hmmm, kjenner på lysten på et barn til...

[pifi med tre nurk]

Jeg har to, en på 4,5 og en på 2,5. En av hvert kjønn. Er strålende fornøyd og føler at jeg har de absolutt beste barna i verden! Det er jo hektiske dager og noen trassanfall i ny og ne, men vi er et fint firkløver!

 

Det var mannen som brakte ønske om andremann på bane, og jeg som hadde vært klar en stund allerede ( uten å si noe da jeg ikke ønsket å mase) hoppet på ideen med en med en gang. Han sa da jeg var gravid med andremann at han kunne tenke seg tre... men etter hvert som andremann kom til verden innså han vel at det var ganske slitsomt med to små og sa at han nok trodde det holdt med to. Jeg har lenge kjent på følelsen av å ikke være "ferdig" med graviditeter, spebarnstid osv, men samtidig ikke vært klar for en til..

 

MEN, nå holder vi på å rydde i boder og sånt og dermed går vi igjennom alt av babyutstyr, klær, bilseter, lekegrinder osv osv og mannen er veldig ivrig på å legge ut utstyr på finn.. men da kjenner jeg at det knytter seg i magen. Da er det definitivt slutt på produksjonen, man selger jo ikke alt babyutstyr for så å kjøpe nytt en stund etterpå...

 

føler egentlig ikke at det er helt enda jeg vil ha en til heller, men at jeg kanskje burde ta det opp nå før vi evt selger alt av utstyr.. men er redd for å skremme han litt eller overrumple han da jeg aldri har nevnt at jeg ønsker en tredjemann etter han sa at han tenkte to holdt.

 

Noen andre med erfaringer omkring å introdusere tanken om en tredjemann til mannen og hvordan det gikk?

[Trimsi]

Ja har litt erfaring der... Men det ble aldri en "nå setter vi oss ned og prater om dette" situasjon for oss. Det ble bare slik at jeg sluttet med minipillen en stund etter nummer to, så var vi litt forsiktige en periode, for så å prøve aktivt etterhvert.... Det ble en slags stilletiende avtale mellom oss at vi begge hadde lyst på en til.

Hehe.. vi har jo snakket om det i ettertid og flirt litt av at vi begge egentlig var litt usikre, men også litt ivrige etter en nummer tre.

 

Jeg har en følelse av at hvis du forsiktig introduserer tanken på nummer tre for mannen din, og lar det få synke litt, er det meget mulig at han vil føle litt lyst han også. Det blir letter å venne seg til tanken når man vet at den andre er klar....

 

Tross alt er det jo en utrolig kul og fantastisk ting å få fram et nytt lite menneske

Problemet mitt etter nummer 3 var at jeg fremdeles kjente på "lysten" på enda et barn. Om det er hormoner eller biologi vet jeg ikke, men fornuften fortalte meg i allefall noe annet.

Det kan være vanskelig å kjenne på følelsen av at dette aldri skal skje igjen, Har mange venninner som har hatt lignenede tanker.

 

Det viktigste er vel at dere lufter tanken litt og lar fornuft og hjertet få bestemme til slutt, sammen

 

Lykke til med valget!

[Gjest Thunder Road]

Vi var ferdige med babyer! Solgte alt av utstyr og ga bort klær. 6 år etter kom plutselig lysten igjen, og vi fikk det tredje barnet i år Har ikke angret et sekund, og nå synes jeg det var tull å skulle ha bare to barn. Det er jo alt for få! Nå planlegger vi lik så godt nummer fire

[Pesta]

All ære til dere som orker å få/ tenke på å få et barn til etter nr 2. Jeg er så sliten at jeg dauer med bare to smårollinger i hus.. Hadde alltid sett for meg å få minst 3 barn! Riktignok er minste bare drøyt 4,5 mnd, men jeg kjenner absolutt på at det nok ikke kommer til å bli en til. Orker rett og slett ikke tanker på å gå igjennom et svangerskap/fødsel med påfølgende barseltid med null søvn i 6-12 måneder..

2 åringen vår er så herlig, og gleder meg til minste bikker den alderen Hadde det ikke vært for de første 2 årene ville vi ikke nølt med å vurdere et tredje barn!

