Har blitt litt flau over jenta mi i enkelte situasjoner :(

[Anonym bruker]

Min datter er en ekte hjerteknuser og en solstråle. Hun er smart og har alltid en morsom kommentar. Inntil nylig har jeg sett henne som feilfri og alltid struttet av stolthet når hun har sjarmert fremmede.

 

Nå har hun nettopp fylt fire, og i påsken opplevde jeg for første gang å være flau over henne. Det er forferdelig å si det, men det er sant. Hun var ved flere anledninger så intens at jeg følte det ikke passet seg for en jente på hennes alder. Hun kysset på en ny venninne som hun fikk på ferie, til tross for at denne jenta viste at hun ikke likte det. Hun klatret opp på fanget til en stakkars gammel mann og skulle gi ham en klem, hun så og si ødela barnetime- showet med å komme med utallige kommentarer som avslørte tryllekunstneren og hun gikk i direkte konfrontasjon med en gutt som bokset henne i magen ( det siste var jo egentlig bra, at hun tok til motmæle, men hun har en rimelig bærende røst for å si det slik )

 

Alt dette har hun hatt i seg før også, men da har det liksom vært sjarmerende fordi hun har vært så liten. Nå er hun så stor at hun i alle fall burde skjønne hvor andres intimgrenser går. Begynner nesten å bli bekymret for at alt ikke er som det skal..

 

Njoen som har gått over en liknende terskel med sine barn? Fra ren beundring til tidvis flauhet? Og er det noen som har hatt intense fireåringer som har vokst det av seg?

 

 

 

Anonym poster: 5742807bd8c8479b57b2d7015997795a

[Isola&Lille+julegave]

Da må du begynne å fortelle henne hva som sømmer seg og ikke. De vokser ikke av seg slikt om de ikke lærer hvordan de skal oppføre seg.

[Gjest Antarctica]

Tror du kan begynne å gjøre barn oppmerksomme på andres reaksjoner i den alderen, eller litt før også. Typ; ikke kyss mer nå, for du ser hun/han er lei av det.

[Anonym bruker]

Jeg har snakket med henne om dette lenge, men det ser ikke ut til å hjelpe. Når hun har gjort det før har jeg liksom tenkt at det var aldersbetinget, men har tatt "praten" med henne likevel.

 

I den aktuelle situasjonen i påsken gikk jeg inn og sa at et nei var et nei og i etterkant har vi snakket om hvorfor man ikke skal kysse på andre, at det kun er mamma og papa og mormor osv man skal gjøre dette med. Når hun klatret på mannen gikk jeg innog hentet henne, og beklaget så mye til mannen. Under showet satte jeg meg etterhvert hos henne og vi snakket om det etterpå. Jeg hadde gått gjennom det med å vente på tur, ikke avbryte osv. Før showet også - men når hun ble revet med var alt glemt.

 

Skjønner ikke dette behovet hun har for å være tett på folk hun ikke kjenner, og håper virkelig at det snart slutter.

 

HI

 

Anonym poster: 5742807bd8c8479b57b2d7015997795a

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan det er å være flau av barnet sitt av og til. Har ei godjente på 4 selv, og hun har helt siden hun var året vært opptatt av å ta på seg selv. Skal jo forsøke å ikke gjøre det til noe skamfullt, men jeg har forsøkt å fortelle henne at dette må hun bare gjøre om hun er alene på rommet sitt. Men det har ikke nyttet hittil. Hjelper ikke at søsknene sier det heller. Hun blir rasende om jeg sier fra til henne nå, og hun ber meg gå unna og ikke se på henne. Ikke lett å vite hva man skal gjøre. Jeg elsker jenta mi og er stolt av henne på alle mulige måter, men flau over at hun er så opptatt av dette.

 

Anonym poster: 84336ab5c7298f0f6c3d2fccdcf1f82f

[Gjest Antarctica]

Vurderte du på noe tidspunkt å forlate showet? For det hender jo at det bare skal skje en eneste gang for at barna forstår alvoret, og at selv om hun gråter og er fornærma der og da, sparer du henne for mye framtidig elendighet ved å si kort og konsist at dere måtte gå fordi hun ikke overholdt avtalen.

