Hjelp, jeg takler ikke å jobbe :-(

[Anonym bruker]

Har to barn og har uten problemer taklet alt fra våkennetter og sykdom. Det ligger bare i meg, hvis dere skjønner.

 

Jobben føler jeg hele tiden at jeg ikke strekker til. Jeg føler meg dum og unyttig. Har et stort behov for annerkjennelse, og det får jeg ikke i denne jobben. Jeg mister all selvtillig og ønsker bare å komme meg hjem. I dag kjenner jeg nesten panikk over tanken på at jeg skal tilbake på jobben etter noen dager fri. Har bare lyst til å gråte og ønker at jeg skal bli syk så jeg kan slippe.

 

Har vurdert å åpne for fosterhjem for å ha en "god grunn for å være hjemme". Økonomi er ikke et problem her, det er vel heller det å kaste bort en lang utdannelse og det å ramle ut av samfunnet.

 

Huff, vet ikke hva jeg vil med dette innlegget jeg. Er bare så sliten av å ha vondt i magen og å føle meg feilplassert med alles forventing om at dette takler jeg helt fint.

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

[Gjest Skofantomet]

Har to barn og har uten problemer taklet alt fra våkennetter og sykdom. Det ligger bare i meg, hvis dere skjønner.

 

Jobben føler jeg hele tiden at jeg ikke strekker til. Jeg føler meg dum og unyttig. Har et stort behov for annerkjennelse, og det får jeg ikke i denne jobben. Jeg mister all selvtillig og ønsker bare å komme meg hjem. I dag kjenner jeg nesten panikk over tanken på at jeg skal tilbake på jobben etter noen dager fri. Har bare lyst til å gråte og ønker at jeg skal bli syk så jeg kan slippe.

 

Har vurdert å åpne for fosterhjem for å ha en "god grunn for å være hjemme". Økonomi er ikke et problem her, det er vel heller det å kaste bort en lang utdannelse og det å ramle ut av samfunnet.

 

Huff, vet ikke hva jeg vil med dette innlegget jeg. Er bare så sliten av å ha vondt i magen og å føle meg feilplassert med alles forventing om at dette takler jeg helt fint.

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

 

Hadde uten tvil funnet meg en ny jobb fortere en f! Jo lenger du går slik, jo lavere synker selvtilliten, og jo vanskeligere er det for deg å finne ny jobb for selvtilliten er nådd bunnen. Skjønner?

[Anonym bruker]

Ny jobb?

 

Anonym poster: 1ad77708f82a2ac7dc72064a28362499

[Anonym bruker]

Har to barn og har uten problemer taklet alt fra våkennetter og sykdom. Det ligger bare i meg, hvis dere skjønner.

 

Jobben føler jeg hele tiden at jeg ikke strekker til. Jeg føler meg dum og unyttig. Har et stort behov for annerkjennelse, og det får jeg ikke i denne jobben. Jeg mister all selvtillig og ønsker bare å komme meg hjem. I dag kjenner jeg nesten panikk over tanken på at jeg skal tilbake på jobben etter noen dager fri. Har bare lyst til å gråte og ønker at jeg skal bli syk så jeg kan slippe.

 

Har vurdert å åpne for fosterhjem for å ha en "god grunn for å være hjemme". Økonomi er ikke et problem her, det er vel heller det å kaste bort en lang utdannelse og det å ramle ut av samfunnet.

 

Huff, vet ikke hva jeg vil med dette innlegget jeg. Er bare så sliten av å ha vondt i magen og å føle meg feilplassert med alles forventing om at dette takler jeg helt fint.

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

 

Hadde uten tvil funnet meg en ny jobb fortere en f! Jo lenger du går slik, jo lavere synker selvtilliten, og jo vanskeligere er det for deg å finne ny jobb for selvtilliten er nådd bunnen. Skjønner?

Har søkt på flere jobber allerede, men hva om jeg ikke fungerer der heller? Livredd for at jeg skal sitte med samme følelsen som jeg har nå, bare bekrefter at det er jeg som ikke passer inn i dette samfunnet.

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

[Gjest Skofantomet]

Har to barn og har uten problemer taklet alt fra våkennetter og sykdom. Det ligger bare i meg, hvis dere skjønner.

 

Jobben føler jeg hele tiden at jeg ikke strekker til. Jeg føler meg dum og unyttig. Har et stort behov for annerkjennelse, og det får jeg ikke i denne jobben. Jeg mister all selvtillig og ønsker bare å komme meg hjem. I dag kjenner jeg nesten panikk over tanken på at jeg skal tilbake på jobben etter noen dager fri. Har bare lyst til å gråte og ønker at jeg skal bli syk så jeg kan slippe.

