Dramatisk 1.fødsel, planlegger nå nestemann - råd?

[granatepler]

Jeg fikk min førstefødte for litt over 3 år siden, og vi planlegger nå nestemann. Utfordringen min er at jeg kjenner skikkelig på fødselsangsten - og dette gjør at jeg gruer meg til å begynne i hele tatt prøvingen. Før sønnen min ble født grudde jeg meg ikke særlig for fødselen - jeg bestemte meg (siden dette var første fødsel) for å ta situasjonen slik det kom, og var forberedt på at fødselen kunne ta lang tid. Når da denne dagen kom, skjedde alt i en rasende fart. Jeg gikk fra 2 cm til han var ute på en time (takk og lov for at jeg reiste på føden!), og hele fødselen kjentes kaotisk og dramatisk. Det var ned med buksa og beina i været - nå kommer'n. Jeg pressa i ca 20 minutter, men jeg husker veldig lite av dette. Jeg husker at pulsen til gutten raste (han hadde navlestrengen to ganger rundt halsen og i tillegg rundt magen), og gutten MÅTTE ut NÅ!

 

Dette medførte rifter grad 3a, og jeg lå i "fødestilling" med beina til værs i 1,5 time etter fødselen, fordi gynekologisk lege hadde reist hjem... Dagene etter fødsel var preget av mye smerte, både mtp toalettgang og vanlig sitting. Etter noen måneder med smerte kontaktet jeg fastlegen for å høre hvorfor smerten ikke forsvant. Jeg ble sendt til fysioterapeuter, kiropraktor, røntgen, MR, nålebehandling - ja, you name it - før de nå i januar 2013 fant ut at musklene i hele bekkenet mitt hadde fått seg en kraftig påkjenning som ikke var blitt korrigert for. Dette tok altså 3 år å finne ut av...

 

Når vi nå planlegger nestemann gruer jeg meg.. kanskje ikke så mye for smerten i etterkant, men siden de sier at "nr 2 kommer raskere" - og hvor raskt vil altså dette si for meg?! Nå skjønner jeg jo at jeg kan få en normal fødsel også, men siden jeg kjenner såpass på redselen allerede nå så har jeg lyst til å be om keisersnitt (selv om jeg eegentlig ønsker å gjøre det "the natural way").

 

Noen andre som har vært i lignende situasjon?

[Ikkesåallerværst]

Jeg har ikke vært i lignende situasjon, men hørt om andre som har vært (og fikk selv skikkelig fødselsangst etter første fødsel). De fikk bla tilbud om å bli satt i gang, slik at de var sikre på å rekke sykehuset. Du burde jo også få sjekket nærmere ut hva en ny fødsel/graviditet kan gjøre med bekkenbunnen din. Jeg vil også anbefale deg å bli henvist til sykehuset for samtaler før fødselen. Sykehusene er ulike mtp å innvilge ks, og et ks er jo også et stort inngrep.

 

Du vil jo mest sannsynlig få en like rask eller raskere fødsel. Jeg ville også fått en samtale om fødselen din med sykehuset der du fødte. Kan det være noe i situasjonen rundt som fikk deg til å føle det kaotisk? Kanskje taklet ikke helsepersonellet det særlig godt og overførte stresset på deg? Det å få en stor rift og være plaget etterpå preger også ofte bildet man får av fødselen i etterkant, er min erfaring. Man får ikke den umiddelbare følelsen av at "det endte godt" og at smertene forsvinner. Instinktivt vil man også være i fred etter en fødsel (dyrene er også sånn ), og å ligge med bena i været i 1,5 t er ikke i nærheten av å få være i fred.

 

Håper du velger å få en til, og at den fødselen oppleves bedre, uansett vei ut .

[Anonym bruker]

Jeg hadde også en tøff førstefødsel. Tok ca halvannen time fra start til slutt, og da ble han revet ut med tang. En kaotisk fødsel... Barnet ble skadet (nakke/skulder), jeg mistet mye blod (blodprosent fra 13,8 til 5,2 på to timer) og jeg knakk halebeinet. Barnet gråt i 9 mnd og fikk behandling to ganger i uken, og jeg kunne ikke sitte på rompa de første seks mnd etter fødsel... Puh! Min første er nå litt over et år og jeg skal føde igjen om bare fire mnd! Har fortrengt dete med fødsel fullstendig. Har vel bare satset på at jeg får innvilget ks denne gangen. Nå når jeg har kommet litt uti graviditeten har jeg bare bestemt meg for å føde naturlig dersom det ikke er medisinske årsaker som tilsier ks. Jeg skal til samale på sykehuset snart og lurer på om jeg skal høre om jeg kan igangsettes. Sånn at jeg kan føle at jeg har litt mer kontroll. Har en times kjøring for å komme meg på sykehus og det er vel stor fare for hjemmefødsel eller fødsel underveis til sykehuset. Huff, kjenner at jeg gruer meg mer og mer når jeg skriver om deg. Jeg er mentalt veldig sterk. Er politi og har drevet med tøffe og lange ekspedisjoner i arktiske strøk i over ti år, men akkurat dette med fødsel er for meg så mange forhold jeg ikke kan kontrollere og hvor det er så mange usikkerhetsfaktorer. Jeg føler i tillegg at jeg ikke kan stole på kroppen min. Jeg føler meg ikke som noen "fødekvinne"... Når jeg er ute på ekspedisjoner kan jeg lage risikoanalyser og stort sett kontrollere de fleste forhold som dukker opp. Med fødsler føler jeg meg hjelpesløs. Kanskje fordi jeg under forrige fødsel opplevde å "bare" holde ut riene og når jeg endelig kunne gjøre itt fysisk arbeid (presse) så fikk jeg beskjed om å IKKE presse og så rev de barnet ut...

 

Tror jeg må fremskynde den samtalen med sykehuset jeg.... Har nok ikke helt bearbeidet første fødsel og er ikke helt klar for den neste!

 

Jeg ønsker deg lykke til videre! Håper du blir tatt på alvor!!!

 

Anonym poster: 173a4485e7503aefc8d005ca1a441b0a