Problem med svigerfamilie

[Anonym bruker]

Jeg sliter med å forholde meg til min manns familie. Noe av skylden må jeg ta på meg selv fordi jeg er nærtakende (kanskje mer enn normalt), og ikke klarer å gi blanke eller si ifra.

 

Jeg oppfatter dem som kontrollerende og beordrende. Jeg opplever å bli rakket på og overkjørt av dem. Tror ikke de mener det ille en gang. De blander seg inn i det meste, og alt kommenteres (i negativ forstand)- fra utseende, hjem, fritidsaktiviteter, oppførsel, oppdragelse mm. Kommentarene deres gjør at jeg føler jeg må forsvare nesten hver minste ting jeg gjør, spesielt med tanke på barnas oppdragelse (ingen spesiell oppdragelse, ganske alminnelig). Når jeg setter grenser for barna så opplever jeg ofte at grensene ikke respekteres, og de brytes av dem med hensikt. Opplever ikke at de hører på det jeg sier en gang, og bryr seg heller ikke om det. Tror ikke egentlig de har noe negativt syn på meg, og skjønner heller ikke at dette er noe problem for meg.

 

Det går veldig inn på meg, og blir veldig slitsomt Verken jeg eller mannen klarer å si ifra og løse dette, og ut fra tidligere erfaringer så virker det ikke som at de lærer av de gangene vi har sagt ifra heller.

 

Noen råd for hvordan vi kan gjøre situasjonen bedre?

 

 

Anonym poster: bbacabf440bc27d416298c9e444e7a79

[Anonym bruker]

prøv å prat med svigermor. skriv et brev. men ta det hvertfall opp med de,. dere kommer ingen vei om dere ikke prater sammen om dette.

 

Anonym poster: c59c81cffee543c35f6f400ecc25b557

[Anonym bruker]

prøv å prat med svigermor. skriv et brev. men ta det hvertfall opp med de,. dere kommer ingen vei om dere ikke prater sammen om dette.

 

Anonym poster: c59c81cffee543c35f6f400ecc25b557

 

Uff det er så vanskelig. Blir jo veldig rart etter man har tatt opp noe sånt da... og når vi har prøvd før så hjelper det liksom ikke, er glemt straks etterpå Så langt har taktikken vært å heller unngå å treffe dem, men det går jo ikke for bestandig.

 

Anonym poster: bbacabf440bc27d416298c9e444e7a79

[Anonym bruker]

prøv å prat med svigermor. skriv et brev. men ta det hvertfall opp med de,. dere kommer ingen vei om dere ikke prater sammen om dette.

 

Anonym poster: c59c81cffee543c35f6f400ecc25b557

 

Uff det er så vanskelig. Blir jo veldig rart etter man har tatt opp noe sånt da... og når vi har prøvd før så hjelper det liksom ikke, er glemt straks etterpå Så langt har taktikken vært å heller unngå å treffe dem, men det går jo ikke for bestandig.

 

Anonym poster: bbacabf440bc27d416298c9e444e7a79

 

sett ned foten sin og si enten se hverandre og at de må høre på dere eller ikke se dere. mener ikke at dere skal bestemme alt men at dere må få være en del av det,..

jeg har ikke kontakt med mine svigers aldri hatt det bedre. opplevde mye av det du skriver om.

 

Anonym poster: c59c81cffee543c35f6f400ecc25b557

[Elina]

Jeg mener dette er først og fremst mannen din sin kamp. Han må gi foreldrene beskjed om å respektere dere. Om de ikke irettesetter seg så får konsekvensen bli å ikke få besøk så ofte.

[Anonym bruker]

Jeg mener dette er først og fremst mannen din sin kamp. Han må gi foreldrene beskjed om å respektere dere. Om de ikke irettesetter seg så får konsekvensen bli å ikke få besøk så ofte.

 

Jeg har sagt det til mannen også, men han klarer det ikke. Han verken ser eller hører det som skjer, akkurat som han ikke oppfatter det slik i det hele tatt når det skjer. Han er jo vokst opp med det på en måte, den type væremåte. Han skjønner det når jeg sier det til han og han er enig da, men da er det liksom forseint for det er jo vanskeligere å ta det opp senere enn i situasjonen. Har bedt han ordne opp, og ta det opp med dem, men han klarer ikke annet enn å hinte og de tar det tydeligvis ikke.

 

Anonym poster: bbacabf440bc27d416298c9e444e7a79

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Hadde det nemlig også sånn i begynnelsen, og mens første barn var liten,irriterte meg ihjel nesten, men så har det utrolig nok gått seg til!

Ville bare si at det kan gjøre det og, de trodde nemlig ikke jeg..

Handler om at alle må finne sine roller, akseptere ulikhetene, og se det man har felles.

 

Men, si fra på en fin måte til mannen din, så ikke han går i forsvar. Er det drøye ting får han si i fra.

 

Anonym poster: fc5a9bc025238ce85a41ad3d6d511db2

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Hadde det nemlig også sånn i begynnelsen, og mens første barn var liten,irriterte meg ihjel nesten, men så har det utrolig nok gått seg til!

Ville bare si at det kan gjøre det og, de trodde nemlig ikke jeg..

Handler om at alle må finne sine roller, akseptere ulikhetene, og se det man har felles.

 

Men, si fra på en fin måte til mannen din, så ikke han går i forsvar. Er det drøye ting får han si i fra.

