Bonusbarn og samsoving (langt innlegg)

[Anonym bruker]

Jeg er i en litt utfordrende situasjon, og vil høre om noen andre her inne er i lignende situasjon.

 

Samboeren min har tre barn fra et tidligere forhold, og de bor hos oss annenhver uke. Vi har det veldig fint sammen, jeg har bodd her i ett år, og ungene er blitt veldig trygge på meg. De sier de er glad i meg, oppsøker like gjerne meg som faren deres dersom det er noe, det går fint at jeg legger dem om kvelden dersom faren deres må på foreldremøte el.l når ungene er hos oss, osv....

 

Mitt yngste bonusbarn er seks år (begynner på skolen til høsten). H*n er i typisk trassalder fortiden, utforsker til stadighet hvor grensene går, osv... Dette medfører en del "sutring" (f.eks setter seg ned og "gråter" fordi h*n ikke vil ha suppe til middag akkurat idag, selv om h*n er glad i det). Dette har både samboeren min og jeg tålmodighet til å ta tak i, og vi klarer dette fint.

 

En av de største utfordringene (for meg) kommer ved leggetid. Mitt yngste bonusbarn vil da ofte legge seg i sengen til samboeren min og meg. H*n gråter/sutrer gjerne om dette i en halvtime-time noen kvelder, men h*n får så godt som aldri lov til dette (med mindre h*n er syk el.l) Dette er den samme "sutringa"/"trassen" som jeg har nevnt over. (Dette er ikke noe bare jeg selv mener, min samboer bekrefter også dette)

 

Om kvelden når vi har lagt oss, kommer nesten alltid mitt yngste bonusbarn inn i senga vår og vil sove hos oss. Det får h*n lov til. Av og til hender det at samboeren min flytter h *n tilbake til sin egen seng etterhvert, men h*n våkner ofte i det far flytter h*n, og da får h*n likevel lov til å komme til oss. Problemet mitt er at jeg sover så veldig dårlig med barn i senga...! Noen netter får jeg kanskje bare to-tre timer søvn - og det holder ikke for meg... Det kan hende jeg hadde takla dette bedre dersom det var mitt eget barn.

 

Jeg og samboeren min har snakket sammen om dette, og han har veldig forståelse for at jeg trenger søvn og at ynste barnet bør bæres inn til egen seng igjen. Både jeg og samboeren min er trygge på at dette ikke handler om at barnet er engstelig/redd el.l, men at det er kosen og selskapet h*n ønsker.

 

Men jeg vet at mitt yngste bonusbarn legger merke til at det er etter at jeg kom inn i bildet at h*n ikke får lov å sove i pappas seng, og de gangene jeg jobber nattevakt får h*n lov til det likevel...

 

Hvor mye er det verdt (med tanke på mitt forhold til yngste bonusbarn) å "kjempe" for at h*n ikke skal sove i vår seng? (Eneste grunnen til denne "kampen", er at jeg trenger søvnen...!) Og på hvilket tidspunkt kan jeg regne med at h*n selv finner ut at det er på tide å slutte å sove i vår seng?

 

Jeg og samboer har snakket litt om at det kanskje kan være lurt å ha et punkt der "nå rr du blitt så stor at du ikke lenger trenger sove i vår seng" - hva tenker dere? Vi snakka litt om at kanskje skolestart kunne vært et slikt punkt, men samtidig er det dumt dersom skolestart på denne måten blir noe negativt (dvs "da jeg ikke lenger fikk lov å sove i senga til pappa")

 

Forslag til hvordan vi kan gå fram? Mottas med takk

 

Anonym poster: 6304161e53181188efb8b31dee116fb5

[Anonym bruker]

Vet at enkelte har en madrass nedenfor "voksensengen". Veldig enig i at han burde sove i egen seng!

 

Anonym poster: 0b24a8b9a56a8d753fedee7d5e83a66f

[Berta_78]

Jeg har bestandig tatt tunge avvendinger i perioder der vi har tid til hverandre og gjør hyggelige ting sammen, sånn at barna ikke føler at alt er tungt og kaldt :-) Sommerferien før skolestart virker som et veldig naturlig tidspunkt. Gjør det til noe positivt, når han har sovet i egen seg hver natt i to uker, vanker en belønning (noe som symboliserer at han blir stor) Du virker for øvrig som en skikkelig god bonusmor:-)

[TPK]

Kan det funke at pappaen legger seg på en madrass på barnets rom i stedet?

[Anonym bruker]

Må alt være så pedagogisk? Hiv ham ut og gi klar beskjed...

 

Anonym poster: 05fd6d4246310e40659bdef1ecc93299

[Kathrine.]

Vil ikkje svare på om han bør få lov å sove der eller ikkje, men har et annet tips til deg.

