klishe89 Skrevet 30. mars 2013 #1 Skrevet 30. mars 2013 Jeg klarer ikke skuffelsene, ventetiden og medisiner lenger. Sa det til mannen, men han vil fortsette. Tror ikke han skjønner hva dette gjør med meg.
Bare meg123 Skrevet 30. mars 2013 #2 Skrevet 30. mars 2013 Hmmmm...syns jo absolutt,dere bør være to om dette,så når du sier du ikke orker mer,bør han føye seg. Er jo tross alt deg,alt dette går utover. Ta deg en god prat til med han,og forklar. Han må jo skjønne det!?!?! Masse lykke til videre
klishe89 Skrevet 30. mars 2013 Forfatter #3 Skrevet 30. mars 2013 Har prøvd, men han mener vi ikke kan gi opp. Jeg er klar til å gi opp. Gå rett for adopsjon eller fosterbarn
Sienna85 Skrevet 30. mars 2013 #4 Skrevet 30. mars 2013 hei. jeg kan på en måte forstå ham i form av det å ønske biologiske barn. til gjengjeld så kan ikke mannfolka sette seg inn i alt vi kvinner utsetter oss for når det kommer til utredning av barnløshet. det er mentalt slitsomt. hvor lenge har dere prøvd? har dere vært igjennom prøverør og den biten der?
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2013 #5 Skrevet 31. mars 2013 Jeg skjønner deg, menn forstår ikke hvordan det føles med forhåpninger og konstante negative tester, det er noe kun vi som ønsker bli mamma kan kjenne på Hvor mye har dere vært gjennom da, siden du vil gå for adopsjon? Anonym poster: 6c1c77b272f0869bc0c34e3d458d64f9
klishe89 Skrevet 31. mars 2013 Forfatter #6 Skrevet 31. mars 2013 Vi har bare prøvd i 1,5 år, men har prøvd et år tidligere og. Vet det står på meg for han har normal kvalitet osv. Jeg har PCOS og har prøvd metformin, pergo og en diett jeg ble satt på. Er ikke overvektig, men siden ingenting ser ut til å hjelpe prøvde jeg det. Ble heller ikke bedre. Er plaget med en lever som tåler lite og blir derfor ekstra dårlig når jeg får medisiner. Jeg tror ikke jeg tør å gå gjennom prøverørsforsøk pga det. og legene er skeptiske også. Har blitt lagt inn 2 ganger fordi jeg tok medisiner og verdiene var skyhøye. Jeg ønsker meg barn mer enn noe annet, men for meg så er det ikke så viktig at det er biologisk. Heller at jeg er frisk og kan ta vare på barnet.
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2013 #7 Skrevet 31. mars 2013 Hva med å prøve noe alternativt..? Jeg har ei tante som driver med fotsone og diverse, hun har hjulpet flere med å bli lettere gravide,. Deriblandt et familiemedlem som hadde prøvd å bli gravid i 4-5 år. 2 Behandlinger så satt spiren etterpå.. Anonym poster: db9e93a15f8ed368d8c77f7d614b3b90
klishe89 Skrevet 31. mars 2013 Forfatter #8 Skrevet 31. mars 2013 Har ikke troen på alternativ behandling. Min stemoren prøvde det i 7 år. Hun ble ikke gravid før prøverør.