 

Har vurdert å åpne for fosterhjem for å ha en "god grunn for å være hjemme". Økonomi er ikke et problem her, det er vel heller det å kaste bort en lang utdannelse og det å ramle ut av samfunnet.

 

Huff, vet ikke hva jeg vil med dette innlegget jeg. Er bare så sliten av å ha vondt i magen og å føle meg feilplassert med alles forventing om at dette takler jeg helt fint.

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

 

Hadde uten tvil funnet meg en ny jobb fortere en f! Jo lenger du går slik, jo lavere synker selvtilliten, og jo vanskeligere er det for deg å finne ny jobb for selvtilliten er nådd bunnen. Skjønner?

Har søkt på flere jobber allerede, men hva om jeg ikke fungerer der heller? Livredd for at jeg skal sitte med samme følelsen som jeg har nå, bare bekrefter at det er jeg som ikke passer inn i dette samfunnet.

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

 

Men hva har du søkt på da? Er det en annen jobb, eller andre arbeidsoppgaver? Dee du jobber nå, er det et bra arbeidsmiljø?

[Anonym bruker]

Hvis du elsker å være med barn så kan du kanskje søke jobb i barnehage, eller være dagmamma? Drit i utdannelsen du ikke får brukt, livet er for kort til å brukes på noe man ikke trives med.

 

Anonym poster: 1ad77708f82a2ac7dc72064a28362499

[Anonym bruker]

Hvis det å ta seg av barn er noe du trives med, så kan du jo tenke litt mer på det med fosterhjem. Men det må jo være fordi du vil og er motivert for det, ikke bare for å ikke jobbe. Det er jo en måte å bidra til samfunnet det også.

 

Ellers støtter jeg forslagene om å bytte jobb. Det kan selvfølgelig hende det ikke hjelper, men det hjelper i allefall ikke å ikke prøve.

 

Anonym poster: 0b22ed7b7596b329c33d06fdd1fcc52d

[Anonym bruker]

Har to barn og har uten problemer taklet alt fra våkennetter og sykdom. Det ligger bare i meg, hvis dere skjønner.

 

Jobben føler jeg hele tiden at jeg ikke strekker til. Jeg føler meg dum og unyttig. Har et stort behov for annerkjennelse, og det får jeg ikke i denne jobben. Jeg mister all selvtillig og ønsker bare å komme meg hjem. I dag kjenner jeg nesten panikk over tanken på at jeg skal tilbake på jobben etter noen dager fri. Har bare lyst til å gråte og ønker at jeg skal bli syk så jeg kan slippe.

 

Har vurdert å åpne for fosterhjem for å ha en "god grunn for å være hjemme". Økonomi er ikke et problem her, det er vel heller det å kaste bort en lang utdannelse og det å ramle ut av samfunnet.

 

Huff, vet ikke hva jeg vil med dette innlegget jeg. Er bare så sliten av å ha vondt i magen og å føle meg feilplassert med alles forventing om at dette takler jeg helt fint.

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

Hva jobber du med? Og hva er det som får deg til å føle deg utilstrekkelig, unyttig og dum?

 

Anonym poster: 2cbc944e502ba23d43a93519d8339cb6

[Anonym bruker]

Har to barn og har uten problemer taklet alt fra våkennetter og sykdom. Det ligger bare i meg, hvis dere skjønner.

 

Jobben føler jeg hele tiden at jeg ikke strekker til. Jeg føler meg dum og unyttig. Har et stort behov for annerkjennelse, og det får jeg ikke i denne jobben. Jeg mister all selvtillig og ønsker bare å komme meg hjem. I dag kjenner jeg nesten panikk over tanken på at jeg skal tilbake på jobben etter noen dager fri. Har bare lyst til å gråte og ønker at jeg skal bli syk så jeg kan slippe.

 

Har vurdert å åpne for fosterhjem for å ha en "god grunn for å være hjemme". Økonomi er ikke et problem her, det er vel heller det å kaste bort en lang utdannelse og det å ramle ut av samfunnet.

 

Huff, vet ikke hva jeg vil med dette innlegget jeg. Er bare så sliten av å ha vondt i magen og å føle meg feilplassert med alles forventing om at dette takler jeg helt fint.