[Anonym bruker]

Vurderte du på noe tidspunkt å forlate showet? For det hender jo at det bare skal skje en eneste gang for at barna forstår alvoret, og at selv om hun gråter og er fornærma der og da, sparer du henne for mye framtidig elendighet ved å si kort og konsist at dere måtte gå fordi hun ikke overholdt avtalen.

 

Jeg var rett og slett så usikker på om jeg burde forlate showet eller bli værende. Det var jo lagt opp som et show hvor barna skulle delta, men hun ble bare litt vel ivrig. Jeg har tidligere blitt gjort oppmerksom på at jeg forventer litt mye av henne, så jeg tenkte at det kanskje var en slik situasjon. Hun har dessuten gledet seg i et år til disse showene, så det vilke blitt en veldig alvorlig sanksjon. Hun roet seg når jeg satte meg ned hos henne.. Burde bare ha gjort det tidligere.

 

Men, er det normalt for barn som nettopp har fylt fire å være intense og nærgående? Hun er jo så rolig og flink ellers, men når hun blir ivrig er det som om noe krtslutter

 

HI

 

Anonym poster: 5742807bd8c8479b57b2d7015997795a

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan det er å være flau av barnet sitt av og til. Har ei godjente på 4 selv, og hun har helt siden hun var året vært opptatt av å ta på seg selv. Skal jo forsøke å ikke gjøre det til noe skamfullt, men jeg har forsøkt å fortelle henne at dette må hun bare gjøre om hun er alene på rommet sitt. Men det har ikke nyttet hittil. Hjelper ikke at søsknene sier det heller. Hun blir rasende om jeg sier fra til henne nå, og hun ber meg gå unna og ikke se på henne. Ikke lett å vite hva man skal gjøre. Jeg elsker jenta mi og er stolt av henne på alle mulige måter, men flau over at hun er så opptatt av dette.

 

Anonym poster: 84336ab5c7298f0f6c3d2fccdcf1f82f

 

Hhuff, ikke lett dette. Det har ikke jenta mi oppdaget enda.. Det er vel det neste Gjør hun det foran andre også?

 

HI

 

Anonym poster: 5742807bd8c8479b57b2d7015997795a

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan det er å være flau av barnet sitt av og til. Har ei godjente på 4 selv, og hun har helt siden hun var året vært opptatt av å ta på seg selv. Skal jo forsøke å ikke gjøre det til noe skamfullt, men jeg har forsøkt å fortelle henne at dette må hun bare gjøre om hun er alene på rommet sitt. Men det har ikke nyttet hittil. Hjelper ikke at søsknene sier det heller. Hun blir rasende om jeg sier fra til henne nå, og hun ber meg gå unna og ikke se på henne. Ikke lett å vite hva man skal gjøre. Jeg elsker jenta mi og er stolt av henne på alle mulige måter, men flau over at hun er så opptatt av dette.

 

Anonym poster: 84336ab5c7298f0f6c3d2fccdcf1f82f

 

Hhuff, ikke lett dette. Det har ikke jenta mi oppdaget enda.. Det er vel det neste Gjør hun det foran andre også?

 

HI

 

Anonym poster: 5742807bd8c8479b57b2d7015997795a

 

Ja hun gjør det, men heldigvis mindre av det enn tidligere. Men barnehagen har også tatt det opp, siden andre barn ser og kommenterer. Var mye verre da hun var mindre da hun også lagde lyder og det var veldig tydelig hva hun drev med. Nei ikke lett å si at sånt gjør man ikke, og så skal det samtidig ikke være skamfullt. Søsknene har aldri vært opptatt av dette.

