Gå til innhold

Hvor går grensen?


Anbefalte innlegg

Skrevet

 

Hvor går grensen for hva som er småerting og hva som er mobbing?

 

Er det den som erter/mobber som setter denne grensen? (Hallo, jeg bare tulla...)

Eller er det når den som blir ertet synes det blir ubehagelig?

 

Jeg har en sønn på 15 år som har blitt mobbet i alle år!

Alltid har vi fått høre at alle må tåle litt, alle småerter hverandre.

Små stikkere muntlig, på sms, på Facebook...

 

Enkelt for mobberen. Når de har sparket bein på han i korridoren for femte gang på en dag, eller gjemt skolebøkene hans, eller slamret en dør over hælene på han på vei inn i dusjen.

Vi tulla jo bare!

 

Faen heller, dette er snakk om store slamper som man skulle tro hadde fått en oppdragelse som ga dem gangsyn nok til å skjønne at sånt gjør man ikke.

 

Men de har nok mødre som koser seg anonymt på DIB og ydmyker andre mødre...

 

Anonym poster: f2010fdeccea01adfcc930cf107a9935

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg mener at hvis man har en grunnleggende forståelse for empati så vil man forstå hvor grensen går. Hvis man ser at "mottakeren" føler ubehag eller blir lei seg så slutter man å gjøre det som gjorde den andre vondt.

 

Dessverre så blir noen usikre personer (i alle aldre, fra barn til tenåringer - og også voksne om man skal dømme ut fra forumet her) trigget av å tråkke på andre. I barne og tenårende så er det ofte de som er mest usikre som får med seg andre og skaper en klikk mot en annen person som ikke så lett tar igjen. Men det er som regel alltid et skalkeskjul for en mye større usikkerhet hos mobberen.

 

Men det er dessverre den som mobbes som betaler prisen for det :/

 

Det din sønn utsettes for er jo helt uakseptabelt! Får så vondt hver gang jeg hører om slikt!

Har dere tatt det opp med skolen? Man skal ikke "tåle" slike ting! Og det er langt forbi "litt småerting" når de spenner ben for ham daglig, når de slår døren i hælen hans osv. Sms og mobbing på facebook ville jeg vurdert å ta til politiet faktisk.

 

Håper sønnen din har noen venner som han føler seg trygg på. En er ofte nok til at man kommer seg gjennom en sånn periode i livet.

 

Og ja, jeg har mange ganger tenkt samme tanke som du lufter i din siste setning.... hvordan blir barna av de mødrene som her inne synes det er helt på sin plass, at det er deres rett og at det er morsomt å mobbe og tråkke på andre??

Men.... de samme mødrene tar nok ikke til seg hva de utsetter andre for. Hadde de evnet det, og hadde de hatt nok empatiske evner, så hadde de ikke gjort det.

 

 

En jeg vet om fra min barndom opplevde noe lignende som det du forteller om din sønn. Gjennom alt så greide han å holde på kjernen i seg selv. Han bare "holdt ut" fordi han visste at bare han kom seg gjennom skolen så var han fri fra de som plaget ham. I dag har han en jobb hvor han tar seg av andre, en jobb som krever stor sikkerhet og trygghet både faglig, men også enda mer personlig. Han har fått et godt liv, har fått et veldig godt forhold, er gift og har barn og er en fantastisk pappa i dag :) Så det er mulig å komme seg gjennom det - kanskje kan det gi litt håp.

 

Anonym poster: 455981c50f740564e99feffe03c0d2d1

Gjest meg&mini
Skrevet

Jeg synes småerting er noe venner eller familie kan få lov til å gjøre. Altså de som kjenner personen best.

 

Det er i hvertfall ikke den som erter eller mobber som skal få bestemme hvor grensen går. Det er offeret som bestemmer det.

 

Hi, kan du ikke prate foreldrene, læreren eller noe? Dette er jo i hvertfall ikke greit!

Lykke til!

 

 

Skrevet

Det er der ikke greit! Sønnen din kan få varige mén.

Gjør alt du kan for å få en slutt på det.

 

Det kan bedres når han begynner på videregående, heldigvis.

Men for en oppførsel. Hva gjør lærerne da? De må ta ansvar for ting som skjer på skolens område.

 

Det er så typisk at "ingen har skylda", det fikk samboeren min høre. Han ble mobbet i oppveksten.

 

Jeg har til og med hørt om noen som var på et foreldremøte pga et barn ble mobbet. Barnet, mobberen og foreldrene til barnet og mobberen satt der sammen med læreren.

Så sa faktisk foreldrene til mobberen at "det er ikke rart h*n blir mobbet slik som h*n ser ut". Fy søren.

 

Anonym poster: abe4f153a5643da957e8610ddf45fde9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...