Bare meg123 Skrevet 31. mars 2013 #9 Skrevet 31. mars 2013 Har prøvd, men han mener vi ikke kan gi opp. Jeg er klar til å gi opp. Gå rett for adopsjon eller fosterbarn Jeg kan skjønne deg....er tøft dette her til tider... :-/ Er absolutt ikke for alle. Vi reagerer forskjellig på medisinene,og vi reagerer forskjellig på sorgene...ja for det ER mange sorger i dette gamet!!! Mannen din klarer nok tydelig ikke helt se dette fra din side,og hva det gjør med deg.Selvom jeg skjønner at ønsket om barn er stort,og et sårt tema,bør han gi deg forståelse. Du har tydelig tenkt nøye gjennom dette,og er klar for adopsjon/fosterfamilie. Da er det ekstra vondt når han ikke vil gi slipp helt enda. Hadde det enda vært motsatt....for det er DIN kropp dette går mest utover. Men jeg kan ikke gi andre råd enn å snakke mer om dette jeg. Også vil jeg ønske dere lykke til på ferden. Håper dere finner en måte å takle dette på,og gå SAMMEN om en avgjørelse. Viktigst av alt,skal dere klare å gjennomføre,det ene,eller det andre...er at dere gjør det SAMMEN!!! Klem
klishe89 Skrevet 31. mars 2013 Forfatter #10 Skrevet 31. mars 2013 Takk :-) Godt å bli forstått. Får vondt av mannen min for jeg vet han ønsker det også. Skal prøve å snakke med han igjen.
Sienna85 Skrevet 31. mars 2013 #11 Skrevet 31. mars 2013 hej igjen. ser at du har skrevet en tråd om laparoskopi på assistert befruktning, hvor du senest i kveld skrev at du gledet deg til påsken var over slik at du kunne ringe å prøve å få time tidligere enn om 9 mnd. tolker det da som at du ikke er klsr til å gi opp lilevel, selv om du sier det her i denne tråden at du er det? ble litt forvirret.
Anonym bruker Skrevet 1. april 2013 #12 Skrevet 1. april 2013 Laparoskopi må jeg gjennom uansett fordi jeg er plaget med smerter og kvalme. Har masse cyster. Og er ofte for syk til å gå på jobb da jeg kaster opp, har feber osv pga hormonubalanse. Mannen ville at jeg skulle finne et sted med kortere ventetid fordi han ville prøve videre, men jeg fortalte han da han sa det at jeg ikke ønsket mer, men det ville han ikke høre på, derfor skrev jeg det innlegget etterpå. Jeg bestemte meg for at jeg ikke ønsket å fortsette samme dag som jeg skrev innlegget. Det har rett og slett blitt for mye. Og det hindrer livet mitt på så mange måter. Frykter også at leveren til slutt gir opp og at jeg blir langtidssykmeldt pga det. For meg er det viktig å jobbe og ha et liv når jeg ikke får det jeg ønsker mest i livet. Vil samtidig ikke ødelegge fremtidsplanene og ønskene til mannen min så syns det er vanskelig å bare si nei til han. Derfor søkte jeg vel litt støtte og råd :-) Skriver på tlf så ble nok litt rotete Anonym poster: e9f90800eeed8a09557f6f4dbe94d5d3
klishe89 Skrevet 1. april 2013 Forfatter #13 Skrevet 1. april 2013 Oh... Vet ikke hvorfor jeg ble anonym der. Var ikke meningen. Mente dette innlegget
Sienna85 Skrevet 1. april 2013 #14 Skrevet 1. april 2013 ok hvis du har masse cyster så kan jo det kanskje forklare hvorfor du ikke er blitt gravid. så godt mulig spiren sitter hvis de klarer å fjerne cystene jeg skal inn på lap om22 dager håper de finner noe, fikser det, og at jeg blir gravid rett etterpå
klishe89 Skrevet 2. april 2013 Forfatter #15 Skrevet 2. april 2013 Ja, kanskje. Åå spennende :-) lykke til :-D
PeppaPig Skrevet 2. april 2013 #16 Skrevet 2. april 2013 Vet ikke om du har snakket noe mer med mannen din angående dette og hva det gjør med deg. Kanskje det kan hjelpe å skrive det ned istedenfor slik at han kan lese det uten at det er masse følelser som blir "ropt ut". Jeg vet hvertfall at når jeg snakker med mannen min om ting som opptar meg veldig (som å prøve på barn) så ender jeg opp med å gråte og hele samtalen går egentlig i dass fordi jeg blir så veldig emosjonell og jeg får vel egentlig ikke frem det jeg ønsker å få frem Så jeg har et par ganger skrevet et brev til han istedenfor slik at jeg får utløp for mine følelser uten at jeg står og hulker foran han. Så har vi kunnet snakke om det i mer rolige omgivelser senere. Må du ta lap pga cystene dine uansett? Jeg har hørt om mange som har blitt gravide etter det (naturlig gravide) så det kan jo hende at det er det som skal til for deg også? Vil uansett bare sende deg en god klem og håper at du og mannen din finner ut av hva som er best for dere og at det ikke går på bekostning av din helse!
