Sende barna på samvær med far når de ikke vil?

[Anonym bruker]

De er 3,5 og 5,5. Ofte når de skal til han begynner de å gråte og vil bare være med meg. Det river meg i stykker innvendig. Faren blir dritsur og oppfører seg som en trassete tenåring. Begynner å skjelle meg ut, sier at jeg har null kontroll på ungene, at det er de som bestemmer alt osv. Sitter som en sufflør i bakgrunnen og sier å herrrrrrreguuuud. Alt dette foran ungene. Han skjønner ikke at man må forholde seg rolig, uansett, ellers blir det verre. Har diskutert dette med han mange ganger, men han fortsetter å kjøre sin stil.

 

Jeg er ofte der og spiser middag sammen med dem før jeg skal gå og de skal være igjen. Da blir det enda verre. Men det er ikke kun når jeg er der en stund først. Blir helt ødelagt av dette.

 

Han har et bra temperament og er veldig autoritær. Han har veldig strenge regler der, jeg er mer pick your fights, men jeg har jo regler hjemme som alle andre. Prøver å legge mest mulig vekt å å ha det trivelig sammen.

 

Da de var mindre ville de heller ikke være hos han. En gang våknet minste av mareritt, han hulket og gråt og sa: pappa, ikke rope, pappa ikke rope. JEg konfronterte han med det, og ja han innrømmet at han har ropt til dem tidligere, men sluttet med det nå.

 

For ikke lenge siden var minste veldig trassete og ville at jeg skulle gjøre alt, han var trøtt og nyvåknet. Da ble bf sur og ba gutten slutte opp å gråte og trasse flere ganger, men han fortsatte. Da smalt faren hånda i gulvet foran gutten, akkurat som om han skulle skremme han til å bli stille. Da tok jeg begge ungene med meg med en gang, mens han sto og ropte masse stygt etter meg. Bare kritikk hele tiden. Han har aldri sagt noe positivt om meg som jeg kan komme på.

 

Har tatt opp dette gang på gang med han, og sier at han må skjerpe seg veldig og huske at han er et forbilde for barna, men det er akkurat som om det går ned en rullgardin når han blir sint. Han er ikke voldelig, men det psykiske er så utmattende.

 

Hva skal jeg gjøre her damer?

 

 

 

Anonym poster: 6cfe30152dbcc05d487644503615c890

[Anonym bruker]

Søk hjelp og hør på barna dine! Dersom barna dine ikke trives hos far, så skal de da virkelig ikke tvinges dit. Mine foreldre ble skilt da jeg var 6, og jeg HATET virkelig 2.hver helg! Gruet meg sinnsykt på fredagen når jeg kom hjem, og hadde vondt i magen. Jeg ble heldigvis hørt, og etterhvert besøkte jeg min far "frivillig" igjen innimellom. Dra på familievernkontoret (?) og snakk om problemet der sammen med mannen. Så blir han tvunget til å holde seg rolig og snakke sakelig. Det er selvfølgelig vondt for han å se at barna gråter og ikke vil være hos han. Men hva med en pause for å la ting roe seg? Synes synd på barna dine, for jeg husker enda så altfor godt hvor vondt det var. Ta kampen for barna dine! Stå på!

 

Anonym poster: 75f5b1c71e343d9b6ed37d9285c381ca