To katt, or not to katt?

[Patetica fåkksi]

Jeg vurderer sterkt å få meg ikke én, men to katter.

 

Innekatter.

 

Altså det må selvsagt være katter som allerede er innekatter så jeg ikke tar dem ned fra utelivet og inn i trang-kåk-livet. Snakker altså om omplasseringskatter.

 

Og to, fordi én innekatt, i følge spesialistene, ikke har det så bra. Er de to, og de liker seg inne, har de det.

 

Jeg forsøker å være fornuftig her, og har kommet med følgende liste:

 

Negativt:

Det er potensielt for 15 år frem i tid

De koster penger i form av mat, kattesand og vaksiner

Jeg reiser mye

De kan spise opp plantene mine som er over alt

 

Positivt:

http://www.ddoo.no/adopsjon_katter.html

De to øverste.

Jeg redder dem

De vil bo hos meg og frøkna mi

Vi har plass til to katter

Vi har familie som kan være kattevakter i ferier

Jeg har lyst på puser

Frøkna har enda mer lyst på puser

De passer til kjøkkeninnredningen vår

De passer igrunn ganske godt inn blant interiøret i vår kåk generelt

Jeg elsker puser

Puser elsker meg

 

 

 

 

Har dere noe å bidra med til listen?

[frk Nilsen]

Ja til katt

 

Jeg kunne gjerne hatt en katt men er allergisk så det får holde med katten til min mor (50 mil unna)

[Gjest sug lut]

For å være djevelens advokat(t): hvis de er veldig innekatter og han i tillegg er døv, hvordan vil de reagere på å passes av noen andre, dvs et annet sted, hver gang du skal reise bort?

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg avlivet katten min her for litt siden, vel, skal ikke rippe opp i det for det var jævlig trist. Skulle ikke ha katt på en stund, men, hehe, den gang ei Når ei NYDELIG lita pus dukket opp som omplasseringskatt så klarte jeg ikke stå imot så nå har vi nå pus på 6 mnd.

 

Ja, det koster litt å ha katt. Det koster mest til å begynne med: Sterilisering / kastrering, vaksiner og chip (men det er ikke akruelt om du skal ha innekatter). Sterilisering / kastrering anbefaler jeg selv om de er innekatter og skulle være av samme kjønn så slipper du markering og "ræmjing" innomhus.

 

Kattesand, mat og slikt koster ikke så mye. Kjøp klumpesand og mat på dyrebutikken. Det koster mer, men varer lengre så alt i alt så er det faktisk rimeligere. Bra for katten(e) er det også.

 

Klorebrett el. og noen leker burde du ha om katten(e) bare skal være inne. Da slipper du at de går løs på møblene.

 

Negativt? Ja, det er pass. Har du ikke kattepensjonat / kattekennel i nærheten så burde du kanskje sjekke ang. pass før du skaffer deg katt(er). Er det noen som kan påta seg å se til dem og mate dem når du er på reise?

Min katt klarte seg fint i 2 dager alene med nok mat og rikelig med vann, men så var han også en særing som ikke likte mennesker noe særlig godt.

 

Katter kan leve opptil 20 år. Skaffer du deg katt så er det et langt ansvar du bør ha tenkt nøye igjennom.

 

Å ha katt er utrolig koselig Det er selskap, det er kos og det er kos for ungene. Datteren min elsker den lille pusen og de leker mye sammen. Hun er enebarn og da tenker jeg at det er ekstra fint å ha et dyr.

 

Noe mer? Ikke som jeg kan komme på i farta

Endret 2. april 2013 av Lykke Fryd ♥

[Iiiiik]

Vi har katt. Min vurdering av dette eierforholdet er nok preget av at det ikke var meg som ønsket denne katten som et familiemedlem. Jeg samtykket altså, men ønsket var min manns. Jeg er ikke sikker på at jeg ville samtykket en gang til. Eller, det er jo viktig for ham og han er viktig for meg, så kanskje...

 

Jeg synes katten er innpåsliten. Når ungene har lagt seg og jeg vil være i fred, da er det enda et vesen som ønsker seg kos og pass. Den røyter noe helt for j... Vi må arrangere pass når vi er borte. Det siste negative vil du kanskje spares for med innekatter, men vår katt er veldig masete på å få gå ut når hun er inne og å få komme inn når hun er ute. Særlig nå på våren.

 

Not to katt fra meg med andre ord.

[LanzaroteJenta]

To katt!

 

Ikke noe så koselig som en lykkelig pusekos når man kommer hjem.

[stjertløvetann]

Før stefaren min flyttet inn og ble stefaren min, hadde han en døv innekatt. Den var kosete og fin, men den hylte og mjaua som besatt på alle stengte dører, og ga seg ikke før dørene stod åpne, og ifølge dyrlegen var dette nettopp fordi han var døv.

 

Om dette er utbredt døv-katt-oppførsel kan jeg dog ikke uttale meg om.

 

Just saying

Endret 2. april 2013 av stjertløvetann

[lilja70]

Jeg har to katter. Utekatter. De var innekatter i en måneds tid da vi flytta, for at de skulle finne seg til rette i det nye hjemmet... Da var jeg gravid.

