Hvordan ble det date?

[Anonym bruker]

Er helt ute av gamet, så lurer på hvor dere treffer menn å date? På nett, på byen, jobben? Vet at de ikke detter ned fra himmelen ihvertfall :-)

 

Anonym poster: bcce6e45b33043b20c5382d074130032

[Anonym bruker]

Mine single venninner har kastet seg over nettet! Sukker er det vel.

 

Anonym poster: 0bb9b97664e81d8bea11d74927503c3e

[Anonym bruker]

Jeg har også inntrykk av at det er sånn man møtes for tiden, jeg er bare litt gammeldags og liker liksom at ting skjer litt tilfeldig. Vil ikke virke desperat eller som at jeg er på jakt, hvis dere skjønner hva jeg mener :-)

 

Anonym poster: bcce6e45b33043b20c5382d074130032

[Anonym bruker]

Nettet er fint, så lenge man har nettvett og tar det for det det er. Mange tullinger der, ikke alle som er ærlige, men man lærer seg å skille dem bort ganske raskt.

 

Jeg har likt Sukker best. Blokkerings-muligheten er fin, da slipper du å forholde deg til de som er helt uinteressante for deg.

 

Jeg kjenner flere som har funnet sine kjære der, og det er blitt både ekteskap og babyer for flere av dem.

 

Nå ser det ut som om jeg har truffet min også

På Sukker...

 

Ellers ble jeg faktisk bedt på date av en kjekk fyr jeg tilfeldigvis ble sittende sammen med på bussen for få dager siden. Hadde det ikke vært for at hjertet mitt allerede er opptatt så hadde jeg slått til.

 

Så det kan dukke opp der man minst aner det.... men det hjelper å ikke sitte og vente på at de skal ringe på døra

Prøv deg på nettet, du

 

Lykke til!

 

Anonym poster: 0865d5a7b646b038644214ba5f807e87

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Ene eksen møtte jeg ute på fest, jeg var med min daværende stesøster, hun var venn med han, og det ene ledet til det andre.. Mens min nåværende samboer møtte jeg tilfeldigvis på nett (nettby) vi snakket litt løst og fast sammen, som venner, og møttes i virkeligheten som venner, men forsto fort at når vi var i samme rom, så var det mer enn bare vennskap der Har også møtt en på felles arb.plass i sin tid

[Anonym bruker]

Jeg har også inntrykk av at det er sånn man møtes for tiden, jeg er bare litt gammeldags og liker liksom at ting skjer litt tilfeldig. Vil ikke virke desperat eller som at jeg er på jakt, hvis dere skjønner hva jeg mener :-)

 

Anonym poster: bcce6e45b33043b20c5382d074130032

 

# 4 igjen her....

 

Jeg tenkte akkurat samme tankene som deg tidligere

Likte ikke tanken på nettdating, syntes det virket for kaldt og kalkulerende. Hadde lyst å møte en "naturlig" og tilfeldig som jeg bare visste var riktig.

 

Meeen.... til slutt ble jeg overtalt av en venninne til å prøve.

 

Det jeg gjorde først var at jeg opprettet en profil uten bilde, men tok profiltesten (det må du for at de skal kunne matche deg med andre) og skrev en tekst som jeg følte var meg.

Det at jeg startet bildeløs gjorde det litt mer "ufarlig" for min del. Fordelen er at du er helt anonym så lenge du vil det selv. Ulempen er at man kan få litt mer meldinger fra menn som kun er ute etter en ting.

Etter hvert innså jeg at profiler uten bilde kjedet med, og ikke interesserte meg noe særlig. Så jeg satte inn et bilde som ikke var spesielt nærbilde (slike var lov den gang, nå kreves litt bedre bilder). Men responsen på det dårlige bildet var ganske stor. Så da endte jeg med å legge inn et som var bedre. Tok laaang tid før jeg la inn flere bilder i albumet mitt. Men de fleste liker å se mer enn ett bilde, så det ble det på meg også etter hvert.

 

Jeg bodde på et mindre sted da jeg startet på nettet for tre år siden, og brente meg en gang på at det var en som fant ut hvem jeg var (han bodde langt unna og ble litt opphengt i meg, tydeligvis). Men, det lærte meg at jeg ikke setter bosted - det kan man velge. Hvis man velger å la det være så oppgis bare fylket du bor i.

 

Jeg har hatt mange dater, noen korte kaffedater, andre middager og lengre. Jeg har stort sett møtt gode og kjekke menn, men også noen tullinger. Jeg har minst et par historier som kunne blitt publisert om jeg hadde villet, sånt man tror man ikke vil oppleve noen gang ...må bare le av tanken! Men, man lærer av det. Lærer å sette grenser for seg selv. Og man lærer ganske mye om menn. Etter hvert blir man flinkere til å skille dem fra hverandre.

 

Det ble noen frosker før jeg møtte han jeg nå er sammen med - og han er verdt alle froskene og mye mer til!

 

Så ta en forsiktig tilnærming til det. Det er ikke verre enn at du dropper det hvis det virkelig ikke er noe for deg.

 

Lykke til

 

Anonym poster: 0865d5a7b646b038644214ba5f807e87