Anonym bruker Skrevet 1. april 2013 #1 Skrevet 1. april 2013 ble dyret oversett? mindre klappet? gitt vekk? eller var det som før? Anonym poster: 9b4f0ca26949b4d4606e7b688b58229a
Gjest Skrevet 1. april 2013 #2 Skrevet 1. april 2013 Nei nei nei..... Hunden var her først, og lot hunden få snuse på baby i det vi kom hjem. OG ga like mye oppmerksomhet som før.
Anonym bruker Skrevet 1. april 2013 #3 Skrevet 1. april 2013 Vi har to katter og de har desverre fått mindre oppmerksomhet etter at baby kom. Anonym poster: e55dd626b89101c30e389d26a886b137
skjotta Skrevet 1. april 2013 #4 Skrevet 1. april 2013 vi har katt og han lar seg ikke overse. å kvitte oss med katten fordi vi får barn er ikke aktuellt. han er en del av familien.
Underveis --> Skrevet 1. april 2013 #5 Skrevet 1. april 2013 Brukshunden ble pensjonert (av andre grunner) da førstemann var på vei og begynner nå å bli en gammel mann. Livet for ham er uansett ikke som før. Utenom det har det ikke vært store endringer, og nå blir det et tredje barn som skal plage ham med å true med å invadere senga hans 8-)
Anonym bruker Skrevet 1. april 2013 #6 Skrevet 1. april 2013 dyrene fikk like mye oppmerksomhet som de gjorde før det kom barn. hadde hund når 1 ungen kom og katt når nr 2 kom. Anonym poster: 8eef35a167315dd27c1b1627c9e49838
Anonym bruker Skrevet 1. april 2013 #7 Skrevet 1. april 2013 vi har katt og han lar seg ikke overse. å kvitte oss med katten fordi vi får barn er ikke aktuellt. han er en del av familien. vel, hva hvis barnet er allergisk? Anonym poster: a72c52a87049eb2b9e500e7ac2803f63
TPK Skrevet 1. april 2013 #8 Skrevet 1. april 2013 Ja, katten får dessverre lite oppmerksomhet... Etter en hel dag med klenging og masing fra de søte små har jeg lite overskudd og lyst å kose meg katten.
håperpåvinterbarn Skrevet 1. april 2013 #9 Skrevet 1. april 2013 Hundene er en del av familien og ble ikke gitt bot. Litt mindre kos ble det, spesielt fra meg de første 6 mnd, men nå får de i bøtter og spann. De har dessuten hverandre, de er svært knyttet til hverandre. Hadde ungen vært allergisk, så hadde vi nok omplassert dem ja, ungen betyr selvsagt 100 ganger mer enn hundene. Men nå skjedde ikke det da, og lille snuppa har masse glede av hundene
skjotta Skrevet 1. april 2013 #10 Skrevet 1. april 2013 vi har katt og han lar seg ikke overse. å kvitte oss med katten fordi vi får barn er ikke aktuellt. han er en del av familien. vel, hva hvis barnet er allergisk? Anonym poster: a72c52a87049eb2b9e500e7ac2803f63 jeg er selv allergiker (ikke mot katt da), så det er en situasjon jeg fint kan håndtere dersom den skulle oppstå. første runde ville vært strengere rengjøringsregime med støvsuging hver kveld. barnerommet ville vært forbudt sone for katten osv. neste runde ville vært å la katten blitt utekatt. ville fortsatt passet på at han følte seg elsket og hadde ett hjem. han tilbringer allerede mye tid ute etter eget ønske, så tror egentlig ikke huset vårt holder nok allergener til at jeg ikke kunne holdt det hele i sjakk. bestevenninnen min er veldig allergisk mot katter. så lenge hun ikke griper katten og gnir den inn i ansiktet sitt så reagerer hun ikke noe særlig...