 

Jeg skal ta det opp med mannen om en 2-3 år, så får vi se hvor i løypa vi ligger. Jeg har ikke heeelt gitt opp ønsket, men ettersom jeg vet hvor mannen står ift babytiden så tror jeg det blir med de to vi har.

 

Lykke til dersom dere velger å få nr 3 Uansett vil det alltid være litt følesesladet å selge unna de små søte babyklærne, tror jeg. Jeg er i hvertfall ikke klar for det, ennå så sliten som jeg er

[Fire småtroll]

Det tok litt tid her, jeg sa jo at jeg godt kunne tenke meg et tredje barn, men at det var greit med to også om han ikke ønsket flere. Hadde to ganske tøffe svangerskap og veldig tøffe fødsler, andre ble ganske dramatisk og mannen sa klart ifra at dette ville han ikke gjennom en gang til.

 

Så da ble det ikke mer snakk om det på lenge. Men så skjedde flere ting rundt oss på en gnag, yngste barnet til nærmeste naboen flyttet til en annen kant av landet for å studere, de har to barn og eldste hadde allerede flyttet en flyreise unna for å gå på skole. Så da satt disse naboene der, med begge barna mange timers reise unna, kunne ikke be de på søndagsmiddag en gang...

 

Samtidig flyttet fjerde barnet til en av mannens kollegaer hjemmefra, og denne kollegaen klagde over stillheten i huset. Ingen musikk, ingen latter, ingen tramping i trappa, han synes det var utrolig uvant, stille og rart hjemme etter å ha oppdratt fire barn.

 

Så plutselig spurte mannen min om jeg ikke kanskje synes det var litt lite med bare to barn. Og jeg svarte at jo, det vet du jo at jeg synes, og jeg tror at om vi ikke får en unge til nå så kommer vi til å angre om 15 år. Det trodde mannen også at vi kom til å angre på, så da sluttet jeg med pilla

 

Ble 3,5 år mellom nr to og nr tre, eldste fylte 6 år uken før nr tre ble født.

 

Vi var veldig fornøyd med valget, og da nr tre var ganske nøyaktig 1 år gammel ble jeg jammen gravid med nr fire også. Ikke helt planlagt, men vi tok det med et smil og ble firebarnsforeldre før eldste var 8 år

 

Nå er yngste 4 år og vi er fremdeles veldig fornøyd, travle dager selvfølgelig, men en flott familiedynamikk.

[pifi med tre nurk]

Ja har litt erfaring der... Men det ble aldri en "nå setter vi oss ned og prater om dette" situasjon for oss. Det ble bare slik at jeg sluttet med minipillen en stund etter nummer to, så var vi litt forsiktige en periode, for så å prøve aktivt etterhvert.... Det ble en slags stilletiende avtale mellom oss at vi begge hadde lyst på en til.

Hehe.. vi har jo snakket om det i ettertid og flirt litt av at vi begge egentlig var litt usikre, men også litt ivrige etter en nummer tre.

 

Jeg har en følelse av at hvis du forsiktig introduserer tanken på nummer tre for mannen din, og lar det få synke litt, er det meget mulig at han vil føle litt lyst han også. Det blir letter å venne seg til tanken når man vet at den andre er klar....

 

Tross alt er det jo en utrolig kul og fantastisk ting å få fram et nytt lite menneske

Problemet mitt etter nummer 3 var at jeg fremdeles kjente på "lysten" på enda et barn. Om det er hormoner eller biologi vet jeg ikke, men fornuften fortalte meg i allefall noe annet.

Det kan være vanskelig å kjenne på følelsen av at dette aldri skal skje igjen, Har mange venninner som har hatt lignenede tanker.

 

Det viktigste er vel at dere lufter tanken litt og lar fornuft og hjertet få bestemme til slutt, sammen

 

Lykke til med valget!

 

Takk for svar! Jeg kjenner på at jeg bare må lufte tankene mine og høre om det er helt uaktuelt.

