Hva hadde dere gjort her?

[Anonym bruker]

Har en fin samboer, men han sliter litt med å vise empati og forståelse overfor meg når jeg har det vondt eller er dårlig. Misforstå meg rett, jeg er IKKE en sånn som legger meg på sofaen av hver minste forkjølelse og krever oppvarting, men har slitt med mye bekkensmerter, hodepine og andre ting i svangerskapet, og han virker som han overhode ikke bryr seg om det. Får aldri spørsmål om hvordan jeg føler meg, om han kan hjelpe meg med noe, selv om han SER at jeg går rundt og har vondt. Begynner derfor å tvile hvilken støtte han kan være for meg under fødselen, og vurdere å føde alene. Jeg har født før og vet hva jeg går til. Vet også hvor ødeleggende er å ha en partner med på fødsel som er fraværende og ikke er opptatt av ditt ve og vel, men bare er der for syns skyld, fordi "alle andre er med".

 

Hadde dere latt ham bli med og eventuelt kaste ham på gangen hvis han viser seg å bry like lite om smertene mine som han gjør i svangerskapet? Eller bare la være å ta ham med?

 

Anonym poster: a68a6155b08b6e886e89d8d08cc1ded1

[Anonym bruker]

Jeg hadde klart meg mye bedre uten sambo om han hadde gitt blanke katten i meg under fødsel. Men ta en samtale med han, og forklar hvilke tanker du har. Spørr han også om dette er noe han virkelig vil være med på, eller om han gjør det kun fordi han føler at han "må"?

Kommunikasjon!!! Det er viktig, og nesten enda viktigere etter dere blir foreldre!

 

Anonym poster: 8a11ea56cf34d4d1df1cbcb81aef48c1

[Anonym bruker]

Det at han ikke viser empati eller omsorg for deg nå som du har det tøft og trenger ham så ringer varselbjellene hos meg. Du går med HANS barn i magen! Kommunikasjon er alfa og omega. De færreste menn forvandles til omsorgsfulle og selvforsakende pappaer etter at babyen kommer. Mange ser sitt snitt til å fottsette med sitt vanlige liv med jobb, hobbyer og å sove hele netter mens kvinnens liv snus på hodet for alltid. Samboeren min viste meg lite empati og hadde liten vilje til selvforsakelse. Dette har slått kraftig rot i meg selv flere år i etterkant og jeg vil aldri kunne få tilbake den respekten jeg tidligere hadde for ham.

 

Du er nødt til å ta opp dette med med ham! Ta ham med på jordmortime slik at en fagperson kan opplyse ham om svangerskapets plager dersom han ikke tror på deg. Og jeg hadde definitivt nektet ham å være med på fødselen om han ikke klarer å støtte deg!! Det er i så fall fullt og helt hans egen feil!

 

Anonym poster: 68cfa357ce5c9032f03868128c8cc093

[Anonym bruker]

Har en fin samboer, men han sliter litt med å vise empati og forståelse overfor meg når jeg har det vondt eller er dårlig. Misforstå meg rett, jeg er IKKE en sånn som legger meg på sofaen av hver minste forkjølelse og krever oppvarting, men har slitt med mye bekkensmerter, hodepine og andre ting i svangerskapet, og han virker som han overhode ikke bryr seg om det. Får aldri spørsmål om hvordan jeg føler meg, om han kan hjelpe meg med noe, selv om han SER at jeg går rundt og har vondt. Begynner derfor å tvile hvilken støtte han kan være for meg under fødselen, og vurdere å føde alene. Jeg har født før og vet hva jeg går til. Vet også hvor ødeleggende er å ha en partner med på fødsel som er fraværende og ikke er opptatt av ditt ve og vel, men bare er der for syns skyld, fordi "alle andre er med".

 

Hadde dere latt ham bli med og eventuelt kaste ham på gangen hvis han viser seg å bry like lite om smertene mine som han gjør i svangerskapet? Eller bare la være å ta ham med?

 

Anonym poster: a68a6155b08b6e886e89d8d08cc1ded1

Dette kjenner jeg meg veldig igjen i. Jeg og samboer endte opp i parterapi pga. dette. Der kom det fram at nei han SER faktisk ikke. Det handler om å være tydelig. Du må be om hjelp. Kanskje han går rundt å tror at du til tross for dine plager ønsker å gjøre mest mulig selv?

Jeg hadde en stund vanskelig for å forstå at det var mulig å ikke se, men dersom han virkelig så og ignorerte dette, ville jo det bety at han var direkte slem som ikke hjalp meg, og det er han jo ikke. Tror du din mann er slem?

 

Anonym poster: d4e2e8b1cc60c1fe013430b8e1d227aa