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

 

Hadde uten tvil funnet meg en ny jobb fortere en f! Jo lenger du går slik, jo lavere synker selvtilliten, og jo vanskeligere er det for deg å finne ny jobb for selvtilliten er nådd bunnen. Skjønner?

Har søkt på flere jobber allerede, men hva om jeg ikke fungerer der heller? Livredd for at jeg skal sitte med samme følelsen som jeg har nå, bare bekrefter at det er jeg som ikke passer inn i dette samfunnet.

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

 

Men hva har du søkt på da? Er det en annen jobb, eller andre arbeidsoppgaver? Dee du jobber nå, er det et bra arbeidsmiljø?

Jobber innen revisjon. Går jo for å være ett bra firma der jeg jobber. Så utrolig tåpelig å ta master i ett yrke jeg ikke klarer :-(

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

[Anonym bruker]

Ingen skam å være hjemme?? Hadde jeg vært hvis vi hadde økonomi til det. Alle mennesker er ikke skapt likt!

 

Anonym poster: 10082867547de6d08c8f7d0de9973c12

[Anonym bruker]

Har to barn og har uten problemer taklet alt fra våkennetter og sykdom. Det ligger bare i meg, hvis dere skjønner.

 

Jobben føler jeg hele tiden at jeg ikke strekker til. Jeg føler meg dum og unyttig. Har et stort behov for annerkjennelse, og det får jeg ikke i denne jobben. Jeg mister all selvtillig og ønsker bare å komme meg hjem. I dag kjenner jeg nesten panikk over tanken på at jeg skal tilbake på jobben etter noen dager fri. Har bare lyst til å gråte og ønker at jeg skal bli syk så jeg kan slippe.

 

Har vurdert å åpne for fosterhjem for å ha en "god grunn for å være hjemme". Økonomi er ikke et problem her, det er vel heller det å kaste bort en lang utdannelse og det å ramle ut av samfunnet.

 

Huff, vet ikke hva jeg vil med dette innlegget jeg. Er bare så sliten av å ha vondt i magen og å føle meg feilplassert med alles forventing om at dette takler jeg helt fint.

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

 

Hadde uten tvil funnet meg en ny jobb fortere en f! Jo lenger du går slik, jo lavere synker selvtilliten, og jo vanskeligere er det for deg å finne ny jobb for selvtilliten er nådd bunnen. Skjønner?

Har søkt på flere jobber allerede, men hva om jeg ikke fungerer der heller? Livredd for at jeg skal sitte med samme følelsen som jeg har nå, bare bekrefter at det er jeg som ikke passer inn i dette samfunnet.

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

 

Men hva har du søkt på da? Er det en annen jobb, eller andre arbeidsoppgaver? Dee du jobber nå, er det et bra arbeidsmiljø?

Jobber innen revisjon. Går jo for å være ett bra firma der jeg jobber. Så utrolig tåpelig å ta master i ett yrke jeg ikke klarer :-(

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

 

Om du jobber i et privat firma med mye press og prestisje kan det muligens være bedre å jobbe i f eks en liten bank?

 

Anonym poster: 1ad77708f82a2ac7dc72064a28362499

[Anonym bruker]

Har to barn og har uten problemer taklet alt fra våkennetter og sykdom. Det ligger bare i meg, hvis dere skjønner.

 

Jobben føler jeg hele tiden at jeg ikke strekker til. Jeg føler meg dum og unyttig. Har et stort behov for annerkjennelse, og det får jeg ikke i denne jobben. Jeg mister all selvtillig og ønsker bare å komme meg hjem. I dag kjenner jeg nesten panikk over tanken på at jeg skal tilbake på jobben etter noen dager fri. Har bare lyst til å gråte og ønker at jeg skal bli syk så jeg kan slippe.

 

Har vurdert å åpne for fosterhjem for å ha en "god grunn for å være hjemme". Økonomi er ikke et problem her, det er vel heller det å kaste bort en lang utdannelse og det å ramle ut av samfunnet.

 

Huff, vet ikke hva jeg vil med dette innlegget jeg. Er bare så sliten av å ha vondt i magen og å føle meg feilplassert med alles forventing om at dette takler jeg helt fint.

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

Hva jobber du med? Og hva er det som får deg til å føle deg utilstrekkelig, unyttig og dum?

 

Anonym poster: 2cbc944e502ba23d43a93519d8339cb6

Revisor, har master fra BI. Har jo et enormt studielån, selv om jeg klarer å betjene det uten denne jobben, så føler jeg at 5 år er kastet bort.