 

Var det sånn at du bare sa at " nå slutter jeg på pillene!" Det blir vel på mange måter som å si at man ønsker et barn til. Jeg er ikke der helt enda kjenner jeg, men i så fall snart. Ser for meg at det hadde vært fint med opptil 5-6 års mellomrom mellom yngste og eldste.. så sånn sett haster det jo litt. Litt ambivalent her altså.

[pifi med tre nurk]

Vi var ferdige med babyer! Solgte alt av utstyr og ga bort klær. 6 år etter kom plutselig lysten igjen, og vi fikk det tredje barnet i år Har ikke angret et sekund, og nå synes jeg det var tull å skulle ha bare to barn. Det er jo alt for få! Nå planlegger vi lik så godt nummer fire

 

Hehe, ja sånn kan det også gjøres!

Høres herlig ut, men fire tror jeg er for mange for oss uansett! Men kan nok tenke meg at man kanskje aldri opplever helt å være "ferdig".. det er noe magisk over den graviditetstiden hvor man venter og er spent på hvordan den lille i magen er....

 

Lykke til med planlegging av fjerdemann!

[pifi med tre nurk]

Det tok litt tid her, jeg sa jo at jeg godt kunne tenke meg et tredje barn, men at det var greit med to også om han ikke ønsket flere. Hadde to ganske tøffe svangerskap og veldig tøffe fødsler, andre ble ganske dramatisk og mannen sa klart ifra at dette ville han ikke gjennom en gang til.

 

Så da ble det ikke mer snakk om det på lenge. Men så skjedde flere ting rundt oss på en gnag, yngste barnet til nærmeste naboen flyttet til en annen kant av landet for å studere, de har to barn og eldste hadde allerede flyttet en flyreise unna for å gå på skole. Så da satt disse naboene der, med begge barna mange timers reise unna, kunne ikke be de på søndagsmiddag en gang...

 

Samtidig flyttet fjerde barnet til en av mannens kollegaer hjemmefra, og denne kollegaen klagde over stillheten i huset. Ingen musikk, ingen latter, ingen tramping i trappa, han synes det var utrolig uvant, stille og rart hjemme etter å ha oppdratt fire barn.

 

Så plutselig spurte mannen min om jeg ikke kanskje synes det var litt lite med bare to barn. Og jeg svarte at jo, det vet du jo at jeg synes, og jeg tror at om vi ikke får en unge til nå så kommer vi til å angre om 15 år. Det trodde mannen også at vi kom til å angre på, så da sluttet jeg med pilla

 

Ble 3,5 år mellom nr to og nr tre, eldste fylte 6 år uken før nr tre ble født.

 

Vi var veldig fornøyd med valget, og da nr tre var ganske nøyaktig 1 år gammel ble jeg jammen gravid med nr fire også. Ikke helt planlagt, men vi tok det med et smil og ble firebarnsforeldre før eldste var 8 år

 

Nå er yngste 4 år og vi er fremdeles veldig fornøyd, travle dager selvfølgelig, men en flott familiedynamikk.

 

Det er nok ikke annet å gjøre for min del heller enn å lufte tankene, kjenner at det er en liten bøyg for med da svarer betyr litt for meg.. men har et lite håp om at han er litt åpen for at det kan skje en dag... synes deter kjipt å kvitte seg med alt utstyr da det meste er nytt og fint fortsatt...samtidig som jeg og synes det er koselig å tenke på at en eventuell søster eller bror kan bruke mye av de samme klærne..det er jo så mange gode minner knyttet til alt sammen!

[pifi med tre nurk]

All ære til dere som orker å få/ tenke på å få et barn til etter nr 2. Jeg er så sliten at jeg dauer med bare to smårollinger i hus.. Hadde alltid sett for meg å få minst 3 barn! Riktignok er minste bare drøyt 4,5 mnd, men jeg kjenner absolutt på at det nok ikke kommer til å bli en til. Orker rett og slett ikke tanker på å gå igjennom et svangerskap/fødsel med påfølgende barseltid med null søvn i 6-12 måneder..

2 åringen vår er så herlig, og gleder meg til minste bikker den alderen Hadde det ikke vært for de første 2 årene ville vi ikke nølt med å vurdere et tredje barn!

