ME og fibro tull?

[Anonym bruker]

Noen andre som syntes disse diagnosene er litt snodige?

 

Anonym poster: f646cf89581fa5eceefb9b6eeda35c37

[Anonym bruker]

Oh yes

 

Anonym poster: dc3dc6be3033c4ff3342bbea18640d0a

[Anonym bruker]

Fibromyalgi kan de nå se på hodescanninger så tull er det vel ikke.

 

At folk med ME blir frisk når de får cellegift beviser jo også at det er noe i kroppen som ikke fungerer som det skal.

 

Autoimmune sykdommer er vanskelige å se på blodprøver, men det er ikke dermed sagt at de ikke finnes...

 

Det dumme er at det fint går an å lyve på seg symptomene og dermed svindle systemet, det ødelegger for de som faktisk har disse sykdommene.

 

Anonym poster: f47cdfcc2375ec6ff8e28a21febff6a6

[Anonym bruker]

Me = latskap.

 

Anonym poster: f45fdb97d8f30bc5adb4f6bb2dcc14ec

[Heeii123]

Me = latskap.

 

Anonym poster: f45fdb97d8f30bc5adb4f6bb2dcc14ec

Det trodde jeg og til jeg ble helt utslitt i graviditeten. Helt uten at jeg klarte å forstå hvorfor jeg ble sånn, og var ikke noe å gjøre. Fikk dårlig samvittighet for alle jeg har tenkt det der om selv. For har det ikke skjedd deg, så kan man ikke si hva en annen person er, eller opplever:)

[Anonym bruker]

Så slemme dere er.

 

Det er synd på de med ME, det er ikke en hyggelig diagnose å ha. At man i tillegg blir mistrodd på denne måten legger sten til byrden...

 

Anonym poster: f47cdfcc2375ec6ff8e28a21febff6a6

[Anonym bruker]

Støtter det nr 3 sier!

 

Ca 100 % av alle med diagnosen fibromyalgi har også lave D-vitaminnivåer i kroppen. Når man vet at D-vitaminmangel kan gi muskelsvakhet, økt tendens til betennelser, muskelsmerter med mye mer, så er det ikke så rart de sliter. Men det er selvfølgelig bare en del av bildet.

 

Enhver som har hatt ME kan bekrefte at det i høyeste grad er en fysisk sykdom. Når man får et så enormt funksjonstap så vil det selvfølgelig også medføre psykiske belastninger - men det betyr ikke at det trenger å være en psykisk sykdom i utgangspunktet. Ser dere forskjellen?

 

Problemet med begge disse diagnosene er at de sansynligvis kan ha ulike årsaker. Altså at forskjellige personer med lik diagnose kan ha symptomene sine av ulike årsaker. Det gjør ikke plagene mindre reelle, men det gjør at det er mye vanskeligere å finne årsakene, fordi man ikke kan gå ut fra én prøve eller enkeltkriterier.

 

Likeså med andre autoimmune sykdommer.

 

Og dessverre, fordi det kan være så vanskelig å diagnostisere så er det noen få som utnytter muligheten til å svindle systemet. Men.... slik jeg ser det så har de som svindler systemet på en slik måte sansynligvis så store psykiske problemer på andre måter at de ikke ville vært i stand til å fungere i en normal jobb. En del av dem synes det er enklere å "late som" om de har en fysisk diagnose enn å innrømme og å gjøre noe med sine psykiske diagnoser. Og ikke minst så er det tragisk for de som har disse diagnosene av rent fysiske årsaker!

 

Anonym poster: 57e63a72592fe0e092cb1bdb2091fbca

[Anonym bruker]

Me = latskap.

 

Anonym poster: f45fdb97d8f30bc5adb4f6bb2dcc14ec

 

Uff, da.... er det ikke pinlig å enten være så kunnskapsløs... eller å være så liten at man må tråkke på andre for å provosere frem en reaksjon og få litt oppmerksomhet?

 

ME har siden 1969 vært klassifisert av WHO som en nevrologisk sykdom med diagnosekode ICD-10 G93.3, og ble godkjent som diagnose av Rikstrygdeverket (NAV) i 1995.

 

Anonym poster: 57e63a72592fe0e092cb1bdb2091fbca

[Anonym bruker]

Dette er en av grunnene til at ME er min store skrekk å få!

 

Har nettopp hatt kyssesyken og har vært dårlig i flere måneder. ME utløses ofte etter virussykdommer som bl.a. kyssesyken. Pga de siste månedene vet jeg hvor jævlig det er å være totalt utslitt over lengre tid!!!

 

Om man i tillegg blir mistrodd gjør det hele enda verre!!

 

Ser ut til at jeg heldigvis slapp unna ME!!

