Å leve med vold og trusler

[Anonym bruker]

Svigerinnen min har levd med vold og psykisk terror i flere år nå. Nå er hun på tur ut av ekteskapet, og mannen er galere enn noensinne. Han truer med døden for en av dem. Han ringer henne på natten og truer henne og fordreier stemmen sin. Han hater opp til flere personer. Han lyver til høyre og venstre, det vet jeg, for jeg er med i løgnene hans. Blant annet er jeg også slått av min mann, noe som overhodet ikke stemmer. Kan ikke og vil ikke ramse opp alt han lyver om, og fornekter.

 

Men hvordan gripe an dette da? Mannen er jo spik spenna gæren og skummel. Noen råd? Hun har til nå ikke ønsket å gå til politiet. Hun er fortsatt blå etter sist han slo henne, og det er leenge siden.

 

What to do? Hvis noen husker, så har jeg skrevet om denne situasjonen før, eneste jeg har kanskje ikke sagt at hun er min svigerinne (det er ikke min bror som er voldsmannen!)

 

Anonym poster: a1070011d5ecbb936e08f0644704c41d

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Regner med det er søstra til mannen din i så fall?

 

Da hadde jeg tatt med mannen min, svigerfar og min egen far og fysisk hentet henne (og barna) ut av huset. Du kan ikke sitte passiv å se på dette, hi! Dama trenger hjelp, men er kanskje ikke psykisk sterk nok til å ta steget ut noen ganger må andre ta styringen!

[Humlepung]

Jeg hadde gjort som sommerfuggel i vinterland sier. Hadde tatt med flerr menn og hentet hun og barna ut. Da er han ikke istand til å skade hun. Evt også ringe politiet og informere om saken og det som skal skje. Da kan fr opprette besøksforbud osv i tillegg

[Anonym bruker]

Hun er på tur ut. Skal overta leilighet over helga, har vært borte fra han i nesten 1 uke nå. Skal hjem til han i dag. Hun har tilbud om plass hvor hun kan gjemme seg, hun har faktisk selv kommet til at hun må bort og vekk fra ham. Gjennom at hun har åpnet seg har jeg fått vite hva som har skjedd. Jeg har ikke vært passiv i situasjonen og har på grunn av det fått ubehagelige meldinger fra mannen.

 

Det gjør ikke meg noe, jeg er ikke redd ham for min egen del. Men jeg synes han viser flere tegn til at det holder på å rakne for han. Heldigvis har hun et nært familiemedlem vegg i vegg som vil bryte inn om det skjer noe. Men jeg blir å ta turen til en politistasjon på tirsdag for råd.

 

Tror ikke min man. Har skjønt hvor ille det virkelig har vært før han fikk høre det fra henne i går.

 

Anonym poster: a1070011d5ecbb936e08f0644704c41d

[Anonym bruker]

Jeg jobber med vold i nære relasjoner til daglig. Det er offentlig påtale i slike saker. Dette betyr at man ikke er avhengig av en anmeldelse fra fornærmede, altså din svigerinne. Det et altså nok at politiet har "skjellig grunn til mistanke" om at kvinnen blir utsatt for vold/trusler, og så skal de opprette sak. Du kan kontakte politiet og fortelle det du vet i saken. Da har politiet plikt til å gripe inn. Dersom det er barn i bildet, kan disse avhøres og man separerer fornærmede og mistenkte og avhører de gjerne på stedet. Erfaringen viser at kvinnene ofte er snakkesalige i denne fasen av saken... Hvor stor innsats politiet gjør i disse sakene varierer dessverre fra sted til sted, men dette er et satsningsområde og politifolk blir flinkere til å takle disse sakene. Ellers kan det ordnes med besøksforbud og voldsalarm, og i verste fall hemmelig adresse dersom "terroren" fortsetter.

 

Det finnes rådgivningskontor i forhold til vold i nære relasjoner. Ta kontakt med de eller politiet og søk hjelp!

 

Selv har jeg dratt hjem til ei venninne og sagt at jeg "vet hva som skjer og jeg vet at du ikke har det bra"! Jeg har bedt henne kle på seg og så dratt rett til politistasjonen. Hun hadde blitt gift med en tyrker etter en superromantisk ferie der nede. Han ble i ettertid dømt for flere voldtekter av henne og massiv vold mot henne... Det nytter å bry seg, er min erfaring!

 

Anonym poster: e1eb693193fb5343a20790f93f823575

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Godt å høre at hun er på vei bort fra han!

 

Dessverre er det ikke så mye annet å gjøre enn å ta sine forholdsregler. Spare på alt av kommunikasjon mellom dem, anrop/tapt anrop, mail, sms osv.. Ikke la henne være alene om hun ikke føler seg trygg, be om besøksforbud, be henne bytte tlfnr (og reservere det). All kommunikasjon mellom dem kan gå via andre sånn i starten..

 

Vet ikke hva mer jeg kan råde til..

[Anonym bruker]

Jeg har selv levd i et sånt forhold.. Eneste forskjellen var at det var mer psykisk mishandling enn fysisk, men det er ille nok begge deler.

Man blir gjerne så skremt at man har seriøse problemer med å komme seg ut av slike forhold.

Er jo kjempefint at svigerinna di har klart å gå til det skrittet å komme seg ut av forholdet.

Men har hun vurdert familievernkontoret? Jeg hadde enormt stor nytte av å gå der, både før , under og etter samlivsbruddet.. Var så heldig å havne hos en psykolog som jobbet der.

Der fikk jeg råd til hvordan jeg skulle forholde meg til min eks, ta kontakt med politi osv.