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

[Anonym bruker]

Kan du ikke starte for deg selv da, og senke tempoet litt?

 

Om du starter for deg selv og bare tar på deg å føre regnskap for noen små og mellomstore bedrifter slipper du prestisjejaget i et stort selskap.

 

Mannen min driver et lite enkeltmannsforetag og fører ikke regnskapet selv, slike er det mange av, du kan ta oppdrag fra slike?

 

Anonym poster: c3bfb13cc995e39c68cb034c25d4e103

[Gjest Skofantomet]

Har to barn og har uten problemer taklet alt fra våkennetter og sykdom. Det ligger bare i meg, hvis dere skjønner.

 

Jobben føler jeg hele tiden at jeg ikke strekker til. Jeg føler meg dum og unyttig. Har et stort behov for annerkjennelse, og det får jeg ikke i denne jobben. Jeg mister all selvtillig og ønsker bare å komme meg hjem. I dag kjenner jeg nesten panikk over tanken på at jeg skal tilbake på jobben etter noen dager fri. Har bare lyst til å gråte og ønker at jeg skal bli syk så jeg kan slippe.

 

Har vurdert å åpne for fosterhjem for å ha en "god grunn for å være hjemme". Økonomi er ikke et problem her, det er vel heller det å kaste bort en lang utdannelse og det å ramle ut av samfunnet.

 

Huff, vet ikke hva jeg vil med dette innlegget jeg. Er bare så sliten av å ha vondt i magen og å føle meg feilplassert med alles forventing om at dette takler jeg helt fint.

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

 

Hadde uten tvil funnet meg en ny jobb fortere en f! Jo lenger du går slik, jo lavere synker selvtilliten, og jo vanskeligere er det for deg å finne ny jobb for selvtilliten er nådd bunnen. Skjønner?

Har søkt på flere jobber allerede, men hva om jeg ikke fungerer der heller? Livredd for at jeg skal sitte med samme følelsen som jeg har nå, bare bekrefter at det er jeg som ikke passer inn i dette samfunnet.

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

 

Men hva har du søkt på da? Er det en annen jobb, eller andre arbeidsoppgaver? Dee du jobber nå, er det et bra arbeidsmiljø?

Jobber innen revisjon. Går jo for å være ett bra firma der jeg jobber. Så utrolig tåpelig å ta master i ett yrke jeg ikke klarer :-(

 

Anonym poster: 5a3e8bcd28aa2a52478de6367e9725e6

 

Det er ikke nødvendigvis at du har valgt feil yrke, bare feil arbeidsplass Jeg har selv vært i samme båt, og det er virkelig ikke kjekt å føle en ikke strekker til.

[Anonym bruker]

Har det litt på samme viset selv. Har invester i en lang utdannelse og har forsøkt meg i flere yrker, men føler meg helt malplassert overalt. For andre gang i mitt yrkesliv har jeg blitt utbrent. Jeg er alenemor og har naturlig nok mye å gjøre, men jeg føler at jeg ikke mester å strekke til på alle kanter. Dessverre er jeg ikke en av disse "supermødrene" som klarer alt.. Noen ganger må man bare gjøre noen tøffe valg. Hva er viktigst: Ivareta barna på en god måte, egen helse, samfunnets forventninger / egne forventninger til seg selv etc.

 

Anonym poster: ed79efe5d0b886d48da5f4b5680682c2

[Anonym bruker]

Jeg jobbet et prestisjefylt sted hvor det var svært krevende og kompliserte arbeidsoppgaver. Følte meg usikker og udugelig og det var nok av kollegaer til å fryse meg ut og gjøre meg fryktelig udikker. Byttet jobb tlil en mindre og roligere plass og stortrives :-) Jobber som akkurat det samme, men arbeidsplassen er altså langt mer ukomplisert og bemannet av hyggelige og fornuftige folk.

 

Anonym poster: 1ad77708f82a2ac7dc72064a28362499

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i litt av det du skriver om å ha vurdert å bli fosterforelder- men ikke fordi det frister å gå hjemme over tid, men fordi jeg synes det virker meningsfylt. Jeg har også selv for første gang i karrieren opplevd å få lav selvfølelse og bli dårlig av en jobb, men årsakene er noen helt andre enn dine.... Om du er litt mer konkret i det du forteller er det nok enklere å gi deg noen råd .

 

Anonym poster: 2cbc944e502ba23d43a93519d8339cb6