 

Vi sliter med det samme. Kvar natt kjem begge ungene inn til oss etter vi har sovna. Vi merker stort sett ikkje at dei kjem engang.

Men når eg våkner litt til og ikkje får plass til å bytte stilling, så snur eg meg og legg meg med hodet på motsatt side. (beina tar jo ikkje så stor plass, så da har eg plutselig goood plass)

[Anonym bruker]

Jeg tror også at om dere tar det i sommerferien så blir ikke sammenhengen så stor til skolestart. Og ville helt klart "premiert" for å gjøre det positivt.

 

Lag ett skjema der dere krysser av - etter feks 7 netter i egen seng får han fekst reise på kino/badeland eller noe annet gøy

 

Anonym poster: 9e5ddc2d71b12e67a21d2f094746e9be

[Anonym bruker]

Du og mannen må bestemme dere. Er det greit eller ikke greit? Hvis det ikke er greit så ville jeg kuttet all samsoving. Også midt på natta og når du er borte.

 

Jeg har ikke noe problem med å gi klar beskjed til mine barn når det gjelder sånt, så der ville jeg gjort kort prosess. Ta det i god stund før leggetid (feks på formiddagen) hvor pappaen informerer om at nå er det helt slutt på å sove i deres seng. Dette er ikke noe som skal drøftes, utredes, diskuteres osv. Dette er bare kort informasjon, og så ferdig med det. Ser ikke noe grunn til å lage noe "belønning" eller noe sånt ut av det. Ungen liker det ikke og vil protestere, men sånn er livet. Det er ikke alt man liker.

 

Og så er det bare å følge opp og gjennomføre!

 

Anonym poster: f158ed04d0fb9e9292d6df5171d9b0c2

[Anonym bruker]

Hva med om du legger deg et annet sted en periode da? det er vel like legitimt for en seksåring å ønske nærhet som å være redd. Foreldrene hans er gått fra hverandre, han treneger sikkert ekstra trygghet en peiode nå når en "fremmed" kvinne er kommet inn i livet hans/hennes.

 

Syns av og til man tar litt vel lite hensyn til barna.

 

Anonym poster: 6f8930465dcbe6803838c311b2888cf2

[Anonym bruker]

Begge mine kommer inn til meg så og si hver eneste natt. Nå er det mine barn, jeg er alene og har jo derfor stor plass. Likevel ødelegger det ofte min søvn kvalitet.

Siden faren og jeg har vært gjennom et samlivsbrudd for ikke så lenge siden har jeg latt det fare, men nå i det siste har jeg snakket litt med dem om dette, særlig eldste på 6,5 år.

Vi har et belønningssystem. Begge har to ting hver de kan få klistremerker for hver dag. Når det har fått et på forhånd bestemt antall gjør vi noe koselig.

Vi har hatt "fest" hjemme hvor vi inviterte vennene deres, og vi har vært på kino. Neste gang blir det lekeland.

Min eldste får da kun lov til å komme i min seng om nattene i helgene, altså fredag og lørdag.

Det fungerer kjempefint så langt.

Eneste problemet jeg har er at jeg ikke helt vet når jeg kan sluttet med dette belønningssystemet

 

Anonym poster: eb27970ffa462da4caec24afdfd6a062

[Neffi78]

Tror ikke det spiller noe rolle at det er bonusbarn eller ikke. Jeg får heller ikke sove med mine barn i sengen. Vi lar ofte hun minste legge seg til å sove på vår seng, men da med avtale om at når vi legger oss må hun over i egen seng. Jeg jobber også nattvakter og da får minsten ofte sove sammen med far. Far synes det er veldig koselig med samsoving, noe jeg ikke er så glad i.

Hadde jeg vært dere, så ville jeg ha sakt til gutten fra og med feks sanktans, så er det slutt på å sove i voksen sengen. Nå har du blitt så stor osv. Nevn dette ofte for barnet. Og lovet en premie den dagen regelen gjeldre fra. Sånn har vi gjort det med smokkeslutt og fungert veldig bra.

[Anonym bruker]

(HI her)

Takk for mange svar!

 

Jeg tror det kan være lurt å bestemme oss for et tidspunkt i sommer ja. Mulig vi prøver en form for belønningssystem en periode, tror det kan fungere.

 

Det er ikke så veldig aktuelt å bare slutte totalt på dagen akkurat nå - vi har litt travle dager for tiden, og både vi voksne og vår yngste trenger litt overskudd. Det også litt utfordrende med tanke på at h*n er her bare annenhver uke, så det er nok best å ta det med en gang den uka de kommer. Vet ikke hvordan det er hos mor når det gjelder samsoving der.

