noen som husker ?

[Anonym bruker]

Skrev for litt siden om at samboeren min sier ikke unnskyld. Kjefter å smeller, kaller meg å er ikke noe grei. Dette gjør han forran barnet vårt:( jeg sier ikke så mye pga vil ikke gjøre det forran han.

Han har jo selvsagt gode dager å men nå begynner jeg å bli så sliten.

Vi har også et barn på vei , noe som gjør det så enormt vanskelig å gå..

Men nå begynner jeg å bli usikker .. Vet ikke lenger om jeg orker å gå helt frem til fødsel å tru at alt blir bra..

Er så redd for å ikke greie dette. Hva tenker folk om meg liksom.

22år å bli alenemor med en til på vei... Uffameg

 

er så neafor idag:(

 

 

 

Anonym poster: 0d9155d280655daccc210990448b4e32

[Anonym bruker]

Vil ikke si noe forran barnet vårt, mente jeg.

 

Anonym poster: 0d9155d280655daccc210990448b4e32

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Hva andre måtte tenke om deg er tanker du bare må legge til side. Det er ikke viktig akkurat nå.

 

Det som er viktig er hvordan du tenker om deg selv og måten du blir behandlet på, hva barnet tenker (som er det viktigste) og hvordan fremtiden vil bli for deg og to barn sammen med denne mannen.

 

Har du familie og venner som kan støtte deg? Snakk med dem, fortell om livet ditt og la dem hjelpe deg.

[Pengetreet]

Signerer Lykke Fryd. I tillegg må du tenke på at hans måte å snakke til deg på vil påvirke barnas måte å se på forhold mellom menn og kvinner. En sønn kan lære at det er elt ok å kjefte og snakke stygt il en kjæreste, mens en datter vil få en forståelse av at en kvinne skal finne seg i slik oppførsel. En bekjent av meg gikk nylig fra sin mann gjennom 12 år fordi hun så at sønnen begynte å ta etter farens oppførsel.

[Anonym bruker]

Det beste for barna vil ikke være å vokse opp med foreldre som ikke har det bra sammen. Tenk hva det vil lære barnet å se den ene forelderen behandle den andre forelderen på en så dårlig måte. I tillegg vil det være vondt for barnet å se på uten å kunne gjøre noe med situasjonen. Det er det bare du som kan, og det valget tar du ikke bare for deg, men mest av alt for dine barn.

Det minste jeg mener du bør gjøre er å kontakte familieterapeut.

 

Anonym poster: 5ea2fb90486db4e0d7ee998be04b146b