 

Jeg skal ta det opp med mannen om en 2-3 år, så får vi se hvor i løypa vi ligger. Jeg har ikke heeelt gitt opp ønsket, men ettersom jeg vet hvor mannen står ift babytiden så tror jeg det blir med de to vi har.

 

Lykke til dersom dere velger å få nr 3 Uansett vil det alltid være litt følesesladet å selge unna de små søte babyklærne, tror jeg. Jeg er i hvertfall ikke klar for det, ennå så sliten som jeg er

 

Det var nok akkurat den følelsen du har som mannen min også kjente på etter fødselen av nr 2. Da var vi jo plutselig ikke i en slik situasjon at vi var flere voksne enn barn og man ble enda mer sliten fordi man liksom aldri fikk en pause.. Men det går jo bare lettere og lettere synes jeg..barna blir mer og mer selvgående og ja, jeg tenker at det kan være fint å ha flere søsken rundt seg. Minmor ønsket seg alltid bare to barn, mens min far ønsket seg tre.. nå etter jeg ble voksen sa min mor en dag at hun angret på valget de tok om å få to barn, hun skulle gjerne hatt en til.. Jeg tenker at jeg ikke vil havne der heller.. Hmm, det er ikke lett!!

 

Takk for svar og lykke til med babytid, deter herlig!

[Trimsi]

Ja har litt erfaring der... Men det ble aldri en "nå setter vi oss ned og prater om dette" situasjon for oss. Det ble bare slik at jeg sluttet med minipillen en stund etter nummer to, så var vi litt forsiktige en periode, for så å prøve aktivt etterhvert.... Det ble en slags stilletiende avtale mellom oss at vi begge hadde lyst på en til.

Hehe.. vi har jo snakket om det i ettertid og flirt litt av at vi begge egentlig var litt usikre, men også litt ivrige etter en nummer tre.

 

Jeg har en følelse av at hvis du forsiktig introduserer tanken på nummer tre for mannen din, og lar det få synke litt, er det meget mulig at han vil føle litt lyst han også. Det blir letter å venne seg til tanken når man vet at den andre er klar....

 

Tross alt er det jo en utrolig kul og fantastisk ting å få fram et nytt lite menneske

Problemet mitt etter nummer 3 var at jeg fremdeles kjente på "lysten" på enda et barn. Om det er hormoner eller biologi vet jeg ikke, men fornuften fortalte meg i allefall noe annet.

Det kan være vanskelig å kjenne på følelsen av at dette aldri skal skje igjen, Har mange venninner som har hatt lignenede tanker.

 

Det viktigste er vel at dere lufter tanken litt og lar fornuft og hjertet få bestemme til slutt, sammen

 

Lykke til med valget!

 

Takk for svar! Jeg kjenner på at jeg bare må lufte tankene mine og høre om det er helt uaktuelt.

 

Var det sånn at du bare sa at " nå slutter jeg på pillene!" Det blir vel på mange måter som å si at man ønsker et barn til. Jeg er ikke der helt enda kjenner jeg, men i så fall snart. Ser for meg at det hadde vært fint med opptil 5-6 års mellomrom mellom yngste og eldste.. så sånn sett haster det jo litt. Litt ambivalent her altså.

Tja,,, nå må jeg tenke meg om litt Det var vel sånn at resepten gikk ut og vi bare begynte å bli "uforsiktige". Vi fleipet litt med en nummer 3, og luftet det såvidt, men vi ble bare stilletiende enige tror jeg hehe! Nå er vel jeg og mannen min ganske like, og tenker ofte samme veier...

Jeg synes i underkant av 3 år var perfekt mellom de to første, så jeg prøvde å prikke det inn med nummer 3 også.

Jeg hadde dessverre en spontanabort rett etter at vi hadde fortalt nyheten til familien og venner. Da ble jeg litt usikker på om vi skulle prøve igjen, følte at jeg begynte å dra på årene, og at aldersforskjellen ble litt stor... Men et par veldig hyggelige jordmødre på sykehuset og en på helsestasjonen kom med oppmuntrende ord, og etter noen måneder var det på'n igjen

 

Det ble 4 1/2 år mellom nummer 2 og 3, og det viste seg å være perfekt!