 

Hadde det vært mitt egetfødte barn tror jeg det hadde vært lettere å tatt kampen, men det er dette med om det er "verdt det" med tanke på mitt forhold til barnet - derfor også vurderingen om å "holde ut" til h*n finner ut selv at det er på tide å slutte med sovingen i vår seng (men hva om dette tar lang tid...?!)

 

Jeg har lagt meg på sofaen noen netter, men sover veldig dårlig der også desverre.

 

Når det gjelder om det er en like legitim grunn for å samsove at seksåringen ønsker nærhet eller er redd, vet jeg ikke om jeg er helt enig med deg i, # 9. Hadde det vært at h*n var redd for å sove alene på sitt eget rom, hadde jeg ikke vurdert å ta opp dette som et tema med samboeren min en gang. Barnas følelse trygghet går først uansett hvor dårlig jeg sover med barn i senga. Denne situasjonen er ikke ny for barnet, h*n var 1,5 år da foreldrene gikk fra hverandre, og husker ikke at de har bodd sammen. Jeg går nok heller ikke for å være en "fremmed" lengre, de har kjent meg i tre år nå, og som sagt har jeg bodd med dem i ett år. Behovet for nærhet kan selvfølgelig være til stede likevel, men h*n får mye oppmerksomhet og nærhet ellers i løpet av dagen, og vi er flinke til å legge til rette for at alle barna skal få ha litt god kvalitetstid alene sammen med pappa - og klarer dette så godt som hver uke de er sammen med oss.

 

Igjen: takk for mange svar! Hører gjerne tanker fra flere dersom dere har noen

 

Anonym poster: 6304161e53181188efb8b31dee116fb5

[Gjest yrild]

Jeg sover også kjempedårlig med barn i senga. Om det er mine eller bonus spiller ingen rolle. En seksåring klarer helt fint å sove på sitt eget rom, men hvis det er noe spesielt kan dere kanskje ha en madrass under senga slik at han kan ta med dyna si og legge seg på den.

 

Tror ikke skolestarten blir negativ av at "da er du så stor at samsoving ikke går lenger". Barn vet jo at det er forskjell på store og små barn.

[Gjest Sekretøsa]

Han er 6 år, han kan sove i sin egen seng! Samme om han er din eller naboen sin

[Anonym bruker]

Spørs om en madrass skal plasseres under senga, så kanskje h*n selv finner ut at det snart er på tide å gå over til bare sin egen seng på sitt eget rom.

 

HI

 

Anonym poster: 6304161e53181188efb8b31dee116fb5

[Gjest Antarctica]

Han/hun bør ikke få lov selv om du har nattevakt. Det er å grave sin egen grav. Samsoving fram imot skolealder er ikke nødvendig. Det ødelegger søvnkvaliteten for flere, og "belønner" barnets mønster med å våkne jevnlig.

[Anonym bruker]

Så lenge barnet ikke er engstelig eller redd og ikke er syk og trenger mer omsorg av den grunn ser jeg ikke hvorfor barnet skal ligge i deres seng.

Jeg har to barn og største skal på skolen til høsten. de får ligge hos meg om de er rolige og ikke prater eller styrer i senga hvis de er syke eller hvis de har hatt mareritt. har de bare våknet tidlig blir de fulgt tilbake til sin egen seng. Og om de er veldig urolige men redde sitter jeg heller en halvtime ved siden av senga deres om natta eller legger de på madrass på gulvet på mitt rom en å ha de i senga for da mister jeg mye søvn og jeg sliter med smerter i kroppen som blir verre av barn som dytter og sparker borti meg eller skal ligge mer eller mindre oppi meg.

Jeg ligger alene i dobbeltsenga her så skjønner godt du sover dårlig med både mann og et stort barn i senga.

 

Denne 6 åringen har bare fått seg en vane som må brytes enkelt og greit.

 

Anonym poster: cf2a51159d2214b39a4f8064e2731f55

[Anonym bruker]

Min stedatter sluttet av seg selv når hun var syv. Var på samme måte som din.

Men jeg skjønner godt at du ikke får sove, det sliter jeg med når min seksåring kommer opp i sengen også.

 

Har du egne barn?

 

Anonym poster: a92e58a99bf325dad8ff9b88493bd3fb

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at det snart er på tide at h*n slutter å sove i sengen vår, men jeg har som sagt ikke lyst til å gjøre hva som helst for det, siden det er mitt bonusbarn og jeg tror h*n legger merke til at det er nå det siste året h*n av og til ikke får lov til det.

 

Nei, jeg har ikke egne barn.

 

Takk for svar

 

HI

 

Anonym poster: 6304161e53181188efb8b31dee116fb5

[eir30]

Eldste min var veldig glad i å sove i storsenga..slitsomt over tid og jeg plagedes med det samme som deg, med lite søvn. Han fikk madrass på golvet og måtte legge seg i sin seng. Skulle det være noe i løpet av natta, la han seg på madrassen:)