 

Anonym poster: 84336ab5c7298f0f6c3d2fccdcf1f82f

[vetra]

Hei hi. Det du skriver er helt vanlig. Mange barn i denne alderen er ganske " rare ", på en måte har de kognitivt begynt å oppfatte og forstå mye, samtidig har de en kort livserfaring som ikke gir de all verdens sosiale kompetanse. Kanskje er det slik at den atferden du så under showet er noe av det du kommer til å måtte fokusere litt på i oppdragelsen av ditt barn. For andre kan det være noe annet barnet gjør. Å være i forkant er verdens beste verktøy- neste tilstelning kan du jo snakke litt om hva som skal skje og hva som forventes av henne. Du kan sitte sammen med henne/ stå tett sammen med henne. Da får du stoppet episoder tidlig. Barn er ikke perfekte, og har mange sosiale ferdigheter de skal lære. Gudskjelov har de mange år på dette:-)

Endret 1. april 2013 av vetra

[Anonym bruker]

Det er jo ikke rart at hun ikke skjønner at det ikke er greit hvis du tidligere har syntes det er sjarmerende (hvordan er klengete, høyrøstet og innpåsliten oppførsel sjarmerende uansett alder forresten?), hun vet jo ikek at du magisk forventer noe annet av henne nå som hun er større...

 

Anonym poster: ebf4182c02edfec26ff192c3faf5932c

[Anonym bruker]

Hei hi. Det du skriver er helt vanlig. Mange barn i denne alderen er ganske " rare ", på en måte har de kognitivt begynt å oppfatte og forstå mye, samtidig har de en kort livserfaring som ikke gir de all verdens sosiale kompetanse. Kanskje er det slik at den atferden du så under showet er noe av det du kommer til å måtte fokusere litt på i oppdragelsen av ditt barn. For andre kan det være noe annet barnet gjør. Å være i forkant er verdens beste verktøy- neste tilstelning kan du jo snakke litt om hva som skal skje og hva som forventes av henne. Du kan sitte sammen med henne/ stå tett sammen med henne. Da får du stoppet episoder tidlig. Barn er ikke perfekte, og har mange sosiale ferdigheter de skal lære. Gudskjelov har de mange år på dette:-)

 

Tusen takk for svar Jeg ble litt beroliget. Har liksom vært redd for at det var noe galt og at hun ville slite sosialt etterhvert som hun ble eldre. Det har man jo ingen garanti mot, men det er en vond tanke.

 

Ellers i dagliglivet er hun jo flink til å få seg venner, selv om hun også har slitt med utestenging fra en jenteklikk. Denne jenta som hun kysset på hang etter henne hele tiden og ville leke, så hun hadde i alle fall ikke tatt skrekken av hengivenheten selv om hun ikke likte det. Hun blir bare så glad i folk og vil vise det ved å kysse på. Det kan jo være derfor at gutta flyr etter henne på barnehagen ; / Hun har allerede hatt tre kjærester, og da er det sånn at guttene forteller oss at de elsker henne og sånn. Jeg har sagt at det ikke er nødvendig å ha kjærester før man er eldre, og at man ikke skal kysse på guttene selv om man er "forelsket" Har ikke fått noen negative kommentarer på dette fra barnehagen i alle fall, de bare ler.

 

Hun er flink til å gå bort til andre barn og spørre " skal vi leke" og er veldig god i rollespill.

 

Jeg får prøve å legge bort mine bekymringer. Det er vondt å tenke på at hun kanskje merker at jeg blir flau.

 

HI

 

Anonym poster: 5742807bd8c8479b57b2d7015997795a

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan det er å være flau av barnet sitt av og til. Har ei godjente på 4 selv, og hun har helt siden hun var året vært opptatt av å ta på seg selv. Skal jo forsøke å ikke gjøre det til noe skamfullt, men jeg har forsøkt å fortelle henne at dette må hun bare gjøre om hun er alene på rommet sitt. Men det har ikke nyttet hittil. Hjelper ikke at søsknene sier det heller. Hun blir rasende om jeg sier fra til henne nå, og hun ber meg gå unna og ikke se på henne. Ikke lett å vite hva man skal gjøre. Jeg elsker jenta mi og er stolt av henne på alle mulige måter, men flau over at hun er så opptatt av dette.

