En liten oppdatering fra meg

[Anonym bruker]

Mannen får jeg ikke i prat, han vil ikke prate om det, bare glemme hele greia, mens jeg vil prate, jeg må vite om han vil satse 1oo% på forholde, for jeg orker ikke kjempe mer alene. Men ser han prøver, i påska var vi borte og han tok inniativ til kos, ikke sex, bare kos. Men det føles så feil og ubekvemt. Jeg lengter etter han andre, det er hans armer jeg ønsker å ligge i. Har prate med han og han sier det bare var fyllevrøl, men det føles ikke slik for meg. Vet ikke hva jeg skal tro, var alt sammen bare en løgn, var alt han sa bare noe han sa for å få seg noe. Det føltes jo så ekte mens det sto på. Har ikke prata med han på flere dager nå, men alt jeg tenker på er han, og at jeg vil treffe han igjen. Venninna mi er ett kapittel for seg, ho sier ho ikke er sinna lenger, men at ho ikke stoler på meg. virker som ho vil jeg skal bruke vær dag på å tyggle og be om hennes tilgivelse. Alt jeg sier og gjør blir tatt i værste mening, og hver dag må jeg stå til ansvar for ho. Jeg må stå til rette for ting selv mannen synes er helt uskyldig. Jeg vet ikke om jeg orker kjempe for det vennskapet hvis ho hele tiden skal være på meg for alt mulig. Men jeg har ingen andre, og ho er ikke en jeg ønsker som fiende for å si det slik. Men funker det ikke med mannen mister jeg ho uansett. Funker det ikke med mannen mister jeg alt og blir sittende igjen alene med barnet. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, føle og tro lenger. Blir helt utslitt av alt dette samtidig som mannen krever at jeg later som ingenting så ingen skal merke hav som skjer. Dette er tidligere dabatt om hva som har skjedd http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/144032878-jeg-har-drite-meg-sa-j%c3%a6vlig-ut-na/

 

Anonym poster: 0e130118bef78fdbde3a7df10d289c71

[Gjest UndrendeUllteppe]

Du har selv satt deg i denne situasjonen, og må ta konsekvensene av det. Selvfølgelig er det ikke behagelig, du kan ikke forvente det heller. Og du er faktisk nødt til å krype på dine knær om venninna di skal tilgi deg, forventet du virkelig noe annet? Synes du virkelig du har gjort opp for deg på bare få dager? At mannen din i det hele tatt vil kose med deg er for meg uforståelig, men da får du kanskje se det som at du har en meget tilgivende mann som setter forholdet deres høyere enn litt klining fylla. Personlig ville jeg vært ganske mye mer kald og avvisende hadde det vært min mann som hadde gjort noe slikt.

 

Hva den andre mannen angår, så tror jeg gjerne at en mann som åpenlyst kliner med datens venninne mens denne venninnens mann er til stede på festen, ikke har de ridderligste hensiktene. For en fyr.

[humlesurr]

Fortsatt ingen sympati å hente fra denne kanten...

 

Og tror du virkelig at et tillitsbrudd lar seg bygge opp på så kort tid?

Utrolig at hun i det hele tatt makter å prate med deg, spør du meg!

 

 

[Anonym bruker]

Veldig enig med Undrende Ullteppe jeg altså, du må ta konsekvensene for egne handlinger.

 

Du har gjort noe dumt og må betale prisen. Jeg synes mannen din lar deg slippe veldig billig unna, kanskje du skal ta en ekstra titt på han og tenke litt over hva det er du har der?

 

Den mannen du rota med vil ikke ha deg, han ville bare rote litt rundt i fylla. Slett han fra telefonlista og glem han! Alle kan bli litt betatt av noen andre enn den man er gift med, er nesten mer rart om det aldri skjer i løpet av et langt samliv. Men det er hva man gjør med disse følelsene som teller.

 

Nå må du ta et valg, og sånn jeg ser det er ikke den rotekoppen du møtte på fest noe å forlate ektemannen sin for altså.

 

 

Anonym poster: 65ba25879acc55aca974ce8b68551c22

[Anonym bruker]

Forlater jeg mannen, blir det ikke fordi det blir noe med meg og han andre, men fordi jeg orker ikke ha det slik det har vært de siste åra, så skal det funke videre må han og gjøre noe for dette.

 

Anonym poster: 0e130118bef78fdbde3a7df10d289c71

[Anonym bruker]

Du har virkelig en utrolig forståelsesfull mann!! Jeg hade blitt totalt knust om min kjære hadde "dratt en fjortis" og stått og klina i fylla med en annen kvinne på fest. Hadde definitivt kastet ham ut av huset for en god stund og latt ham daglig tigge om bedre vær. Du har pisset både på mannen din og ungen din ved å gjøre noe slikt og jeg kan ikke fatte at du er sur på venninna di fordi hun ikke tilgir deg etter noen få dager.

 

"Han andre sier det barevar fyllevrøvl men det føles ikke slik for meg" - vel newsflash, følelser er ike alltid gjensidige! Han finnes ikke interessert og syns sikkert du er en tape som kliner med andre når du både har mann og barn som stoler på deg og er glade i deg.

 

Anonym poster: e68a5acac41fb4bcab90dfc9f16869ad

[Anonym bruker]

Forlater jeg mannen, blir det ikke fordi det blir noe med meg og han andre, men fordi jeg orker ikke ha det slik det har vært de siste åra, så skal det funke videre må han og gjøre noe for dette.

 

Anonym poster: 0e130118bef78fdbde3a7df10d289c71

 

 

 

 

 

 

man kan ikke være utro pga dere sliter med forholdet og du skyller på det. Det er jo respektløst. Ovenfor han å barnet deres. Det er du som har gjort noe dumt , så skal han skjerpe seg for å få forholdet til å fungere?

Trur nok du må gå inn i deg selv, for er ikke sånn det fungerer i realiteten.

 

Anonym poster: bdee944f4bd5d97116092264d4a80876

[Anonym bruker]

Nei det ikke hans skyld at jeg tok det valget jeg gjorde, men han må gjøre en innsats han og hvis det skal fungere videre. Jeg var delvis på vei ut av forholde før det skjedde, men klarte ikke ta steget pga barnet. Og jeg vil ikke ha det slik det var lenger, uavhengig av hva som er skjedd. Når det gjelder venninna mi, så ja kansje jeg må tyggle i lange tider, men jeg er ingen tyggler type, så da får det bli som det blir. Jeg har vært i hardt vær før, og livet mitt løser seg alltid på ene eller andre måten.

 

Anonym poster: 0e130118bef78fdbde3a7df10d289c71

[Gjest UndrendeUllteppe]

Nei det ikke hans skyld at jeg tok det valget jeg gjorde, men han må gjøre en innsats han og hvis det skal fungere videre. Jeg var delvis på vei ut av forholde før det skjedde, men klarte ikke ta steget pga barnet. Og jeg vil ikke ha det slik det var lenger, uavhengig av hva som er skjedd. Når det gjelder venninna mi, så ja kansje jeg må tyggle i lange tider, men jeg er ingen tyggler type, så da får det bli som det blir. Jeg har vært i hardt vær før, og livet mitt løser seg alltid på ene eller andre måten.

 

Anonym poster: 0e130118bef78fdbde3a7df10d289c71

 

Men da er jo alt greit da. Du har ingenting å jobbe med, andre må tilpasse seg deg og ellers kan du bare gå videre i livet. Har du noen gang snudd deg og tatt en titt på slagmarken bak deg?