Forskjellige besteforeldre...

[studVest]

Mormor i familien - min mor - er ikke spesielt flink med små barn. Hun gleder seg alltid til å se datteren min og synes alle faktene hennes er så søte og morsomme. Men å sitte med henne i timesvis på gulvet er ikke noe for mormor. Hun er dessuten er sporty dame, og er avhengig av å komme seg ut i det nydelige påskeværet, helst med ski på bena. Da kommenterer samboer at han synes det er merkelig for en bestemor å prioritere å dra på tur fremfor å være med oss (blir ikke mye ski med en ettåring når vi hverken har pulk eller bæremeis).

 

Farmor er en helt annen type; hun er kjempeflink med jenta vår, kan underholde henne i timesvis, og tar helt over alt av stell og diverse hver gang vi er på besøk (blir litt i overkant for min del, men pytt, godt med litt avlastning også). Dette bruker samboer for alt det er verdt, og mener derfor at farmor "fortjener" oss mest i ferier som nå i påsken (er en evig kamp hvor vi skal reise i ferier). Synes det er så urettferdig overfor min mor, for jeg vet at hun setter veldig stor pris på at vi kommer til henne, selv om hun ikke tilbringer hver eneste våkne time med jenta når vi er der.

 

Dessuten, morfar (som ikke lenger er gift med mormor) er også helt oppslukt av sitt eneste barnebarn, og kan være med henne fra morgen til kveld, om det er så gulvet eller ute på lekeplassen. Men da hører jeg aldri samboer bruke det som argument for at vi skal være mye med morfar.

 

Er det slik at når man blir besteforeldre blir man automatisk forpliktet til å leke dagen lang, snakke babyspråk og tilby seg å stå opp med barnet hver morgen? Eller så er man liksom mindreverdig som besteforeldre? Jeg vet at mamma er flink med eldre barn, med sine egne tantebarn er hun flink til å aktivisere ved å ta den

[Gjest Sekretøsa]

Sånn er det her og. Mamma liker å fortsette sitt liv, mens svigermor setter alt på vent for ungene. Mamma er mye flinkere med de nå som de er større, men hun har aldri skiftet bleie feks. Svigermor er nok litt flinkere når de er små igjen en bestemor til alt

[☆☆☆]

Ein er ikkje mindre verdt, men det er naturlig å oppsøke den som brukar mest tid med dei små synes eg. Men det høyrest ut som det like gjerne kan vere morfar som farmor i dykkar tilfelle.

 

Mi farmor var aldri begeistra for å leike, sjølv om ho var stolt og glad bestemor. Først når vi vart gamle nok til kortspel og samtale hadde vi særleg glede av samvær med kvarandre. Ho vart likevel ei kjær bestemor etterkvart, sjølv om eg frå tidleg barndom hugsar mormor og bestefar betre, dei hadde større evne til å leike med oss.

[Anonym bruker]

Mamma er en slik mormor som verken leker eller finner på noe med barnebarnet sitt. Greit det, men jeg ser at datteren min ikke knytter seg så veldig til mormor og at hun foretrekker andre (som tanta mi, feks.).

 

Anonym poster: 4a4b5803164ea442310d8fbbebecdc8d

[studVest]

Uff da, nå ble det mange innlegg! Slik går det når man skriver på mobilen i bilen Samboer kjenner nicket mitt, så tenkte det var tryggest å gjemme seg bak anonymknappen.. Men, men! Godt at det er flere som har det slik!! Kan være ganske frustrerende å liksom måtte forsvare henne hele tiden..

[Anonym bruker]

Vi har tre besteforeldre som gjerne leker og underholder barnebarna dagen lang. Min far er den eneste som ikke er sånn. Men jeg vet han kommer mer på banen når ungene blir større og at han er veldig glad i alle barnebarna, han er bare ikke en "bleie-dikke-dikk" person.

 

Har aldri falt oss inn at vi skal tilbringe mindre tid med morfar av den grunn. Han er sammen med barnebarna på sin måte og det holder i massevis for oss. Vi har ingen standard kravliste han må oppfylle for å gjøre seg fortjent til besøk.

 

Anonym poster: d6657eaa55c2cfe43b308d1c0a8beed0

[Anonym bruker]

Sånn er det her også, bare at det er omvendt. Min mor er den ivrigste, mens mannens foreldre er mest opptatt av sine ting. Jeg synes det er litt sårt jeg, og mannen føler det på samme måte. Og vi trives begge bedre hos mine foreldre, så vi er heldigvis enige om prioriteringen. Ikke at hans foreldre inviterer/etterlyser oss akkurat... Jeg vet ikke om de blir ivrigere med årene heller, for vårt barn er første barnebarnet deres.

