Babyen min må gråte seg i søvn?

[Anonym bruker]

Gutten min på 3 mnd blir illsint når han er trøtt. Prøvd å bysse, amme, rugge osv. Han kan hyle i timesvis!

 

Det eneste som hjelper er å legge han på rommet i senga si, da hyler han i maks 5 min, før an sovner. Eg synes det er helt forferdelig har prøvd å legge han før han blir trøtt også, men samme visa da også.

 

Har prøvd å ligge ved siden av han, så han ikke må ligge alene, men da klarer han heller ikke å roe seg.

 

Jeg trenger råd eller forsikring om at det bare er noen som må hyle før de sovner av seg selv?

 

 

 

Anonym poster: e2301ab149524e31f0b93202b92af0ec

[<3 2G <3]

Bruker han 5 min og finner roen selv så hadde jeg latt han gjøre det. Noe annet om mor skal tvinge ting gjennom som barnet mistrives med. Du kjenner barnet ditt og må nesten la han styre dette selv.

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Min baby måtte også det.

 

Det holdt på å ta knekken på meg siden jeg hadde vært for mye her inne og trodde at jeg kom til å påføre han traumer for livet om han gråt litt.

 

Men jeg hadde samme erfaring som deg, bæring, byssing og trøst hjalp ikke, han måtte bare få gråte seg ferdig.

 

Heldigvis gikk det over, nå sovner han stort sett av seg selv. Men om han ikke finner søvnen med det samme, må han enda få gråte litt.

 

 

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg tenker litt sånn at om valget står mellom å hylgråte på mammas arm i timesvis kontra 5 minutter alene i senga så må det vel være bedre for babyen med 5 minutter med gråt enn flere timer?

[Tarssan]

Noen babyer er slik. Det blir for mye stimuli og de roer seg fortere når de får være alene. 5 minutters gråt tar ikke babyen din skade av.

[Anonym bruker]

Takk for oppmuntrende ord.

 

In my heart: når sluttet din å gråte seg i søvn?

 

 

Han hyler som om han skulle ha forferdelige smerter, så jeg er jo så redd for at det er tilfellet.

 

Kan ligge på babygymmen sin og alt er bare fryd og gammen, men så blir han sannsynligvis trøtt. Hyler som en stukken gris, jeg prøver alle triksene i boken.

 

 

Anonym poster: e2301ab149524e31f0b93202b92af0ec

[Anonym bruker]

Men 5 min hylingfør hver eneste dupp hver dag kan ikke skade han da?

 

Hi

 

Anonym poster: e2301ab149524e31f0b93202b92af0ec

[Anonym bruker]

Men 5 min hylingfør hver eneste dupp hver dag kan ikke skade han da?

 

Hi

 

Anonym poster: e2301ab149524e31f0b93202b92af0ec

 

Tror det er mer "skadelig" med flere timers hyling i såfall. Jeg hadde heller latt han gråte i 5 min

 

Anonym poster: 34a339501870ae19368aa2543581d467

[Tarssan]

Men 5 min hylingfør hver eneste dupp hver dag kan ikke skade han da?

 

Hi

Nei.

 

Anonym poster: e2301ab149524e31f0b93202b92af0ec

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Jeg husker ikke akkurat når han ga seg, men han er nå 5 mnd og har lagt seg uten gråt (stort sett) ganske lenge. Han var kanskje rundt 3-4 mnd da.

 

Som en annen sier over her, så tror jeg det er mer slitsomt og frustrerende for babyen å bli "herset" med i timesvis enn å gråte alene noen få minutt.

 

Om det gikk mer enn 3-4 min gikk jeg inn til han, for da tenkte jeg at det kunne være noe annet. Men jeg har aldri tatt han ut av rommet etter det er "natta", da har både trøst og mat foregått inne på rommet.

[Miamimom]

Jeg ville aldri latt mine barn gråte alene på rommet sitt, så om det hadde tatt " bare" fem minutter så hadde jeg aldri funnet det ut.

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri latt mine barn gråte alene på rommet sitt, så om det hadde tatt " bare" fem minutter så hadde jeg aldri funnet det ut.

 

Ikke jeg heller, men jeg burde kanskje gjort det, for min gråt mye mye mer. Selv om jeg var der, bysset osv.

 

Anonym poster: e9031fc00eff3c6b8dcbe771bfe5991a

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Jeg ville aldri latt mine barn gråte alene på rommet sitt, så om det hadde tatt " bare" fem minutter så hadde jeg aldri funnet det ut.

 

Når man har prøvd ALT, prøver man selv det utenkelige.

[Anonym bruker]

Huff det høres helt forferdelig ut Skjønner godt at du misliker dette, HI! Tror ikke jeg hadde klart det selv men som andre sier her, når man har prøvd ALT så må man prøve selv det utenkelige. Sikker på at han ikke kan ha noen muskellåsninger eller mageplager som gjør at han blir så fortvilet når han blir trøtt? Tror jeg hadde tatt en tur innom manuellterapeut (gratis) bare for å være på den sikre siden. Har du prøvd med smokk og/eller sånn tynn gasklut over fjeset hans, eller å trille ham i søvn?

 

Anonym poster: 101a3f7a058b77b7c70656c7f8d8c8d5

[Anonym bruker]

Har vært hos manuell terapeut pga løsninger, derfor jeg er redd han har vondt. Men hvorfor er det bare når han er trøtt?

 

Jeg har som sagt bysset, trillet vogn, rugget vugge, prøvd smokk, prøvd å amme i søvn, prøvd kluter ved ansiktet- ja, alt!

 

Har et større barn også, og han var ikke slik i hele tatt. Men så brukte han meg som smokk de første mnd også da...

 

Noen ganger har det kommet en tåre. Da har jeg tatt han opp og ammet litt, så har han roet seg i sengen etterpå.

 

Han spiser ellers svært godt! Veide 6,5 kg og 62 cm på 3 mnd.kontrollen.

 

Hi

 

Anonym poster: e2301ab149524e31f0b93202b92af0ec

[Anonym bruker]

Kan også nevne at jeg slet meg fullstendig ut. En dag måtte jeg bare la han ligge og grine litt, for jeg hadde hendene fullt opp med storebror og var alene med de på kvelden.

 

Etter noen minutter roet han seg og siden har eg prøvd dette og det går hver gang.

 

Men hjertet mitt gråter, det virker så brutalt! Så leser man om at babyene slutter å vise følelser dersom de ikke får respons på gråtingen sin osv. Huff, blir kvalm bare jeg skriver om dette merker jeg.

 

Noen andre tips som kan funke da, eller ville dere ha fortsatt?

 

Hi

 

Anonym poster: e2301ab149524e31f0b93202b92af0ec

[Miamimom]

Jeg ville aldri latt mine barn gråte alene på rommet sitt, så om det hadde tatt " bare" fem minutters så hadde jeg aldri funnet det ut.

 

Når man har prøvd ALT, prøver man selv det utenkelige.

Det er jeg ikke enig med deg i. Jeg har også prøvd nesten alt med mine- men gråting alene og Vallergan er to ting jeg aldri har prøvd. Noen grenser er absolutte for meg. Det behøver ikke å bety at jeg ikke har hatt mine utfordringer.

[Gjest Antarctica]

Mamma påstår at jeg var en sånn baby, gråt før jeg sovna og gråt når jeg våkna. Aldri mer enn noen få minutter, og hun slo seg til ro med at det kanskje var min måte å avreagere på.

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Kan også nevne at jeg slet meg fullstendig ut. En dag måtte jeg bare la han ligge og grine litt, for jeg hadde hendene fullt opp med storebror og var alene med de på kvelden.

 

Etter noen minutter roet han seg og siden har eg prøvd dette og det går hver gang.

 

Men hjertet mitt gråter, det virker så brutalt! Så leser man om at babyene slutter å vise følelser dersom de ikke får respons på gråtingen sin osv. Huff, blir kvalm bare jeg skriver om dette merker jeg.

 

Noen andre tips som kan funke da, eller ville dere ha fortsatt?

 

Hi

 

Anonym poster: e2301ab149524e31f0b93202b92af0ec

 

Det var ved et sånt 'uhell' jeg oppdaget at han roet seg selv også jeg var alene med han og hadde diaré så jeg bare måtte gjøre meg ferdig før jeg gikk inn, og da sovnet han etter bare få minutt.

 

Så lenge det kun er i leggesituasjonen de må gråte litt tror og håper jeg ikke de tar skade av det. Han er ihvertfall en trygg og blid unge nå og koser seg i sengen sin.

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Jeg ville aldri latt mine barn gråte alene på rommet sitt, så om det hadde tatt " bare" fem minutters så hadde jeg aldri funnet det ut.

 

Når man har prøvd ALT, prøver man selv det utenkelige.

Det er jeg ikke enig med deg i. Jeg har også prøvd nesten alt med mine- men gråting alene og Vallergan er to ting jeg aldri har prøvd. Noen grenser er absolutte for meg. Det behøver ikke å bety at jeg ikke har hatt mine utfordringer.

 

Men da er våre erfaringer forskjellige. Jeg hadde ikke gjort dette om jeg ikke mente det var det beste for babyen min.

 

Jeg gjorde ikke av latskap, men av omsorg for at han ikke skulle gråte i timesvis. Det var det riktige for oss og det høres ut som det er det beste for hi's baby også.

[Miamimom]

Jeg ville aldri latt mine barn gråte alene på rommet sitt, så om det hadde tatt " bare" fem minutters så hadde jeg aldri funnet det ut.

 

Når man har prøvd ALT, prøver man selv det utenkelige.

Det er jeg ikke enig med deg i. Jeg har også prøvd nesten alt med mine- men gråting alene og Vallergan er to ting jeg aldri har prøvd. Noen grenser er absolutte for meg. Det behøver ikke å bety at jeg ikke har hatt mine utfordringer.

 

Men da er våre erfaringer forskjellige. Jeg hadde ikke gjort dette om jeg ikke mente det var det beste for babyen min.

 

Jeg gjorde ikke av latskap, men av omsorg for at han ikke skulle gråte i timesvis. Det var det riktige for oss og det høres ut som det er det beste for hi's baby også.

Jeg spekulerer ikke i grunnen til at dere prøver å la babyen deres gråte alene. Det er bare noe jeg ikke ville ha gjort fordi jeg ikke ser det som omsorgsfullt eller riktig.

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri latt mine barn gråte alene på rommet sitt, så om det hadde tatt " bare" fem minutters så hadde jeg aldri funnet det ut.

 

Når man har prøvd ALT, prøver man selv det utenkelige.

Det er jeg ikke enig med deg i. Jeg har også prøvd nesten alt med mine- men gråting alene og Vallergan er to ting jeg aldri har prøvd. Noen grenser er absolutte for meg. Det behøver ikke å bety at jeg ikke har hatt mine utfordringer.

 

Men da er våre erfaringer forskjellige. Jeg hadde ikke gjort dette om jeg ikke mente det var det beste for babyen min.

 

Jeg gjorde ikke av latskap, men av omsorg for at han ikke skulle gråte i timesvis. Det var det riktige for oss og det høres ut som det er det beste for hi's baby også.

Jeg spekulerer ikke i grunnen til at dere prøver å la babyen deres gråte alene. Det er bare noe jeg ikke ville ha gjort fordi jeg ikke ser det som omsorgsfullt eller riktig.

 

Skjønner at du ikke spekulerer i grunnene, men det kan allikevel oppfattes som et angrep. Du treffer kanskje et ømt punkt, for hverken jeg eller om my heart ønsker sikkert ikke noe annet enn det beste for barna våre. Jeg ser på meg som svært omsorgsfull og hadde på forhånd aldri trodd jeg kunne ha klart noe slikt selv.

 

Storebror fikk aldri gråte, jeg roet han alltid med en gang. Men da funket det som sagt med andre metoder.

 

Pappan mente han måtte ligge og gråte litt når vi holdt på med nattavvenning, men det hadde jeg ikke en sjans til å holde ut og tok han alltid opp da det hjalp.

 

Hi

 

Anonym poster: e2301ab149524e31f0b93202b92af0ec

[Magia]

Sånn var min også. Han fant ikke søvnen med meg eller far i nærheten, og vi ble nødt til å la han gråte litt alene før han sovna. Alternativet var at han hylte i evigheter og ble så overstimulert at det virka rett og slett vondt for han. Gråten eskalerte helt vilt til han heiv etter pusten. Ufattelig vondt å se på, så gråtingen i noen minutter før søvnen virka som en mer behagelig situasjon for han.

 

Noen ganger må man velge mellom to onder.

[Miamimom]

Jeg ville aldri latt mine barn gråte alene på rommet sitt, så om det hadde tatt " bare" fem minutters så hadde jeg aldri funnet det ut.

 

Når man har prøvd ALT, prøver man selv det utenkelige.

Det er jeg ikke enig med deg i. Jeg har også prøvd nesten alt med mine- men gråting alene og Vallergan er to ting jeg aldri har prøvd. Noen grenser er absolutte for meg. Det behøver ikke å bety at jeg ikke har hatt mine utfordringer.

 

Men da er våre erfaringer forskjellige. Jeg hadde ikke gjort dette om jeg ikke mente det var det beste for babyen min.

 

Jeg gjorde ikke av latskap, men av omsorg for at han ikke skulle gråte i timesvis. Det var det riktige for oss og det høres ut som det er det beste for hi's baby også.

Jeg spekulerer ikke i grunnen til at dere prøver å la babyen deres gråte alene. Det er bare noe jeg ikke ville ha gjort fordi jeg ikke ser det som omsorgsfullt eller riktig.

 

Skjønner at du ikke spekulerer i grunnene, men det kan allikevel oppfattes som et angrep. Du treffer kanskje et ømt punkt, for hverken jeg eller om my heart ønsker sikkert ikke noe annet enn det beste for barna våre. Jeg ser på meg som svært omsorgsfull og hadde på forhånd aldri trodd jeg kunne ha klart noe slikt selv.

 

Storebror fikk aldri gråte, jeg roet han alltid med en gang. Men da funket det som sagt med andre metoder.

 

Pappan mente han måtte ligge og gråte litt når vi holdt på med nattavvenning, men det hadde jeg ikke en sjans til å holde ut og tok han alltid opp da det hjalp.

 

Hi

 

Anonym poster: e2301ab149524e31f0b93202b92af0ec

Jeg vet alt om å være fortvilet når det gjelder gråt og soving hos baby. Det er ikke ment som et angrep, men jeg merker at det ikke føles greit for meg at en baby skal gråte alene.

Det finnes mange ømme punkt der ute, vi har alle forskjellige oppfatning av hva som er riktig for oss og våre barn. Jeg gjør sikkert ting andre ikke ville gjort. Men du spurte - og JEG ville aldri ha prøvd det. Sikkert fint at dere fant ut at de sovner relativt fort slik- men måten dere fant det ut på er lite omsorgsfull for meg.

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Jeg vet alt om å være fortvilet når det gjelder gråt og soving hos baby. Det er ikke ment som et angrep, men jeg merker at det ikke føles greit for meg at en baby skal gråte alene.

Det finnes mange ømme punkt der ute, vi har alle forskjellige oppfatning av hva som er riktig for oss og våre barn. Jeg gjør sikkert ting andre ikke ville gjort. Men du spurte - og JEG ville aldri ha prøvd det. Sikkert fint at dere fant ut at de sovner relativt fort slik- men måten dere fant det ut på er lite omsorgsfull for meg.

 

Måten er lite omsorgsfull? At Hi var nødt til å ta seg av eldstebarnet sitt og ble forhindret i å ta babyen med det samme den begynte å gråte? Eller at jeg var lenket til toalettet noen minutt etter at jeg hadde fått babyen i seng?

 

Er du ALLTID tilgjengelig? Hvert minutt på døgnet? Da er du bedre enn meg, for her kan det skje ting som gjør at mini må vente litt, selv om vi selvsagt gjør alt for at han skal komme i første rekke.

 

Du mener det kanskje ikke, men du er svært dømmende og bedreviter i innleggene dine. Du syns ikke du skal tone det litt ned når du leser hvor vondt dette er for Hi?