Er veldig greit å få dokumentert fakta,sånn at skulle eksen hennes gå til det skrittet å komme på døren hennes for å skade henne, så kom politiet når man ringte til de.

Jeg husker jeg hadde et møte på politikontoret, hos en voldskoordinator. Der fortalte jeg kjappt om min mann (dette var før jeg fikk kastet han ut) , de laget et notat og den dagen jeg bestemte meg for å kaste han ut, fikk jeg hjelp av politiet.

Dvs, de var der , men eksen valgte frivillig å forlate huset (som forøvrig var mitt) .

 

Vet ikke hvordan denne mannen til svigerinnen din er i forhold til barna deres, men hvis han har truet med å ta livet av en av de, så BURDE hun registret dette hos noen, enten det var familievernkontor eller andre.. Bare for å forsikre seg at han ikke får ha samvær med ungene alene.

Jeg ble også truet med akkurat dette, men at både jeg og barna skulle dø hvis jeg forlot han.

Kort fortalt, min eks har samvær med tilsyn og mest sannsynligvis får han aldri ha samvær alene. Ungene er redd han enda. Jeg er ikke redd lenger, men det er fordi han aldri har gjort alvor av truslene sine.. At jeg koblet polititet inn har muligens hatt en positiv effekt ;-), så mitt beste råd er politiet, om ikke for sin egen del, men for barna sin del

 

 

 

 

Anonym poster: 840aa467aee6f3be00c3ff5358d71969

[Anonym bruker]

De har vært til mekling og blitt enig om å dele ungene, for i en periode nå er hun avhengig av overgangsstønad for å greie seg. Hun er kjempesterk på mange områder og ja, kan jeg kalle det konsekvensunnvikende på en annen side... Som ordne kode på tlf, la et av barna få koden og vips har mannen også koden og kan gå inn og lese på telefonen hennes. Tror faktisk ikke hun har mailadresse.

 

Dermed kan han lett slette meldinger han evt har skrevet til henne. Jeg har skjermdump på min telefon. Heldigvis hadde jeg sletta han i kontaktlista mi, dermed kommer mobilnr hans frem på meldinger og ikke navnet hans...

 

Dette er vanskelig. Men høres litt greit ut om jeg prater med politiet på tirsdag og at de kan ta affære etterpå...

 

Takk for svar, dette tærer på meg! Hadde det vært opp til meg hadde hun dratt før. Men samtidig føler jeg at han må tro han sitter "med kontrollen" til hun har flyttet ut. Dette siden hun faktisk skal flytte til uka. Men av erfaring vet jeg at hun kan være unnvikende med for mye press utenfra (når det gjelder andre ting) og skrekken har da vært at hun skulle gi opp og blitt hos han. Alt veies på gullvekt. Som hun selv sier så er hu ikke perfekt hu heller...

 

Anonym poster: a1070011d5ecbb936e08f0644704c41d

[Anonym bruker]

Takk nok en gang for svar. Han har ikke truet ungene. Men han kan nok godt manipulere dem.

 

Anonym poster: a1070011d5ecbb936e08f0644704c41d

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Ang sms så vet jeg at f.eks hos telenor kan man lagre sms på "din side". Den har passord så da kommer han ikke inn og får slettet meldingene. Mulig andre operatører også har denne muligheten..

[Anonym bruker]

Er det lenge siden du gikk fra mannen din? Tenker siden du sier han har samvær med tilsyn og mest sannsynlig aldri får ha de uten. Jeg har kjempet en årlang kamp om dette. Første runde i retten fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne kreve en tilsynsperson. Neste runde var det nye regler, å da fikk vi det gjennom. Noen år senere slapp han å ha tilsynsperson med, selv om han i mine øyne ikke hadde vist til noe bedring. Han viste fort at han ikke hadde bedret seg, da det ble funnet narkotika både på han og hjemme hos han. (Han er kjenning hos politiet fra mange år tilbake for bla. Trusler, vold, dop og fenselsopphold.) Så etter ti års kamp fortsetter og fortsetter han å ta opp kampen om samvær. Derfor jeg lurer, når du sier han mest sannsynlig ikke får ha de uten tilsyn, hvorfor mitt barn måtte leveres uten. Jeg har følt hele rettsystemet (for vår del) som firkantet og at de tar hensyn til far og ikke barnets beste.

 

Anonym poster: 9e0e29ca2dfd37b39f834970a04614eb

[Anonym bruker]

Er det lenge siden du gikk fra mannen din? Tenker siden du sier han har samvær med tilsyn og mest sannsynlig aldri får ha de uten. Jeg har kjempet en årlang kamp om dette. Første runde i retten fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne kreve en tilsynsperson. Neste runde var det nye regler, å da fikk vi det gjennom. Noen år senere slapp han å ha tilsynsperson med, selv om han i mine øyne ikke hadde vist til noe bedring. Han viste fort at han ikke hadde bedret seg, da det ble funnet narkotika både på han og hjemme hos han. (Han er kjenning hos politiet fra mange år tilbake for bla. Trusler, vold, dop og fenselsopphold.) Så etter ti års kamp fortsetter og fortsetter han å ta opp kampen om samvær. Derfor jeg lurer, når du sier han mest sannsynlig ikke får ha de uten tilsyn, hvorfor mitt barn måtte leveres uten. Jeg har følt hele rettsystemet (for vår del) som firkantet og at de tar hensyn til far og ikke barnets beste.

 

Anonym poster: 9e0e29ca2dfd37b39f834970a04614eb

 

Dette var til annonym 10.22

 

Anonym poster: 9e0e29ca2dfd37b39f834970a04614eb