 

Anonym poster: 84336ab5c7298f0f6c3d2fccdcf1f82f

 

Hhuff, ikke lett dette. Det har ikke jenta mi oppdaget enda.. Det er vel det neste Gjør hun det foran andre også?

 

HI

 

Anonym poster: 5742807bd8c8479b57b2d7015997795a

 

Ja hun gjør det, men heldigvis mindre av det enn tidligere. Men barnehagen har også tatt det opp, siden andre barn ser og kommenterer. Var mye verre da hun var mindre da hun også lagde lyder og det var veldig tydelig hva hun drev med. Nei ikke lett å si at sånt gjør man ikke, og så skal det samtidig ikke være skamfullt. Søsknene har aldri vært opptatt av dette.

 

Anonym poster: 84336ab5c7298f0f6c3d2fccdcf1f82f

 

Jeg gjorde dette da jeg var liten og skammer meg fortsatt siden jeg husker det. Livredd for at dattera mi skal være lik meg der. Har slitt seksuelt med mye skam i voksen alder også og håper at ingen husket at jeg var sånn.

Så kanskje greit å få hjelp til å lære datteren din om dette?

 

Anonym poster: 18c5004f9a8ed634eacbd37a1cd7c575

[Anonym bruker]

Det er jo ikke rart at hun ikke skjønner at det ikke er greit hvis du tidligere har syntes det er sjarmerende (hvordan er klengete, høyrøstet og innpåsliten oppførsel sjarmerende uansett alder forresten?), hun vet jo ikek at du magisk forventer noe annet av henne nå som hun er større...

 

Anonym poster: ebf4182c02edfec26ff192c3faf5932c

 

Som jeg skriver har jeg snakket med henne om dette hele veien. Mange mente at jeg begynte å korrigere oppførselen hennes alt for tidlig.

 

Og når en to- treåring klenger seg på eldre lover jeg at det er utelukkende positivt tatt imot. Men når barnet ser større ut syns mange det er vanskelig å takle for man forventer noe annet. Selv om jeg har syns at hun har vært sjarmerende har jeg aldri tillatt henne å klatre på folk, heller ikke når hun var to år. Da har gjerne de voksne protestert, men jeg har vært ganske streng på det. Nå høres det jo ut som om hun klatrer på alt og alle - det gjør hun ikke altså

 

HI

 

Anonym poster: 5742807bd8c8479b57b2d7015997795a

[Anonym bruker]

Ingenting er galt med ungen, det er du som må begynne å sette grenser og stille krav til henne. Det finnes ikke sjarmerende med masete, intense og klengete unger.

 

Anonym poster: b13d00d9e730c1fb8daf01df24e276b3

[mamma_til_gutt]

Høres ut som jenta di er veldig normal, men at hun kanskje ikke er vant til grenser. Kan det stemme? Empati og sosiale koder er tillærte egenskaper i stor grad, og det kan tenkes at hun trenger litt mer tid på dette.

 

Du kommer til å bli flau over barnet ditt i mange situasjoner, men det betyr ikke at hun er unomal

Endret 1. april 2013 av <3 smj <3

[Anonym bruker]

Ingenting er galt med ungen, det er du som må begynne å sette grenser og stille krav til henne. Det finnes ikke sjarmerende med masete, intense og klengete unger.

 

Anonym poster: b13d00d9e730c1fb8daf01df24e276b3

 

Problemet har jo vært at til tross for at jeg tar henne ut av situasjinen og snakker med henne både i forkant og etterkant så har det ikke hjulpet. Jeg er litt lost på hva som vil kunne hjelpe.

 

Nå i påsken sa jeg til og med at dersom jeg så henne kysse på eller klatre på noen igjen ville jeg bli sint og ta fra henne en leke hver gang det skjedde. Da var jeg helt oppgitt, og kanskje ikke verdens beste pedagog : / Mannen min mener i alle fall det

 

Jeg syns heller ikke at det finnes sjarmerende med masete, intense og klengete unger. Det er jo derfor jeg blir både flau og fortvilet. Men utenom disse " feilene" er hun faktisk utrolig sjarmerende - jeg trøster meg med det. Hun er ikke masete hele tiden.. Bare når hun blir ivrig fordi hun har gledet seg lenge til noe osv.