 

Anonym poster: fc5a9bc025238ce85a41ad3d6d511db2

 

Han går ikke i forsvar, han bare ser det ikke. Og han er konfliktsky akkurat som meg. Vi har vært sammen i 7 år. Føler nå at begeret har rent over for meg, før har jeg bitt tenna sammen men jeg merker at jeg ikke har mye motivasjon til det lengre. Nå unngår jeg bare å møte dem. Kommer ikke til å nekte han å treffe dem noen gang, heller ikke barna mine, men jeg klarer det nesten ikke lengre. Men de vet jo ikke at jeg unngår dem.

 

Anonym poster: bbacabf440bc27d416298c9e444e7a79

[Anonym bruker]

Har dessverre ingen råd å komme med, for har det akkurat på samme måte selv. Men sender deg en klem. Og selv skal jeg lese svarene du får, så kanskje jeg også kan få gjort noe med det.

 

Anonym poster: 3def7d349e5ab859649f180cae7144e0

[Gjest Antarctica]

Kanskje de bare er noen bøfler som ikke kan høre før folk roper til dem, i overført forstand eller konkret. Tror det må tas en gang for alle, men pick your fight, som det heter. Ikke rams opp alt du misliker med dem, men sett deg i respekt på ett bestemt område, en merkesak. Er det mht ungene, så ta den, og la det bli med det, men ikke gi deg.

[Anonym bruker]

Kanskje de bare er noen bøfler som ikke kan høre før folk roper til dem, i overført forstand eller konkret. Tror det må tas en gang for alle, men pick your fight, som det heter. Ikke rams opp alt du misliker med dem, men sett deg i respekt på ett bestemt område, en merkesak. Er det mht ungene, så ta den, og la det bli med det, men ikke gi deg.

 

Hehe der beskrev du dem, ja...

 

HI

 

Anonym poster: bbacabf440bc27d416298c9e444e7a79

[Anonym bruker]

Og problemet nå er kanskje også at det er så mange ting at det blir vanskelig å ta bare en ting og la det bli med det for en stund. Jeg har liksom bare tatt imot alt i lang lang tid inntill jeg fikk nok. Vet ikke om jeg klarer å ta bare en ting lenger, hvis jeg først skal si imot Men det er kanskje veien å begynne...

 

HI

 

Anonym poster: bbacabf440bc27d416298c9e444e7a79

[Anonym bruker]

Har ikke noen gode råd, men har det likedan som deg når det gjelder svigers. Føler de ikke respekterer meg slik de burde. Ofte ler de av ting jeg sier eller gjør på min bekostning. Når de kommer på besøk så at de med egen middag, noe jeg syns er sært. De kan dukke opp litt uventet og da har med mat de syns kan passe å spise for oss den kvelden selv om jeg har kjøpt inn og planlagt noe annet. Når guttungen er på overnatting hos dem gjør de som de vil, han bades ikke til de tidene vi sier han skal, han blir lagt i sovepose, selv om han ikke bruker dette hjemme osv osv. Listen blir lang om jeg skal fortsette. Mannen har prøvd å si i fra på en pen måte før, men det blir bare glemt til neste gang.

 

Anonym poster: 67fefe0a93ef9e151795c76e676881be

[Anonym bruker]

"godt" å høre at det er flere som har det likt, selv om selvsagt ikke det er noe bra for noen av dere... det er ikke enkelt...

 

HI

 

Anonym poster: bbacabf440bc27d416298c9e444e7a79

[Anonym bruker]

Hvem faen bryr seg om NÅR ungen blir badet da så lenge han blir det? Spiller det noen rolle om han ligger i sovepose så lenge han sover godt?

Sånt som det her er flisespikkeri og går kun på at dere ikke får viljen deres, når dere velger å sende vekk ungen på overnatting velger dere også å godta at andre har litt andre rutiner. Det dør ingen unge av.

 

Når det kommer til HI må du faktisk bare ta deg sjøl i nakken og si fra, å sutre inni deg gjør ingen godt.

 

Anonym poster: 7e6b0f19c142117b76a5970c169edbf2

[Anonym bruker]

Hvem faen bryr seg om NÅR ungen blir badet da så lenge han blir det? Spiller det noen rolle om han ligger i sovepose så lenge han sover godt?

Sånt som det her er flisespikkeri og går kun på at dere ikke får viljen deres, når dere velger å sende vekk ungen på overnatting velger dere også å godta at andre har litt andre rutiner. Det dør ingen unge av.

 

Når det kommer til HI må du faktisk bare ta deg sjøl i nakken og si fra, å sutre inni deg gjør ingen godt.

 

Anonym poster: 7e6b0f19c142117b76a5970c169edbf2

 

Tipper hun mener litt det samme som meg, at poenget er at de ikke respekterer foreldrenes ønsker? Det er en del ting man bare må lære seg å godta, men når det bli så MYE av ALT så kan faktisk slike småting bli store ting fordi totalsummen blir så stor...

 

Ja jeg vet jeg egentlig må si ifra. Men synes det er så vanskelig. Kanskje jeg skal gjøre som jeg fikk råd om her, forsøke å velge meg en kampsak om gangen... bite i meg resten til en ting er på plass, og prøve å få til en levelig kombinasjon... var iallfall slik jeg tolka det som ble sagt. Nok ble nok plutselig. Jeg orker ikke lenger å bli trykka ned på den måten, fordi jeg ikke MÅ, jeg vil ta kontroll over situasjonen. Er ikke meningen å sutre. Jeg deler bare mine problemer her inne for å få innspill. Uansett hva jeg skal eller må gjøre så er det ikke enkelt.

 

HI

 

Anonym poster: bbacabf440bc27d416298c9e444e7a79