Alle koste seg voldsomt med den lille, nesten som å få en valp i huset Den lille tulla ble med på alle utfarter, fotballtreninger og var i Legoland 3 måneder gammel. Jeg tror hun har vært med på å "myke" opp litt, og gjort det greit for gutta å vise mye omsorg og få være litt barnslige litt lengre.

[Venja]

Mannen, som var godt fornøyd med de to vi hadde, har vel alltid visst at jeg har ønskt mange barn, minst tre. Så når jeg luftet tanken om nr tre så trengte han ikke så lang tid før han var med på tanken. 3 år etter nr 2 kom vesla.

 

Har mange venninner som etter et par barn har kunnet sagt at "Nå er de ferdige!", der har jeg aldri vært... selv ikke etter nr 3. Men en hektisk hverdag tilsa at 3 nok var nok og jeg var i ferd med å slå meg til ro med at vi var ferdige vi også.... men obs... nå er nr 4 på vei. En STOR overraskelse, men hjertelig velkommen.

 

Logistikken blir en utfordring. Mye alene. Eldstemann begynner på skolen og nr 2 og 3 går i barnehage. Ikke gåavstand mellom skole/barnehage/hjem så blir mye inn og ut av bil. Aktiviteter på kveldstid osv. Blir travelt, men gleder meg! 4 barn i løpet av 6 1/2 år, puh.

 

Jeg tenker på at en angrer aldri på de barna en har fått, bare de en aldri fikk.

 

Mor min har mange ganger sagt at hun angrer på at de ikke fikk flere barn (3 stk).

[MrsMilla]

Tja, jeg og mannen min hadde vel hele tiden vært enige om at vi ønsket oss barn - og gjerne flere enn to - og helst mindre enn fem.

 

Hos oss så sa jeg vel bare det som det var - at jeg ønsket en til, og det syntes han hørtes helt flott ut, og så var det igang igjen.

 

Vi har tre.

 

Men nå er det stopp for ei stund, rimelig travelt med tre når vi begge har full jobb.

 

Men vi er ikke fremmede for en liten attpåklatt om noen år... får se litt hvordan verden ser ut da.

 

Sikkert greiest å bare si det som det er, for så å snakke litt om det - da finner du vel raskt ut om det er kjør eller stopp?

[pifi med tre nurk]

Oppdatering:

 

I dag testet jeg positivt, streken kom opp umiddelbart! Lettere sjokkert ringte jeg til samboeren min som befinner seg et stykke unna  denne uka. Han ble sjokkert, men glad! Litt senere fikk jeg en melding, deter jo dette vi vil, er det ikke?

[Trimsi]

Oppdatering:

 

I dag testet jeg positivt, streken kom opp umiddelbart! Lettere sjokkert ringte jeg til samboeren min som befinner seg et stykke unna  denne uka. Han ble sjokkert, men glad! Litt senere fikk jeg en melding, deter jo dette vi vil, er det ikke?

Dett kommer til å bli superbra! Gratulerer så mye!   Dere kommer til å ta alt så mye lettere denne gangen, storesøskene vil kose seg, ikke så mye sjalusi for de har jo hverandre... og den lille er så heldig å vokse opp med 2 store fine søsken.

[Fake-blonde]

Så moro. Gratulerer så mye, jeg har nå Nr 2 på 7mnd, jentene mine er 6år imellom, nå mener jeg 2 er nok, men etter å ha lest her inne så mange som få til Nr 3-4 .. Høres moro følelse, det slo meg til kanskje ikke gærnt med Nr 3 likevel.. vi få se an

Lykke til TS

[pifi med tre nurk]

Takk skal dere ha! veksler mellom å tenke "jippi!" og "hva har vi gjort?" men det hører vel med!

[Underveis -->]

Takk skal dere ha! veksler mellom å tenke "jippi!" og "hva har vi gjort?" men det hører vel med!

Tenker det fremdeles og er i uke 26 med tredjemann 8-)

 

Gratulerer! Det blir kjempebra!