 

HI

 

HI

 

Anonym poster: 5742807bd8c8479b57b2d7015997795a

[Anonym bruker]

Høres ut som jenta di er veldig normal, men at hun kanskje ikke er vant til grenser. Kan det stemme? Empati og sosiale koder er tillærte egenskaper i stor grad, og det kan tenkes at hun trenger litt mer tid på dette.

 

Du kommer til å bli flau over barnet ditt i mange situasjoner, men det betyr ikke at hun er unomal

 

Takk for svar

 

Jeg har liksom følt at jeg har satt klare grenser på det sosiale.. Men jeg ser henne jo ikke mer enn noen timer per dag.. Heltidsjobbens forbannelse. Resten av dagen er det barnehagen som må korrigere henne. Vet at de er obs på dette. Jeg får bare fortsette å finne løsninger.

 

Empati har hun tonnevis av. Under en av lekene i påsken var det en av jentene som ville til mammaen sin og ble veldig lei seg. Da tok hun denne jenta hånda og sa " Ikke gråt, vi skal finne mammaen din" Selv om hun syntes leken var kjempegøy avbrøt hun den for å hjelpe jenta

 

Jeg syns det virker som om at hun er dårlig på å lese andres intimgrenser - det kan kanskje være en slags mangel på empati det også? Vi snaker mye om grenser nå.

 

HI

 

 

 

Anonym poster: 5742807bd8c8479b57b2d7015997795a

[Gjest Julia1984]

Har ikke lest alle svarene dine, men reagerer på synes denne oppførselen var sjarmerende før. Vi andre synes nok ikke det var sjarmerende før heller.

 

Barn trenger grenset FØR de er 4 år

[mamma_til_gutt]

Høres ut som jenta di er veldig normal, men at hun kanskje ikke er vant til grenser. Kan det stemme? Empati og sosiale koder er tillærte egenskaper i stor grad, og det kan tenkes at hun trenger litt mer tid på dette.

 

Du kommer til å bli flau over barnet ditt i mange situasjoner, men det betyr ikke at hun er unomal

 

Takk for svar

 

Jeg har liksom følt at jeg har satt klare grenser på det sosiale.. Men jeg ser henne jo ikke mer enn noen timer per dag.. Heltidsjobbens forbannelse. Resten av dagen er det barnehagen som må korrigere henne. Vet at de er obs på dette. Jeg får bare fortsette å finne løsninger.

 

Empati har hun tonnevis av. Under en av lekene i påsken var det en av jentene som ville til mammaen sin og ble veldig lei seg. Da tok hun denne jenta hånda og sa " Ikke gråt, vi skal finne mammaen din" Selv om hun syntes leken var kjempegøy avbrøt hun den for å hjelpe jenta

 

Jeg syns det virker som om at hun er dårlig på å lese andres intimgrenser - det kan kanskje være en slags mangel på empati det også? Vi snaker mye om grenser nå.

 

HI

 

 

 

Anonym poster: 5742807bd8c8479b57b2d7015997795a

 

Ja, tenker generelt på evnen til å forstå andres følelser. Altså at jenta ikke ville kysses på, selv om hun selv syntes det hadde vært hyggelig med kyssing.

 

Om du føler du er flink med grenser ville jeg bare fortsatt å fokusere uten å tenke så mye negativt rundt det. Barn er egne mennesker og gjør i perioder rare ting.. Men det blir folk av de aller fleste

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle svarene dine, men reagerer på synes denne oppførselen var sjarmerende før. Vi andre synes nok ikke det var sjarmerende før heller.

 

Barn trenger grenset FØR de er 4 år

 

Hvis du hadde lest svarene så hadde du sett at jeg har jobbet med grenser for dette hele tiden.

 

Når jeg sier at jeg har syns det var sjarmerende før, har det gått mer på det at hun i en veldig tidlig alder har hatt morsomme kommentarer( hun kunne fortelle meg om dagen sin allerede da hun var 1,5 år) og at hun har blitt oppfattet som tillitsfull av andre - ikke slitsom. Nå har det endret seg og selv om jeg også før nektet henne å klatre osv. har det blitt en ekstra flauhetsfaktor at folk ser litt dumt på både henne og meg som mor når det skjer.