klishe89 Skrevet 4. april 2013 Forfatter #17 Skrevet 4. april 2013 Takk for svar :-) har bodd på jobben i det siste så har ikke rukket å svare. Vi har klart å ha samtalen uten tårer og utbrudd for en gang skyld. Skjønner at han blir lei seg, men skulle ønske han så hva det gjør med meg. Han nekter å gi opp. Jeg håper laparoskopien hjelper, men har liten tro på det. Mistenker at det er egglederne som gjør det vanskelig selv om det er cyster der og. Har hatt en del betennelser og infeksjoner. Men takk for råd og tips :-) skal prøve å snakke med han igj eJeg
klishe89 Skrevet 4. april 2013 Forfatter #18 Skrevet 4. april 2013 Teite tlf. Skal prøve å snakke med han igjen. Kanskje få han til å tenke litt mer i retning adopsjon/fosterhjem
PeppaPig Skrevet 4. april 2013 #19 Skrevet 4. april 2013 Ønsker deg masse lykke til videre og håper at mannen din tar til seg hva du sier snart!!
rasekatten Skrevet 10. april 2013 #20 Skrevet 10. april 2013 skjønner tankegangen din godt. rart dette med menn at dem ikke skjønner hva dette gjør med oss. jeg har jo gitt opp litt selv, men i går fikk jeg vite hvorfor det ikke skjer noe her. er masse cyster, men legen mente jeg ble gravid i løpet av noen mnd, skal begynne med pergo etter hvert nå. men når jeg ser hva du har skrevet ble jeg litt usikker. men håpe dere finner ut det beste for dere
klishe89 Skrevet 11. april 2013 Forfatter #21 Skrevet 11. april 2013 Takk for svar! :-) er godt å vite at jeg ikke er superslem. Føler jeg frarøver mannen min noe jeg vet betyr masse for han, men jeg må nesten tenke litt på meg selv og egen helse. Jeg har kastet eggløsningstester og har tenkt lite på det denne mnd. Nå håper jeg bare det blir laparoskopi snart så jeg slipper å leve med kvalmen og smertene. Pergo hjelper for mange rasekatten så du skal ikke se bort fra at det hjelper deg! Krysser fingrene for at spiren snart sitter hos deg :-)
rasekatten Skrevet 11. april 2013 #22 Skrevet 11. april 2013 har du noen fra før? ja, håper det hjelper med det, men det blir ikke før i juni jeg begynner med den, så da får vi se tørr ikke håpe for mye heller
klishe89 Skrevet 11. april 2013 Forfatter #23 Skrevet 11. april 2013 Jeg har dessverre ingen barn. Har du? Hmm, nei, man har aldri noen garantier, men håper likevel det klatrer for deg. Du har ikke pratet med legen om andre alternativer eller kombinasjoner? Metformin skal visst være bra, spesielt ved cyster. Hjalp på mine cyster, men ble dessverre ikke gravid
rasekatten Skrevet 11. april 2013 #25 Skrevet 11. april 2013 vi har ei som var 2 i januar, og hun kom på pilla. men fikk også vite her om dagen at jeg ble nok gravid med henne pga sykdommen jeg har, pga medisinen. nå snakket jeg med legen som følger meg opp pga sykdommen, så skal begynne med den igjen nå. så da er det bare og håpe
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå