Hva ville du gjort?

[Anonym bruker]

Jeg er helt rådvill om hva jeg egentlig burde gjøre nå, jeg har vært sammen med samboeren min i 6 år og vi har to barn sammen. Han har en så fantastisk familie som stiller opp, imens jeg har en pappa som har litt sykopatiske trekk, og min mor er rusmisbruker. Har egentlig lite kontakt med begge, og jeg tror at min fortid gjør st jeg har vært svært tolerant med samboeren min. Han hjelper så å si aldri hjemme, han har aldri skiftet bleier, størstemann er nå 4 år og minstemann 2.

Han er verdens beste når han er i "humør" og da er han så snill, god og omtenksom, da tenker jeg på hvor heldig jeg er, og på giftemål senere osv.

Problemet er når han er i sitt andre humør, han blir grinete, sier stygge ting som at jeg er hjerneskadet osv, enda jeg ikke gjør noe..

I dag foreksempel så nevnte jeg at jeg vil jobbe med barn, gjerne innen rus/barnevern , og da blir han dritsur. Sier jeg må være hjerneskadet osv.. Fordi han hater barn, alle untatt sine egne.. Så sier jeg ok, men han starter den diskusjonen der han fortsetter å kalle meg stygge ting.. Og det er i slike situasjoner jeg bare vil dra med ungene.. Men hvor skal jeg dra?

Jeg har ingen utdanning, skulle starte i fjor, men sliter med søvn og smerter i kroppen. Er under utredning nå men føler meg skikkelig mislykket. Jeg vet jeg er en god mamma, ungene betyr alt for meg. Økonomien er bra nå når vi er to. Jeg har prøvd å prate med ham, få ting til å fungere men han driter oppi alt! I dag dro han i sinne fordi jeg ville jobbe med barn. Dro til eksen sin, som er sammen med kompisen hans, å hjelper de å pusse opp, han har vært borte i hele dag, har ikke hørt noe fra han heller.

 

 

Og vi har kjøpt oss hus som overtages i november, og jeg føler ikke glede over dette. Føler meg ensom og dum. Hva skal jeg gjøre? Gå fra ham? Men da mister jeg også familien hans, som er egentlig min eneste familie også. Og jeg liker ikke tanken på at barna skal vokse opp uten mamma og pappa sammen. Har foreslått parterapi og familievernkontoret men han let bare og spør om jeg er hjerneskada.:-(

 

Anonym poster: 9103b53fc2d1e07386b3b29bd2e69a0c

[Anonym bruker]

Ble noen skrivefeil her og der ser jeg ..:-) HI

 

Anonym poster: 9103b53fc2d1e07386b3b29bd2e69a0c

[Anonym bruker]

:-(

 

Anonym poster: 9103b53fc2d1e07386b3b29bd2e69a0c

[Anonym bruker]

Det du beskriver er psykisk vold. Jeg vil anbefale deg å be om samtaler hos ditt lokale krisesenter. De kan hjelpe deg med å sortere tanker og få oversikt over rettigheter og muligheter.

 

Anonym poster: 69bf32aa85ecdddf7a55f5c373119543

[Elsker livet]

Jeg hadde krevd hjelpe utenfra, ente fra familie/venner eller familievernkontor. Slik som det er nå skal du ikke tillate deg selv å leve. Han må endre seg. Man må være to for å danse tango. Kan du snakke med en du har tillit til å hans familie kanskje?

[Anonym bruker]

Jeg pratet med moren hans den gangen han var utro gor 4 år siden, da var jeg klar til å dra fra han, han var lei seg, og eg tok han tilbake. Men han var mildt sagt forbannet over at jeg hadde blandet inn moren, så jeg tør ikke:-/

 

Anonym poster: 9103b53fc2d1e07386b3b29bd2e69a0c

[Heltefrøken]

I det forholdet ville jeg ikke blitt ! Kom deg vekk og følg drømmen din:)

Om familien hans er noe å spare på mister du ikke de:) du kan ikke la han behandle deg sånn:)

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de som sier at han driver å manipulerer deg psykisk og at du bør søke hjelp på et krisesenter for å få råd og hjelp.

 

Det at du har vokst opp med en sosiopatisk far og en mor som er rusmisbruker betyr dessverre at du ikke har fått med deg en del basislærdom ift hvordan personer faktisk skal behandle hverandre og hva som er "normal" måte å omgås.

 

Det som slår meg er at samboeren din faktisk ligner på din fars diagnose ift måten han prøver å psyke deg ned på. Det normale og sunne å si når du forteller hva du ønsker å arbeide med er "så bra du har funnet noe du tror du kan trives med, er det noen muligheter i nærheten for jobb innen det? hvorfor har du så lyst til det? osv"

Når samboeren din reagerer med å kalle deg hjerneskadd og deretter forsvinner ut av huset så psyker han deg først ned og deretter straffer han deg for din "dumhet".... men din "dumhet" består bare i at du ønsker å få deg en jobb som du trives med og som du kan leve for - du synes vel ikke selv det er å være hjerneskadd å faktisk finne noe fornuftig du ønsker å gjøre og som også kan skaffe deg et arbeid?

Det slår meg at han trolig sier og gjør det han gjorde i dag fordi han ikke vil at du skal komme deg ut i jobb, ikke finne noe du liker, og i hvert fall ikke tjene egne penger eller få nye kollegaer eller venner...... for blir du selvstendig så kan han ikke lenger kontrollere deg.....

 

Du må komme deg unna dette mens du fremdeles kan og greier. Du kan ikke fortsette i dette forholdet, for en dag så kommer du til å tro på det stygge han sier til deg.

 

Om familien hans er noe å spare på så beholder de kontakten med deg videre.

 

Få hjelp - du kan ikke fortsette å leve slik du gjør i dag!

 

Anonym poster: f699472ea94a327bf7bd30ba92e1a756