gruet meg noe helt sykt. Var som et mareritt jeg ikke kunne komme meg ut fra men det har gått overraskende bra. Begynte å jobbe i januar. Det var faktisk deilig med voksenkontakt på dagtid, for så og dra hjem til gullet jeg trives kjempe masse på jobb, men gleder meg samtidig til å komme hjem for å nyte resten av dagen med mini! Trodde jeg skulle bli mer sliten av å jobbe, men er faktisk ikke det. Fokuset er hele veien på mini, og jeg føler jeg har mer overskudd til han nå som jeg ikke bare går hjemme - utrolig nok

 

Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men prøv å ikke tenk så mye på det! Jeg gikk nesten et halvt år og grudde meg, det ødela så mye. Også var det jo ikke så ille som jeg trodde!

[Anonym bruker]

tusen takk for svar.. det hjelper alltid å høre historien til noen andre som har hatt det likt, men som har klart det fint.. jeg må jo bare hoppe i det.. har ikke valg... men må si jeg kjenner meg veldig trist... huff...

 

Anonym poster: a9251f376a53af6a19b6a25768e887d5