 

Når det kommer til det å avbryte show er det første gang i år, hun har ikke turt det før. Så jeg opplevde det som enda en ting. Det ble litt overveldende.

 

HI

 

Anonym poster: 5742807bd8c8479b57b2d7015997795a

[Anonym bruker]

Det beste du kan gjøre er å være et godt forbilde i hvordan du setter dine personlige grenser. Hvordan gjør du det?

 

Hvis du er flink til å sette personlige grenser for deg selv vil jenta di lære mye raskere enn hun gjør av samtaler om andre grenser generelt.

 

Anonym poster: 08851f8ef0f6050e25929e0931686cd1

[Anonym bruker]

Det beste du kan gjøre er å være et godt forbilde i hvordan du setter dine personlige grenser. Hvordan gjør du det?

 

Hvis du er flink til å sette personlige grenser for deg selv vil jenta di lære mye raskere enn hun gjør av samtaler om andre grenser generelt.

 

Anonym poster: 08851f8ef0f6050e25929e0931686cd1

 

Jeg er faktisk ganske reservert i sosiale sammenhenger. Eller, jeg prater og koser meg men er veldig redd for å tråkke over andres grenser. Jeg er kanskje litt overempatisk. Derfor sliter jeg ekstra med at jenta tiltrekker seg så mye oppmerksomhet når hun for eksempel snakker med fremmede i butikken osv. Men jeg jatter med og tar henne med meg videre, finner en rolig plass i butikken og forteller henne atter en gang at man ikke kan snakke med alle man møter - at man må vente til at man blir snakket til.

 

På en måte er det jo en fantastisk egenskap å møte ale med et smil og en ekte begeistring. Hun er opptatt av om de har det bra osv. Bare hun kunne stagge det og få det i kontrollerte former. Vil ikke at hun skal miste det helt heller kjenner barn som står der tilsynelatende pottesure og ikke svarer når man snakker til dem. Det er sikkert usikkerhet, men en like stor uting som å være for intens, spør du meg.

 

HI

 

Anonym poster: 5742807bd8c8479b57b2d7015997795a

[klg,2 boys now:)]

Nå vet jeg ikke om du mente at det var fremmede hun klatret og kysset på i såfall bør du forklare litt om at vi skal ha avstand fra de vi ikke kjenner.jeg har forklart mine barn fra de var små at de skal være reservert for fremme de.

 

Og enig med enkelte andre her det er IKKE skjarmerende med barn som oppfører seg sånn uansett alder.

Håper du får plukket av datteren din dette fort så hun lærer seg sosial adferd til hun begynner på skolen

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke om du mente at det var fremmede hun klatret og kysset på i såfall bør du forklare litt om at vi skal ha avstand fra de vi ikke kjenner.jeg har forklart mine barn fra de var små at de skal være reservert for fremme de.

 

Og enig med enkelte andre her det er IKKE skjarmerende med barn som oppfører seg sånn uansett alder.

Håper du får plukket av datteren din dette fort så hun lærer seg sosial adferd til hun begynner på skolen

 

Det håper jeg også. Jobber med det. Men av og til har jeg mine tvil. Derfor fortvilelsen Har tenkt i mitt stille sinn at det kanskje er det at hun har et sosialt problem, siden jeg faktisk har jobbet med dette hele tiden uten at det ser ut til at det hjelper.

 

Her en dag når vi satt på en benk og spiste bole kom en mann og satt seg ned ved siden av. " Han skal jeg ikke snakke med, for jeg kjenner ham ikke" hvisket hun til meg. Flott tenkte jeg. Men så snur hun seg til ham og sier "Hei, jeg heter *****. Jeg spiser bolle jeg. Hva heter du?" Ikke såååå lett i praksis der altså..

 

HI

 

Anonym poster: 5742807bd8c8479b57b2d7015997795a