Samboer har vært utro. Har en baby på 4 mnd

[Anonym bruker]

Jeg sitter her å aner ikke hva jeg skal gjøre.. Hva skjer nå. Vi kjøpte hus for bare 6 mnd siden..

 

Kan han fortsatt ha pappaperm når den tid kommer? Hvordan fungerer det? Uff.. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre fremover..

 

Anonym poster: 7ef16fd47f28328acb78a265296f683e

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

For det første: så leit å høre at mannen din er et utro rævhøl!

 

For det andre, om du velger å bli så får han jo permisjonen som han skal.

Om dere går fra hverandre er det du som bestemmer om han skal få ha permisjon eller om du vil overføre alle ukene til deg.

 

Lykke til videre, håper det ordner seg til det beste for deg

[Anonym bruker]

Uff, for en forferdelig situasjon! Føler med deg, og håper du har noen rundt deg du kan snakke med....

 

Vet du hva du vil gjøre? Er det over, eller vil du prøve å redde forholdet? Siden dere har barn sammen må dere til mekling, jeg vil anbefale deg å gå på familievernkontoret også, de kan hjelpe dere sammen og alene, og det kan være godt å snakke med en tredjeperson.

 

Om dere går fra hverandre tror jeg du kan overta fars permisjon, siden det mest sannsynlig vil være du som har hovedomsorgen for barnet siden det er så lite, men snakk med NAV.

 

Ønsker deg masse lykke til *klem*

 

Anonym poster: 27ff66438a2c1bd75a0777f2a6a502f2

[Anonym bruker]

Stakkar deg! Forstår ikke hvordan noen kan gjøre noe så sårt mot sitt barn og barnets mor. Ønsker deg og den lille masse lykke til videre! Håper du får gode råd videre av kjekke, erfarne dibbere. Ta vare på dere!

 

Anonym poster: d26c04c16c08f0c293ba506353642390

[Anonym bruker]

Jeg gikk fra far eller han gikk fra oss kommer an på hvordan du ser det når jeg hadde baby for noen år siden.

Da tok det bare en enkel søknad for å få hans perm overført til meg.

Her flyttet far ut av landet da så det fantes ikke noen måte han kunne overta perm. Men som aleneforeldre har man rett på hele perioden

 

Anonym poster: 2dd1a5342507415084a4ed227d41586b

[2barns mor]

Ønsker å si at jeg virkelig føler med deg, vet hva det vil si å ha en utro mann.... Følelsene er som en berg-og-dalbane. Men du.. bestill time på Familievernkontoret. Dit må dere uansett når dere har barn, hvis dere skal gå i fra hverandre da. Kanskje kan det være greit å få noen timer der sammen eller hver for dere også, å få rensket luften litt.

 

Du skriver ingenting om han ønsker å bli i forholdet eller ikke. Skjønner at du ikke kan ta et standpunkt nå, dette er så ferskt.

 

Ønsker deg alt godt framover, håper du har noen du stoler på til å få snakket med. La sinne, frustrasjon, sorg og alt som kommer - bare komme ut!

 

God klem til deg.

[Anonym bruker]

Uff, jeg vet akkurat hvordan du har det, og sender en stor klem din vei!

 

Når min eldste var 4 måneder kunne min mann fortelle at han ikke var glad i meg mer, og at han hadde hatt en affære gående med en svært ung kollega på jobben den siste måneden.

 

Dette kom som lyn fra klar himmel for meg, selv om forholdet hadde skrantet den siste tiden, men jeg trodde det var sånn for alle ferske foreldre, så jeg ba han om å dra til Helvete sammen med sin nye flamme om det var sånn han fant det best å behandle den kvinnen som hadde båret hans barn i 9 måneder, gjennomgått fødsel og som slet med alle de ting en helt fersk mamma gjerne gjør.

 

Han beholdt kontakten med henne, og vi fikk raskt tid på familievernkontoret, og møtte en litt ekkel, men fantastisk terapeut som stilte oss en mengde ubehagelige spørsmål som virkelig fikk oss til å tenke gjennom hva vi følte, ønsket og ville, og vi var der sikkert 7-8 ganger før vi ble enige om at nå trengte vi det ikke lenger - vi hadde kommet langt med deres hjelp, nå var vi klare til å gå resten av veien alene: han kuttet henne helt ut (og dette vet jeg for jeg sjekket mobilen og facebooken hans uten at han visste det, men jeg sluttet med dette når de sluttet med hverandre).

 

Jeg hadde blitt en selvutslettende mamma, og helt glemt å være både kjæreste og min egen. Jeg fikk ny giv og retning i livet takket være timene på fvk, og vi fant tilbake til hverandre, og var lykkelige sammen noen år til, så det trenger ikke være over og ut for dere ennå, men dette avhenger jo av omstendighetene og hva du selv ønsker.

 

Men min erfaring er at utroskap ikke nødvendigvis trenger å være kroken på døra, man må iallefall jobbe med forholdet så mye man kan før man kaster inn håndkleet og gir opp.

 

(Det er kanskje litt unødvendig av meg å nevne det, men vi er ikke sammen lenger, noen år etter dette var han utro igjen, og jeg sa takk for meg, men det var nok like mye det at mine følelser og innsats hadde kjølet som gjorde at han søkte trøst annetsteds, ikke nødvendigvis "en gang utro, alltid utro" tror jeg. Jeg tar selvkritikk på at ting har blitt som de ble, jeg er på ingen måte uten skyld i dette).

 

Håper du har gode venner og familie rundt deg, det hjalp iallefall meg veldig i den tunge tiden. Ta vare på deg selv, og kjenn etter på hva du virkelig vil og føler, ikke la deg tråkke på!

 

Andre har svart på dine spørsmål over her, så jeg gjentar ikke det, vil bare ønske deg lykke til, uansett utfall - holder dere sammen, så er det flott for barn(a), og velger du å ikke finne deg i det, så vil nok det på sikt vise seg å være flott for barn(a) og deg det også. Dette klarer du! Klem!

 

Anonym poster: a052f0de86ae51689fde22b333d1f808

[IHHE]

Tusen Takk for svar jeg vil så gjerne at dette skal ordne seg. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å leve med eb som gjorde dette mot meg. Og som jeg ser på det, mot sønnen sin..

 

Blir mye styr med salg av hus igjen, barnet som skal bo her og der.. Uff.. Får vel gruble litt noen dager og se hva som skjer. Akkurat nå går tankene i spinn..

Igjen, tusen takk for svar og gode råd

[IHHE]

Han vil forresten bli i forholdet.. Ikke at jeg kan skjønne hvorfor utifra at han hadde behov for å være med noen andre.. Det har vist vare skjedd en gang, men alikevell... HI

[håperpåvinterbarn]

ville tenkt meg grundig om (og det skal du jo også), tenke på helheten og se om det virkelig er verdt å ofre familien om det er sant at dette bare var et engangstilfelle. Men, dette er jo veldig lett for meg å si som ikke har opplevd en slik situasjon. Men som du sier, det er jo et fryktelig alvorlig steg å ta å gå ut av forholdet....

 

Parterapi??

[håperpåvinterbarn]

ikke misforstå, jeg syns mannen din er en kronidiot som kan oppføre seg slik mot moren til barnet hans!!! Han fortjener å måtte jobbe skikkelig for å gjennvinne tillit om du gir ham en ny sjanse

[Anonym bruker]

Fy faen...hiv han på huet og ræva ut av huset!!!

 

Anonym poster: 9d2f80732f36f8cc6d57682df55b7c3c