Klarer ikke å glede meg over barnet i magen

[Anonym bruker]

Jeg er 11 uker på vei, uplanlagt gravid med samboeren min som jeg har ett dårlig forhold til. Vi sliter med å få det til å gå rundt økonomisk og henger etter på en del regninger. Ved mine andre barn fra tidligere forhold har jeg gledet meg. Denne gangen klarer jeg ikke å få et forhold til den. Jeg klarer ikke å glede meg, jeg sitter hver dag å håper på å abortere fordi alt ville blitt enklere. Jeg har ikke tatt abort fordi samboeren gleder seg så. Han har fortalt det til familien som også gleder seg. Det er bare det at de gleder seg mer enn jeg gjør selv. Sånn som jeg føler det ovenfor barnet i magen er eg oppriktig redd for at disse følelsene ikke forandrer seg når barnet kommer. Jeg har aldri følt det sånn før og trodde aldri jeg kom til å skrive dette. Det er ikke meg i det hele tatt. Jeg gråter, tenker og funderer daglig og ønsker den bort selv om det er helt forferdelig å si det! Før vi var på ultralyd fortalte jeg samboer at jeg ikke var sikker på dette, men etter ultralyd har han bare gått ut i fra at vi skal ha barnet og alt blir helt fantastisk. Jeg klarer ikke å dele tankene mine heller siden han er oppriktig glad, stryker meg på magen og spør om når han kan begynne å prate med den.

 

Jeg trenger ingen sinte kommentarer på at jeg ikke ønsker barnet etter å ha sett hjertet slå på ultralyd. Jeg vet selv at tanken er helt forferdelig, men allikevel er dette tankene jeg har.

 

Anonym poster: 568f2e2962de13bf72a9ae9af4c43963

[Gustav Klitt]

Uff, det høres ikke noe greit ut. Klart det er vanskelig å glede seg når omstendighetene er så utrygge. Går det an å snakke med samboeren din, da? Det høres ikke ut som om du har fortalt ham hva du føler? Jeg skjønner at det ikke er noe lett å ta opp, men det er vel bedre å lufte det nå, enn senere?

[Anonym bruker]

Jeg burde nok prate med han, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt det. Jeg har hatt lyst til å prate om det i noen uker, men jeg har ikke klart det. Jeg vet ikke om det endrer følelsene jeg har til denne i magen heller.

Hi

 

Anonym poster: 568f2e2962de13bf72a9ae9af4c43963

[Gjest sussie77]

Ikke noe godt å ha det sånn da. Men det kommer nok til å forandre seg når barnet kommer ut, og kanskje til og med når du kjenner spark og magen begynner å vokse. Er jo ikke så rart at du føler det sånn når dette kanskje ikke passet i det hele tatt. Viktigste er jo hva du føler når barnet er født.

[<3 Legoland <3]

Lyst å gi deg en klem!

[MammantilNurket]

Det erviktig at du ikke bærer på disse tankene alene. Hva med å drøfte det med jordmor? Du er garantert ikke den første som opplever det slik og hun vet sikkert råd - om ikke annet får du delt med et medmenneske. Jeg sender deg gode tanker og en klem

[Anonym bruker]

Leste et sted at i slike tilfeller er det i hvert fall viktig å få ryddet opp i praktiske forhold som forårsaker ekstra belastninger, altså annet "rot" i livet ditt. I dette tilfellet er det økonomien det er enklest for dere å begynne med. Avtal en time med en rådgiver i banken deres, ta med alt dere finner av informasjon om inntekter og utgifter i løpet av de siste årene, og få hjelp til å gå gjennom økonomien deres. Det kan garantert ikke skade! Kanskje får dere hjelp til å finne måter å redusere utgifter på, opparbeide bedre vaner på styring av pengebruk, evt forslag til måter å øke inntekt på. Det at man tar tak i slike problemer før de vokser seg for store er en stor fordel, og en god bank har ansatte som forstår dette! Kanskje kan dere få avdragsfrihet på boliglånet i noen år, f.eks?

 

Forholdet til samboeren din er det vanskeligere å få gjort noe med? Men at han gleder seg så til å bli far er jo et veldig positivt tegn, da! Mange fedre klarer ikke å finne den store farsfølelsen før flere måneder etter at barnet er født (når barnet begynner å kommunisere mer og være morsomt), og blir likevel flotte fedre etterhvert. De må bare takle barnet på "autopilot" de første månedene. Det er nok også fullt mulig for deg som mor å bli en god mamma på samme måte.

 

Anonym poster: e42249438521847093d8923e6585fdc3

[Anonym bruker]

Snakke med Amathea? *klem*

 

Anonym poster: a94497c225cceec92d08c7b3df2cdeac

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar! Jeg syns det var en god ide å snakke med jordmor så det tror jeg at jeg skal gjøre når påsken er over. Også må jeg nok bare ta samtalen jeg ikke har lyst til å ta med samboeren.

 

 

Anonym poster: 568f2e2962de13bf72a9ae9af4c43963

[Anonym bruker]

Jeg jobber ved et DPS. Sped- og småbarnsteamet ved BUP hadde nylig en presentasjon hos oss. En av målgruppene de jobber med er gravide som sliter med å føle tilknytning til barnet i magen. Jo tidligere i svangerskapet de fikk kontakt med den gravide jo bedre var det. Nå kan jeg jo ikke garantere at alle BUP har oppegående sped- og småbarnsteam som jobber på denne måten, men regner jo med det da. Løp til fastlegen og få en henvisning til sped- og småbarnsteamet ved BUP der du bor. Evt få en time hos jordmor og snakk med henne. Du er nok ikke den eneste som har følt det sånn.

 

Anonym poster: d1e0836e40e33dacf952fa7ec1e4b457

[Anonym bruker]

Kan ikke være lett for deg:( men du vil nok elske dette barnet når det først kommer... håper forholdet til din samboer bedrer seg.. husk å gjøre ting i hverdagen som Gjør deg glad.. ikke gå ned i en spiral av negative følelser.. prøv å se det positive i situasjonen du nå er i... for nå er det det som er virkeligheten. . Gjør det beste ut av det du har. Dette får bra skal du se! Masse lykke til...

 

Anonym poster: 1736432962d97f9c7ae0f48bd2c9330f