 

(PS. Ja, jeg vet vi kanskje ikke har "rett til" å føle det sånn, men følelser er som kjent vanskelige å styre.)

 

Anonym poster: 5b19f9fa3ad8126d1154a125ddf58edc

[Superdolly]

Jeg syns det høres ut som om dette handler om en grunnleggende uenighet og problemer med kommunikasjonen mellom deg og din samboer, og mindre om besteforeldrene. Jeg får inntrykk av at de brukes som begrunnelse, men at det egentlig handler om noe annet.

 

Hva med å sette dere ned, sammen, legge vekk våpnene og krigen om hvilke besteforeldre som er best, og heller snakke litt om deres ønsker og forventninger til feriene? Hva er grunnen til at han helst ikke vil dra på ferie til dine foreldre? Sånn bortsett fra at han påstår det er din mors såkalte manglende interesse for barnebarnet da. Føler han seg ikke velkommen av en eller annen grunn?

 

Og hva skjer om du kryper opp av skyttergraven og innrømmer at hans mor faktisk er mer interessert og tilbringer mer tid sammen med datteren deres enn din mor? Hva om du sier, ja, mormor er ikke sånn at hun sitter på gulvet og pludrer og skifter bleie og rister på en rangle i timesvis, men hun setter likevel veldig stor pris på at dere kommer på besøk. Og hva om du forteller ham at du er glad i din mor, og at du gjerne vil besøke henne innimellom.

 

Hva med å legge vekk konkurranseelementet her. Det er ikke en konkurranse om Årets Bestemor. Det er deres foreldre det handler om, og du ønsker at dere skal ha kontakt med dem alle sammen og at barnet deres skal få kjenne alle sine besteforeldre.

[Tarssan]

Jeg tror at slik det er mange måter å være en god forelder på er det mange måter å være en god besteforelder. Enig i at det høres ut som om det er noe annet som ligger under og at du og samboer bør ta en prat.

[Anonym bruker]

Mormor i familien - min mor - er ikke spesielt flink med små barn. Hun gleder seg alltid til å se datteren min og synes alle faktene hennes er så søte og morsomme. Men å sitte med henne i timesvis på gulvet er ikke noe for mormor. Hun er dessuten er sporty dame, og er avhengig av å komme seg ut i det nydelige påskeværet, helst med ski på bena. Da kommenterer samboer at han synes det er merkelig for en bestemor å prioritere å dra på tur fremfor å være med oss (blir ikke mye ski med en ettåring når vi hverken har pulk eller bæremeis).

 

Farmor er en helt annen type; hun er kjempeflink med jenta vår, kan underholde henne i timesvis, og tar helt over alt av stell og diverse hver gang vi er på besøk (blir litt i overkant for min del, men pytt, godt med litt avlastning også). Dette bruker samboer for alt det er verdt, og mener derfor at farmor "fortjener" oss mest i ferier som nå i påsken (er en evig kamp hvor vi skal reise i ferier). Synes det er så urettferdig overfor min mor, for jeg vet at hun setter veldig stor pris på at vi kommer til henne, selv om hun ikke tilbringer hver eneste våkne time med jenta når vi er der.

 

Dessuten, morfar (som ikke lenger er gift med mormor) er også helt oppslukt av sitt eneste barnebarn, og kan være med henne fra morgen til kveld, om det er så gulvet eller ute på lekeplassen. Men da hører jeg aldri samboer bruke det som argument for at vi skal være mye med morfar.

 

Er det slik at når man blir besteforeldre blir man automatisk forpliktet til å leke dagen lang, snakke babyspråk og tilby seg å stå opp med barnet hver morgen? Eller så er man liksom mindreverdig som besteforeldre? Jeg vet at mamma er flink med eldre barn, med sine egne tantebarn er hun flink til å aktivisere ved å ta den

 

Hadde hun tydelig vist at hun ikke var interessert, så hadde jeg vært enig med samboeren din. Mormor kommer sikkert til å ha mange fine skiturer med barnebarnet når hun blir eldre.

 

Anonym poster: c7afa62710a8b494da9ce3f06ddef052

[Gjest Antarctica]

Før i tida var de fleste fedre sånn: ikke så mye dikkedikk, og mest engasjert i barna ettersom de vokste til og kunne delta på aktiviteter ...

 

[Anonym bruker]

Synes ikke at besteforeldreegenskapene skal avgjøre hvor mye tid dere tilbringer med hver, det blir liksom et helt galt utgangspunkt.