 

Er du ferdig med alle svangerskap? Hvis ikke, anbefaler jeg ikke innekatter. Innekatter tisser og skiter i kattekasser, og face it, gubber og unger har en høyere toleranse for kattskit enn gravide damer. -Og det holder å lese om toksoplasmose. Jeg blei bare kattemotstander den perioden, jeg liker egentlig alle dyr.

 

Vi sliter fremdeles med forholdet. Skal sikkert ha katt igjen når disse skal til de evige jaktmarker - de er gamle som alle hauger, men usjameg for innekatter. En luftegård i det minste?

[Trimsi]

Min "positiv" liste er kjeempelang

 

Et par ekstra tillegg til listen din er at det er bevist at katter påvirker mennesker slik at de lever lengre.... Hihi, dette er ikke tull altså. Det å f.eks.ha en malende katt liggende på fanget gjør at man slapper så utrolig godt av, og er positivt for hjertet.

 

Så er det en kjempefin ting for barn/ungdom å ha dyr rundt seg. Kattene gir varme og nærhet når dager er tøffe, og barna lærer og ta ansvar for andre. Dette veier godt opp for de eventuelle problemer som kan dukke opp.

 

Jeg har kun erfaring med gamle, døve katter og de har det med å være mere høyrøstede enn andre katter. Vet ikke om dette også gjelder de som er født døve. Jeg synes faktisk dette er sjarmerende, dessuten var det ingen sak å støvsuge rundt bena på de.

[Gjest Siklerotte]

Altså, alt det positive du har veier vel opp for alt det negative? Selv kan jeg ikke fordra katter, men hvorfor ikke hvis du elsker dem og de elsker deg? Mer kjærlighet til mor er vel aldri galt.

[Gjest sug lut]

Altså, alt det positive du har veier vel opp for alt det negative? Selv kan jeg ikke fordra katter, men hvorfor ikke hvis du elsker dem og de elsker deg? Mer kjærlighet til mor er vel aldri galt.

Enig med Siklerotte, det virker ikke som nok argumenter til å la være og så er det jo KOOOOS med dyr i huset!

[Trimsi]

Jeg har to katter. Utekatter. De var innekatter i en måneds tid da vi flytta, for at de skulle finne seg til rette i det nye hjemmet... Da var jeg gravid.

 

Er du ferdig med alle svangerskap? Hvis ikke, anbefaler jeg ikke innekatter. Innekatter tisser og skiter i kattekasser, og face it, gubber og unger har en høyere toleranse for kattskit enn gravide damer. -Og det holder å lese om toksoplasmose. Jeg blei bare kattemotstander den perioden, jeg liker egentlig alle dyr.

 

Vi sliter fremdeles med forholdet. Skal sikkert ha katt igjen når disse skal til de evige jaktmarker - de er gamle som alle hauger, men usjameg for innekatter. En luftegård i det minste?

 

Kjenner meg igjen i den litt lavere toleransen og tålmodigheten man kan ha som gravid og som spedbarnsmor. Men, det finnes flere smarte kattedo løsninger. Bruk av pellets i en spesialdo man får kjøpt, gjør at tisset ikke lukter, men blir til våt sagflis.

Det finnes også "overbygde" kattedoer, der kattene smetter inn en dør når de skal gjøre sitt.

Er man gravid får da jammen mannen ta seg av doen, hvis ikke er det ikke mye til mann

 

Toksplasmose er det heldigvis sjeldent man finner hos katter, det er større sjanser for å bli smittet ved å ikke vaske grønnsaker og frukt, eller å spise rått kjøtt. Drar man til utlandet er utbredelsen av denne parasitten vanligvis mye større.

[prekæs]

Katter er noe naboen skal ha og være ute. De ødelegger møbler og lukter, men er veldig trivelige når de jakter sommerfugler og mus:)

[Gjest amandine]

For min del må jeg innrømme at jeg blir full av skrekk bare ved tanken på å skulle bo sammen med to katter! Jeg er så inni granskævven redd for katter, nemlig... Men hvis to katter hos deg gjør at det er to i minus ute i gatene og skremmer meg,- ja da sier jeg bare enjoy og gratulerer!

Endret 3. april 2013 av amandine

[Mrs Smutt & Smilende]

Hadde to, har nå bare en.

Grunn: De gikk ikke overens.

Vi prøvde virkelig i 7 år, men måtte omplassere ene pusen.

Nå har vi den "verste" igjen siden han ikke kan omplasseres. Han er sprøyte gal, men vi tar vare på ham så godt vi kan.

 

Jeg har alltid hatt katt, men da jeg ble gravid med andremann skjønte jeg plutselig dette med aversjon mot katter. Plutselig ble det veldig "møkkete" overalt (selvom det sikkert var i mitt hode).

 

Jeg hadde sikkert skaffet meg to på grunnlaget du beskriver, men med det jeg vet nå så ville jeg også vært forberedt på at det ikke nødvendigvis betyr at det må bli sånn i de neste 20 åra grunnet uforutsette ting.

 

Pus er kos da