Frustrerende påske...

[Anonym bruker]

Været er knall. Sola skinner og jeg sitter i sofaen og kjeder vettet av meg.

Ene barnet mitt hoster og hakket noe sinnsykt når hun går ut så han nekter å stikke nesa si utenfor døra. Skal til utredning for astma.

Selv skulle jeg gå min første tur med hunden på 2 mnd. i formiddag. Kom ikke langt før smertene var så store at jeg måtte snu. Tårene ranet i smerter og frustrasjon. Har en kronisk sykdom og den har slått ut i full blomst etter en kneoperasjon for 2 mnd. siden. Kneet verker også noe sinnsykt, noe det ikke burde gjort.

Min mor mener også at en del av smertene jeg beskriver for henne minner om fibromyalgi som hun og mange flere i slekta har. En revmatalog tok "sjekken" på meg før jul men det var utenpå en tykk vinterjakka og klemte bare på armene mine, ikke på de 18 punktene. Var hos denne pga den operasjonen jeg nå har hatt.

 

Er så frustrert. Vil ut i marka på ski og/eller på tur med hunden. Holder på å bli gal her jeg sitter.

Ryddet huset her i går i en times tid og det var nok til at jeg måtte henge i butikkvogna i butikken etterpå og ble parkert på sofaen for resten av kvelden...

 

Haaaaaater dette!!!!!!

 

Anonym poster: f85958485dc3706ee83239565ee1c439

[Anonym bruker]

Har og er fremdeles tidvis i dine sko. Føler med deg, det er helt jævlig Det eneste jeg kan råde deg til, om du ikke er rimelig sikker på hva som feiler deg, er å sjekke for boreliose. Sjekk hos private, de finner ut av slikt. Masse lykke til!

 

Anonym poster: fa1a2bba31593d44d6068b4a48dd0b3b

[Anonym bruker]

Er leddgikt som tar rotta på meg, mulig mor har rett i at jeg også kan ha fibromyalgi.

 

HI

 

Anonym poster: f85958485dc3706ee83239565ee1c439

[Anonym bruker]

Jeg har også sånne smerter. Og vrikket for. Går på ski likevel. Biter tenna i hop og tenker at man dør ikke.

Har så verkene armer og skuldre at jeg kan ikke bruke stavene til annet enn pynt. Men kom meg ut en tur i sola.

 

Syke barn er verre :-(

 

Anonym poster: a8adf72f17e7b6dcc0566df3e1da5772

[Anonym bruker]

Dersom jeg tvinger meg ut på ski eller til å være på beina mer enn kroppen tilsier så ender jeg opp med at jeg ikke klarer å gå en mm., og må dytte i meg sterke smertestillende for å ikke ligge og vri meg i smerter.

Jeg jobber normalt sett 100% men har gode kollegaer som hjelper meg så jeg slipper trappene. Her en dagen kom jeg meg halvveis ned en trapp og der streiket hele kroppen. En av gutta måtte hjelpe meg opp igjen. Skulle bare vanne noen blomster i trappa før påske.

Da sleit jeg etterpå med å kjøre hjem og få hentet jr. på SFO.

Presser jeg kroppen blir det bare enda verre :-(

 

 

Anonym poster: f85958485dc3706ee83239565ee1c439