 

Anonym poster: a95f7a2e99156293ea6fe07bbe5df2a9

[Anonym bruker]

Dette er en av grunnene til at ME er min store skrekk å få!

 

Har nettopp hatt kyssesyken og har vært dårlig i flere måneder. ME utløses ofte etter virussykdommer som bl.a. kyssesyken. Pga de siste månedene vet jeg hvor jævlig det er å være totalt utslitt over lengre tid!!!

 

Om man i tillegg blir mistrodd gjør det hele enda verre!!

 

Ser ut til at jeg heldigvis slapp unna ME!!

 

Anonym poster: a95f7a2e99156293ea6fe07bbe5df2a9

 

Da er du heldig ja, det skal du være glad for.

 

Jeg var over 30 år da jeg fikk kyssesyken og ingen tenkte på å ta den blodprøven. Jeg fikk bare beskjed om at det var virus og ingenting å gjøre med, så jeg presset meg og presset meg til jeg var så syk at jeg trodde jeg var døende av blodkreft eller noe sånt. DA fant de ut at det var kyssesyken, og det var for sent. Kroppen min var fullstendig utmattet og det endte med en ME diagnose...

 

Det er forferdelig å hele tiden føle seg så utmattet og syk, er som å gå med en influensa i kroppen absolutt hele tiden. At folk skuler på deg og tror det er en "hypokonderdiagnose" man får fordi man klager så mye til legen gjør det ikke lettere å ha denne sykdommen.

 

Anonym poster: f47cdfcc2375ec6ff8e28a21febff6a6

[Anonym bruker]

Skal på utredning nå etter å ha vært syk i 1,5 år uten annen bedring enn at det hjelper å gjøre svært lite...

Prøver viser at jeg har hatt kyssesyken, men ikke vet jeg når. Har alltid jobba, elska overtid og hektiske dager, nå orker jeg nesten ikke noe.

 

Jeg har vært til privat lege og fått diagnosen kronisk infeksjon/boreliose, men dette er Tyskland testene som mange norske leger ikke tror på. Får nå behandling for boreliose og krysser fingrene!

 

Men skal altså av norske leger nå utredes for me. Det eneste jeg vet er at jeg over en lang periode ble mer og mer sliten, fikk mer og mer smerter. Klarte til slutt ikke prate rent, klarte ikke tenke, var mye svimmel og kvalm, hadde synsforatyrrelser, masse hjertebank. Klarte ikke knappe knapper, gå opp en trapp uten pause etc. Måtte til slutt gå greinene til legen med smerter. Fikk smertestillende, men etter få uker hadde de ingen virkning og jeg lå i senga å gråt av smerter. Fikk da morfin. Jeg har tre keisersnitt bak meg med særdeles lite smertestillende i etterkant av inngrepene og jeg har reist hjem dagen etter! Jeg føler meg ikke som en pyse med lav smerteterskel i utgangspunktet! Sykehuset som utførte keisersnittene kunne ikke tro meg når jeg stabbet ut etter 24 timer med en pakke vanlig paracet i lomma sånn i tilfelle....

 

Mange rundt meg tror ikke jeg er syk, bare nærmeste familie og jeg vet. Jeg viser helst ikke svakhetstegn! Jeg planlegger gjøremål slik at jeg i størst mulig grad klarer følge opp ungene. Jeg må hvile mye i løpet av dagen for å klare det. Ofte må jeg ta morfin for å komme meg på feks et foreldremøte og jeg skjuler gjespene så godt jeg klarer. Vel hjemme igjen er det bare å legge seg. Jeg har nesten aldri sex mer og kommunikasjonen med mannen er dessverre nesten ikke eksisterende. Jeg orker jo ikke sitte oppe å prate på kvelden. Nå har jeg lagt meg og dette er siste krampaktig kjenner jeg før jeg sovner.

 

Kall meg gjerne en løgner, jeg bytter gjerne med en jævla gang!

 

Anonym poster: bb205f0327d28bdcb0ca66c7e0bde4ed

[Gjest Antarctica]

Dette er en av grunnene til at ME er min store skrekk å få!

 

Har nettopp hatt kyssesyken og har vært dårlig i flere måneder. ME utløses ofte etter virussykdommer som bl.a. kyssesyken. Pga de siste månedene vet jeg hvor jævlig det er å være totalt utslitt over lengre tid!!!

 

Om man i tillegg blir mistrodd gjør det hele enda verre!!

 

Ser ut til at jeg heldigvis slapp unna ME!!

 

Anonym poster: a95f7a2e99156293ea6fe07bbe5df2a9

 

En venn av meg fikk det etter en fæl infeksjonssykdom, encefalitt. Han har brukt 10 år på å bli nogenlunde såpass at han kan drive litt med hobbyer og politikk. Men jobbe kan han ikke. Fælt å bli stigmatiseret i tillegg.