 

Når vi bodde slik at vi måtte reise et stykke til hvert sett besteforeldre, så delte vi det opp slik at vi var annenhver hos mine og hans foreldre. Av og til delte vi opp en ferie i to og var ca like lenge på hver plass. Det føltes rettferdig, uavhengig av hvor "flinke" vi synes de er...

 

Anonym poster: 71e090c53bf1ad4a98eb05d01c27805e

[Gjest yrild]

Tenk så deilig det blir når dere har eldre barn og mormor drar dem med på skitur :-) man må få bidra med det man kan og vil synes jeg. ikke forventes at man må være en typisk bollebakende bestemor...!

[studVest]

Altså, nå hadde jeg hverken tid eller plass til å utbrodere alle fasetter i denne saken. Selvfølgelig snakker samboer og jeg sammen. Og jeg har sagt til ham at jeg også synes farmor (og morfar) er et hav flinkere enn mamma på baby-/småbarnpass. Bare irriterer meg over at han har så høye forventninger til besteforeldrene, som om de har bedt om å bli det, liksom. Og mamma ønsker i like stor grad å feriere med oss selv om hun har behov for å gjøre aktiviteter på egenhånd. Når vi er hos farmor tar hun som sagt helt overhånd, og det er jeg ærlig talt ikke helt komfortabel med. Men jeg biter det i meg og tenker at jeg tross alt er heldig.

 

Grunnen til at vi ikke besøker morfar er fordi han bor 9 timers kjøring unna, og det orker ingen av oss (gravid og reiser med en ettåring). Mormor og farmor er begge fra samme landsdel, mormor har feriehus ikke så veldig langt fra farmor, men langt nok til at vi ikke stasjonerer oss ett sted og reiser frem og tilbake.

 

Når det gjelder mamma er hun litt av en enstøing, og kanskje også litt spesiell i andres øyne. Det er noe jeg har lært meg å takle, men samboer kommer ikke helt over hvor "vanskelig" hun kan være til tider. Synes det er så synd, for for meg er det veldig tydelig at hun gjør sitt aller beste for oss.

 

Slitsomt ikke å ha nær familie i nærheten! Hver ferie innebærer mye reising (fire timer til nærmeste besteforelder), eller mye planlegging ift hvem som skal besøke oss når! Ender med at vi såvidt rekker å åpne kofferten før vi må pakke oss videre, og med alt pikkpakket vi drasser med oss er pakking en tidkrevende øvelse..

 

Når det er sagt er jeg selvfølgelig glad for at samboer er så knyttet til egen familie, det lover jo godt for vår lille familie

 

[studVest]

Synes ikke at besteforeldreegenskapene skal avgjøre hvor mye tid dere tilbringer med hver, det blir liksom et helt galt utgangspunkt.

 

Når vi bodde slik at vi måtte reise et stykke til hvert sett besteforeldre, så delte vi det opp slik at vi var annenhver hos mine og hans foreldre. Av og til delte vi opp en ferie i to og var ca like lenge på hver plass. Det føltes rettferdig, uavhengig av hvor "flinke" vi synes de er...

 

Anonym poster: 71e090c53bf1ad4a98eb05d01c27805e

 

Ja, det er jo egentlig det beste, men her er besteforeldrene på begge sider skilt, så det er mange som vil ha en bit av oss Og så vil alle helst ha oss i jula, det er liksom den grommeste av feriene Dessuten jobber jeg i ferier, så det skaper også problemer...

[Tarssan]

Her handler det, etter mitt syn, om normale ønsker hos både deg og din mann. Han vil være med sine og du vil være med dine i ferier. Å bruke " hvem som er best besteforelder" som argument i en slik diskusjon, blir for dumt når alle besteforeldre ønsker å være sammens med dere og er "gode nok" besteforeldre.

Mannen din burde forstå att du ønsker å være sammens med din mor og att du vil hun skal få et godt forhold til sitt barnebarn. Og/ eller du kan levne mannen hjemme eller hos sine og dra alene hvis han har det så vanskelig med din mor.

Hos meg har vi det slik at vi deler ganske likt på hvem vi feriere med. Det synes jeg er mest rettferdig når begge ønsker å være med sine.

[TPK]

Våre foreldre er også ganske forskjellige. Men vi prøver å dele oss mest mulig likt i feriene, så sant de vil ha oss på besøk (denne påsken er f.eks mine foreldre i syden, så da er vi naturlig nok mest med svigers). Min mor og min svigerfar er veldig flinke med småbarn, mens min far og svigermor liker bedre eldre barn tror jeg. De holder liksom litt avstand til babyene. Heldigvis bor vi alle i samme by, så det er aldri noe problem å dele feriene Tar oftest en dag her og en dag der, og er litt på hytta og litt hjemme.