Anonym bruker Skrevet 1. april 2013 #11 Skrevet 1. april 2013 Har katter. Og de får langt mindre oppmerksomhet. Dønn ærlig så irriterer de meg mest. Pels over alt og de legger seg gjerne i babyens ting. Må passe på som en hauk, de legger seg ikke oppå baby men det er jævlig ekkelt med pels og mus- og rotterester på stellebordet, i senga og i vogna. Når jeg er alene hjemme får de pelsdottene være ute. Anonym poster: 53ecaa5e967afe9a9aca3beba32de029
Anonym bruker Skrevet 1. april 2013 #12 Skrevet 1. april 2013 ble dyret oversett? mindre klappet? gitt vekk? eller var det som før? Anonym poster: 9b4f0ca26949b4d4606e7b688b58229a Har hybelkaniner, de ble oversett, mindre oppmerksomhet og jammen formerte de seg ikke i rekordfart etter ny baby kom i hus!!! :-O prøvde å snakke med de, t.o.m gi de bort, men de tok over store deler av huset. What to do? Anonym poster: 2fb87ffc446ea661f23d1742245c1a10
Anonym bruker Skrevet 1. april 2013 #13 Skrevet 1. april 2013 Hadde pus når ungene var små, og den fikk mer oppmerksomhet når ungene ble født. Den gikk fra å være en sær og usosial katt som sjeldent ville kose og bare koste når den ville. Ble den en katt som aldri var mer enn noen cm vekk fra ungene. Den hang etter ungene som ett slips, lå ved siden av og passet på når de var babyer, når de begynte å krabbe rundt flyttet den seg etter de hele tiden. At den ikke knakk noe eller mistet noe var igrunn rart, for den fikk gjennomgå stakkars. Anonym poster: 6ca8254331441e3e0eed54d1db923e27
Ulver Skrevet 1. april 2013 #14 Skrevet 1. april 2013 Her har hundene og kattene fått nye opplevelser i hverdagen. Den som vil får være med på stell, lek og kos.
Anonym bruker Skrevet 1. april 2013 #15 Skrevet 1. april 2013 Har hund, prøvde å gi henne like mye oppmerksomhet, men ikke alltid like lett på dagtid da jeg var alene med baby. Da kunne jeg se hunden bli litt lei seg og gå å furte. Men vi passet på å kose masse med henne på kveldene og nå er det greit igjen:) tror hun også måtte bruke litt tid på å vende seg til at det var et nytt, lite menneske i hus som krevde oss. Anonym poster: acd61b732a45acf4baf820039e32426e
Gjest Kira bjeffer Skrevet 1. april 2013 #16 Skrevet 1. april 2013 Her var det heller slik at hundene fikk litt mindre oppmerksomhet de gangene jeg var gravid. Da hadde jeg mindre overskudd, i tillegg ble turene litt kortere pga bekkenet. Ettersom jeg har unger som foretrekker å sove i vognen, så har hundene dratt nytte av dette. Enten ved å gå lange turer eller aktivisering og lek i hagen mens en barnet sov i vognen. I tillegg er det alltid noen hjemme når man har permisjon, så de har fått mer oppmerksomhet enn når vi begge jobber. Når det kommer til trening (som f.eks agility), så har det dessverre blitt mindre tid til dette etter at vi fikk barn.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 1. april 2013 #17 Skrevet 1. april 2013 Kattene lever som før, de er stort sett ute på dagtid. Hunden får selvsagt litt mindre oppmerksomhet, fordi man bruker mest energi og tid på ungene, men får tur, kos og oppmerksomhet hver dag. Sover også inne på rommet vårt enda og er med på det meste. Det som er endret er at vi ikke drar rundt på utstillinger lenger, og har lagt aktiv lydighetstrening, hundetreff og slikt på hylla for en periode, nå trener vi hjemme og går mer normale turer osv. Dessuten kan det nok gå endel lengre tid mellom hver gang han blir børstet og badet.
Anonym bruker Skrevet 1. april 2013 #18 Skrevet 1. april 2013 Vi har hatt hund hele tiden, og det har gått veldig fint. Veldig tilpasningsdyktige og kloke hunder, da, og de har ikke funnet seg i å bli oversett pga barna, gitt. Anonym poster: bc9e394d45a24b46f5f08c4601e91678
Anonym bruker Skrevet 1. april 2013 #19 Skrevet 1. april 2013 Jeg har fått katta i vranghalsen etter jeg ble gravid. Må gjete han overslt når babyen kommer, men heldigvis liker han å ligge på loftgangen. Anonym poster: 7306f77c087804fb18c6558388f52f19
Anonym bruker Skrevet 1. april 2013 #21 Skrevet 1. april 2013 Har katter. Og de får langt mindre oppmerksomhet. Dønn ærlig så irriterer de meg mest. Pels over alt og de legger seg gjerne i babyens ting. Må passe på som en hauk, de legger seg ikke oppå baby men det er jævlig ekkelt med pels og mus- og rotterester på stellebordet, i senga og i vogna. Når jeg er alene hjemme får de pelsdottene være ute. Anonym poster: 53ecaa5e967afe9a9aca3beba32de029 Stakkars katter. Du høres ikke særlig sympatisk ut. Anonym poster: a2126df96b11d31da1ec80eaa8a9cb74
Ms Moose Skrevet 1. april 2013 #22 Skrevet 1. april 2013 Mus og rotterester? Fysj. Finn frem vannflaska og lær de å ikke legge seg på de plassene. ;-)
Anonym bruker Skrevet 3. april 2013 #23 Skrevet 3. april 2013 opp Anonym poster: 9b4f0ca26949b4d4606e7b688b58229a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå