Jeg ønkser meg barn, han vil ikke har flere barn

[Håp1979]

Hei, jeg er en jente på 34 år og ett sønn på 12år. Jeg traff en mann på 46år som jeg er forloved med. Vi skulle gifter oss nå om sommeren og alt var planlagt, plus at jeg har kjøpt bryllupskjøle, på grunn av hans 18år datter som ikke helt akseptere forholdet vårt så bestemte vi å utsette og gir henne litt tid, jeg prøve veldig slik at hun ser at vi har et bra forhold og at vi vil veldig gjerne ha henne som en del av familien. Jeg og mannen har kjøpt hus, jeg har kjøpt et dørskilt og satt hennes navn også på det selv om hun engang ikke vil besøker oss. Vi har bestemt oss å ikke gi henne opp.

 

Det som kom som sjokk for meg er at samboeren min ikke ønkser å ha flere barn. Dette fikk jeg vite i et psycolog timen vi hadde der vi skulle prøve å finne ut hvordan vi skal samarbeide med datterens hans.

 

Etter det som har jeg følt meg helt alene, jeg klarer ikk å jobbe, jeg har fortalt hvor høyt jeg ønkser barn. Det jeg ikke forstår er at før når han spurte å ha date med meg så var jeg usikkert. Etter date nr. 2, så sa jeg til han dette er mine verdie: jeg er en familie person og ønsker meg sterkt flere barn, videre ønsker jeg meg å gifte meg, et stablit familie med masse kjærlighet, slik jeg hadde også som barn. Han godtok det, og lover med at han vil det samme ting, vi basert vårt forhold og beslutning vi tok videre var basert på at vi skulle har barn. Vi har kjøpt hus som vi flytte inn i imorgen og en nytt stasjonsvogn, vi begge har bra jobb og god inntekt.

 

Tanken min var å bli gravid juni 2014, men at han ikke ønsker barn er jeg nå redd for å vente...Han sier at han ikke vil endre mening, jeg har også fortalt at jeg ikke kan forsette. Han mener han har ønsket barn helt til noe måned tilbake at han har endret mening, nå vet han sikkert at han ikke vil har flere barn, og det å bli bestefar samtidig som å bli far er noe han ikke ønsker. Men visste han ikke dette før han sa ja til meg og innledet forhold med meg og spurte meg å være hans kone? nå er jeg forloved og jeg vet ikke når eller hvis vi skal gifte oss, det vil jeg ikke dersom han ikke vil ha barn med meg, jeg klarer ikke å forsette i dette forholdet uten barn, og det er det han ønsker. Jeg er jo bare 33år, hvorfor sa han ikke det til deg i begynnelsen, da hadde ikke jeg sette meg selv og sønn min gjennom dette. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...Jeg er lyst på barn og VIL IKKE akseptere at noen nektar meg barn. Jeg synes det er veldig egoistisk. Dette fordi han visste om dette allerede fra begynnelse at dette var de grunnleggende ting for at jeg ville være sammen med han. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...men en ting er sikkert og det er at jeg skal ikke forsette forholdet uten barn. Selvom vi elsker hverandre så høyt.

 

Trenger gode råd...please...

[Gjest]

Nå nærmer jo den mannen seg bestefaralder og skjønner mannen så det holder. Men jeg skjønner også deg.

 

Ei venninne hadde samme problemstilling og har nå endt opp alene, nettopp fordi hun vil ha barn, noe han ikke ville siden han har to store barn fra før.

 

Har dessverre ikke noe klokt råd enn at dere får diskuterer dette i rolige forhold en gang til

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Skjønner mannen godt, og skjønner også datteren hans, jeg hadde aldri villet hatt noe å gjøre med min fars nye kone om hun begynte å mase i'm å gi meg småsøsken i en alder der jeg snart burde bli mor, æsj! Ufyselig...

 

 

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

[Anonym bruker]

Jeg ville følt meg veldig sveket, at han har lurt meg rett og slett. Tror jeg ville tatt avstand fra ham, vis ham at hvis han virkelig ikke ønsker flere barn, har ikke forholdet noen framtid. Du sier det jo selv, du vil ha barn. Og du vil vel neppe få barn med ham om han innerst inne ikke ønsker det, hvilen far blir han da?

 

Jeg vet ikke helt, men du må nok kreve å få vite hva som har fått ham til å forandre mening om noe så viktig.

 

Anonym poster: 7e603e4aec435c67ec78fc116ca5869e

[Håp1979]

Jeg ville følt meg veldig sveket, at han har lurt meg rett og slett. Tror jeg ville tatt avstand fra ham, vis ham at hvis han virkelig ikke ønsker flere barn, har ikke forholdet noen framtid. Du sier det jo selv, du vil ha barn. Og du vil vel neppe få barn med ham om han innerst inne ikke ønsker det, hvilen far blir han da?

 

Jeg vet ikke helt, men du må nok kreve å få vite hva som har fått ham til å forandre mening om noe så viktig.

 

Anonym poster: 7e603e4aec435c67ec78fc116ca5869e

Den eneste grunn han har kommet med er at han er sliten for tiden..

[Anonym bruker]

Du sier det jo selv- at du ikke kan fortsette med han hvis han ikke vil ha flere barn. Synd at det har blitt som det har blitt, men er du helt bestemt på å ha flere og det er viktigere enn forholdet deres, så sier det seg selv at du må stille han et ulitimatum - enten flere barn eller du stikker. Men før du gjør det må du ha bestemt deg helt sikkert om du faktisk kommer til å stikke dersom han fortsatt ikke vil ha barn. Trenger dere litt tid på å finne ut av det så utsett brylluppet, iallfall...

 

PS: jeg hadde aldri kommet til å ha navnet på en voksen myndig person på dørskiltet mitt, dersom ikke vedkommende bodde der! Jeg og mine søsken sto ikke oppført på dørskiltet hjemme etter vi flytta ut heller, når det ble anskaffa nye skilt...

 

Anonym poster: cad5040c6647486ab44bb09c03cf5b32

[Håp1979]

Skjønner mannen godt, og skjønner også datteren hans, jeg hadde aldri villet hatt noe å gjøre med min fars nye kone om hun begynte å mase i'm å gi meg småsøsken i en alder der jeg snart burde bli mor, æsj! Ufyselig...

 

 

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

Forstår deg og din tanker. Håper du ikke kommer i slik situasjon med din far og hans nye kone. Lykketil med livet ditt:)

[Håp1979]

Du sier det jo selv- at du ikke kan fortsette med han hvis han ikke vil ha flere barn. Synd at det har blitt som det har blitt, men er du helt bestemt på å ha flere og det er viktigere enn forholdet deres, så sier det seg selv at du må stille han et ulitimatum - enten flere barn eller du stikker. Men før du gjør det må du ha bestemt deg helt sikkert om du faktisk kommer til å stikke dersom han fortsatt ikke vil ha barn. Trenger dere litt tid på å finne ut av det så utsett brylluppet, iallfall...

 

PS: jeg hadde aldri kommet til å ha navnet på en voksen myndig person på dørskiltet mitt, dersom ikke vedkommende bodde der! Jeg og mine søsken sto ikke oppført på dørskiltet hjemme etter vi flytta ut heller, når det ble anskaffa nye skilt...

 

Anonym poster: cad5040c6647486ab44bb09c03cf5b32

Takk for det. Ja, det er smart å ikke gifte seg nå...

[Håp1979]

Nå nærmer jo den mannen seg bestefaralder og skjønner mannen så det holder. Men jeg skjønner også deg.

 

Ei venninne hadde samme problemstilling og har nå endt opp alene, nettopp fordi hun vil ha barn, noe han ikke ville siden han har to store barn fra før.

 

Har dessverre ikke noe klokt råd enn at dere får diskuterer dette i rolige forhold en gang til

 

Lykke til!

Jeg var ærlig i begynnelsen og sa til han at jeg er i et etableringsfase da jeg ønkser å etablere en familie og på de tradisjonelle vilkår, jeg sa til han at jeg hadde problem med aldrens hans og at han allerede er ferdig etablert. Han brukte masse tid og krefter for å overbevisse meg, at han vil ha barn og at vi deler felles verdi og alt...han er jo en god mann og vi er begge veldig forelsker og vi er så opptatt av hverandre og støtte hverandre. Så jeg har vært veldig ærlig om mine ønsker. Så han vet selv at han er feil her, når jeg sier at jeg ikke kan forsette så blir han såret og ber meg å ikke avslutte. Så om hans ene grunn er at han føler seg sliten, hvorfor vil han utsetter oss i en så dramatisk consekvens enn å melde seg på SATS og finne andre måte å holde seg frisk og energetisk...Skjønner du hva jeg mener?

[Anonym bruker]

Skjønner mannen godt, og skjønner også datteren hans, jeg hadde aldri villet hatt noe å gjøre med min fars nye kone om hun begynte å mase i'm å gi meg småsøsken i en alder der jeg snart burde bli mor, æsj! Ufyselig...

 

 

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

Forstår deg og din tanker. Håper du ikke kommer i slik situasjon med din far og hans nye kone. Lykketil med livet ditt:)

 

Nei, ingen fare for det, de har nå vært sammen i 15 år og ingen av dem kan lenger få barn uansett. Men hun har hele tiden vært klar på at hun ikke skulle ha barn, og både jeg og min søster har satt veldig pris på det, og har et svært godt forhold til henne, fantastisk dame

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

[Gjest Antarctica]

Han har jo lurt deg, du gjorde ditt ståsted klart i starten.

Du får finne ut hva som er viktigst for deg: å ha akkurat denne mannen, eller å få flere barn.

 

Du kan jo få barn med en annen, hvis du velger å gå. Bare nevner det...

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg forstår tankene dine godt. Du er 34 år og har snart en tenåring. Jeg forstår godt at du ønsker deg flere barn, og spesielt nå mens du fortsatt er ung.

 

Men det er her problemet ligger. Det er en såpass stor aldersforskjell mellom dere. Og helt ærlig, tror ikke det er mange som ikke forstår at han føler tiden med baby/små barn er forbi, (uansett hva han lovte), at det snart er tiden for at han skal bli bestefar. Dette er dessverre ulempen med en såpass voksen partner, hi.

 

Dessverre tror jeg ikke dere har så mange valg. Enten må dere slå dere til ro med de barna dere har, eller så må du dessverre finne deg en annen mann å få barn med

[Håp1979]

Han har jo lurt deg, du gjorde ditt ståsted klart i starten.

Du får finne ut hva som er viktigst for deg: å ha akkurat denne mannen, eller å få flere barn.

 

Du kan jo få barn med en annen, hvis du velger å gå. Bare nevner det...

Ja, det er det jeg tenker også..at jeg er ung, attraktiv, mastergrad, bra jobb og inntekt, og er en veldig god person, har en stor og god hjerte og er kristin, hvorfor skal jeg være sammen med en som nektar meg barn, når sannsynlighet at jeg finne noe jeg kan forelsker meg i og få barn med? det har jo skjedd med ei vennine, hun valgt å gå bare så få å finne en ny mann gifte seg og fikk barn. Eneste grunn jeg er sammen med han er at jeg er forelsker i ham og vi har en veldig god forhold, og redd for å miste det også

[Håp1979]

Jeg forstår tankene dine godt. Du er 34 år og har snart en tenåring. Jeg forstår godt at du ønsker deg flere barn, og spesielt nå mens du fortsatt er ung.

 

Men det er her problemet ligger. Det er en såpass stor aldersforskjell mellom dere. Og helt ærlig, tror ikke det er mange som ikke forstår at han føler tiden med baby/små barn er forbi, (uansett hva han lovte), at det snart er tiden for at han skal bli bestefar. Dette er dessverre ulempen med en såpass voksen partner, hi.

 

Dessverre tror jeg ikke dere har så mange valg. Enten må dere slå dere til ro med de barna dere har, eller så må du dessverre finne deg en annen mann å få barn med

Ja, det er sånn jeg ser det og...og derfor er jeg fortvilt.

[Gjest]

Nå nærmer jo den mannen seg bestefaralder og skjønner mannen så det holder. Men jeg skjønner også deg.

 

Ei venninne hadde samme problemstilling og har nå endt opp alene, nettopp fordi hun vil ha barn, noe han ikke ville siden han har to store barn fra før.

 

Har dessverre ikke noe klokt råd enn at dere får diskuterer dette i rolige forhold en gang til

 

Lykke til!

Jeg var ærlig i begynnelsen og sa til han at jeg er i et etableringsfase da jeg ønkser å etablere en familie og på de tradisjonelle vilkår, jeg sa til han at jeg hadde problem med aldrens hans og at han allerede er ferdig etablert. Han brukte masse tid og krefter for å overbevisse meg, at han vil ha barn og at vi deler felles verdi og alt...han er jo en god mann og vi er begge veldig forelsker og vi er så opptatt av hverandre og støtte hverandre. Så jeg har vært veldig ærlig om mine ønsker. Så han vet selv at han er feil her, når jeg sier at jeg ikke kan forsette så blir han såret og ber meg å ikke avslutte. Så om hans ene grunn er at han føler seg sliten, hvorfor vil han utsetter oss i en så dramatisk consekvens enn å melde seg på SATS og finne andre måte å holde seg frisk og energetisk...Skjønner du hva jeg mener?

Skjønner deg helt perfekt. Når det er sagt, så er det mange menn som blir som ungdom igjen når de får et "nytt kull"

[Anonym bruker]

Skjønner mannen godt, og skjønner også datteren hans, jeg hadde aldri villet hatt noe å gjøre med min fars nye kone om hun begynte å mase i'm å gi meg småsøsken i en alder der jeg snart burde bli mor, æsj! Ufyselig...

 

 

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

Forstår deg og din tanker. Håper du ikke kommer i slik situasjon med din far og hans nye kone. Lykketil med livet ditt:)

 

Nei, ingen fare for det, de har nå vært sammen i 15 år og ingen av dem kan lenger få barn uansett. Men hun har hele tiden vært klar på at hun ikke skulle ha barn, og både jeg og min søster har satt veldig pris på det, og har et svært godt forhold til henne, fantastisk dame

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

 

Satt pris på at ei anna kvinne ikke ønsker barn??

Litt redd for å ha fler å dele pappas arv med kanskje???

 

Anonym poster: 499d7a6414efbb1989ad2548f740255f

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg forstår tankene dine godt. Du er 34 år og har snart en tenåring. Jeg forstår godt at du ønsker deg flere barn, og spesielt nå mens du fortsatt er ung.

 

Men det er her problemet ligger. Det er en såpass stor aldersforskjell mellom dere. Og helt ærlig, tror ikke det er mange som ikke forstår at han føler tiden med baby/små barn er forbi, (uansett hva han lovte), at det snart er tiden for at han skal bli bestefar. Dette er dessverre ulempen med en såpass voksen partner, hi.

 

Dessverre tror jeg ikke dere har så mange valg. Enten må dere slå dere til ro med de barna dere har, eller så må du dessverre finne deg en annen mann å få barn med

Ja, det er sånn jeg ser det og...og derfor er jeg fortvilt.

 

Ja, jeg skjønner du er fortvilet. Han har på en måte "lurt deg inn i forholdet på falske premisser".

[Anonym bruker]

Han har jo lurt deg, du gjorde ditt ståsted klart i starten.

Du får finne ut hva som er viktigst for deg: å ha akkurat denne mannen, eller å få flere barn.

 

Du kan jo få barn med en annen, hvis du velger å gå. Bare nevner det...

Ja, det er det jeg tenker også..at jeg er ung, attraktiv, mastergrad, bra jobb og inntekt, og er en veldig god person, har en stor og god hjerte og er kristin, hvorfor skal jeg være sammen med en som nektar meg barn, når sannsynlighet at jeg finne noe jeg kan forelsker meg i og få barn med? det har jo skjedd med ei vennine, hun valgt å gå bare så få å finne en ny mann gifte seg og fikk barn. Eneste grunn jeg er sammen med han er at jeg er forelsker i ham og vi har en veldig god forhold, og redd for å miste det også

 

 

Tipper du tar litt hardt i her... Mastergrad? Tvilsomt... Du kan jo ikke skrive en gang... Noen steder skriver du at du er en "jente" på 34- deretter at du er 33 år...? Jente som er sammen med en "mann" på 46? Sjarmerende.

 

Anonym poster: b850ad287e104f6b2842ec506299ba5e

[Håp1979]

Jeg er fra England med engelsk som morsmål:-)

[Anonym bruker]

Skjønner mannen godt, og skjønner også datteren hans, jeg hadde aldri villet hatt noe å gjøre med min fars nye kone om hun begynte å mase i'm å gi meg småsøsken i en alder der jeg snart burde bli mor, æsj! Ufyselig...

 

 

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

Forstår deg og din tanker. Håper du ikke kommer i slik situasjon med din far og hans nye kone. Lykketil med livet ditt:)

 

Nei, ingen fare for det, de har nå vært sammen i 15 år og ingen av dem kan lenger få barn uansett. Men hun har hele tiden vært klar på at hun ikke skulle ha barn, og både jeg og min søster har satt veldig pris på det, og har et svært godt forhold til henne, fantastisk dame

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

 

Satt pris på at ei anna kvinne ikke ønsker barn??

Litt redd for å ha fler å dele pappas arv med kanskje???

 

Anonym poster: 499d7a6414efbb1989ad2548f740255f

 

Haha, nei neppe noen arv å dele her i gården, men jeg synes det er ufyselig å begynne med et nytt kull og en ny familie i voksen alder, og har ikke det minste lyst på flere søsken, særlig ikke noen som er minst 20 år yngre enn meg. Hadde ikke hatt lyst å ha noe med dem å gjøre da. Men faren min er heldigvis ikke en hannkatt som må formere seg med alle damer han møter.

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

[Anonym bruker]

Skjønner mannen godt, og skjønner også datteren hans, jeg hadde aldri villet hatt noe å gjøre med min fars nye kone om hun begynte å mase i'm å gi meg småsøsken i en alder der jeg snart burde bli mor, æsj! Ufyselig...

 

 

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

Forstår deg og din tanker. Håper du ikke kommer i slik situasjon med din far og hans nye kone. Lykketil med livet ditt:)

 

Nei, ingen fare for det, de har nå vært sammen i 15 år og ingen av dem kan lenger få barn uansett. Men hun har hele tiden vært klar på at hun ikke skulle ha barn, og både jeg og min søster har satt veldig pris på det, og har et svært godt forhold til henne, fantastisk dame

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

 

Satt pris på at ei anna kvinne ikke ønsker barn??

Litt redd for å ha fler å dele pappas arv med kanskje???

 

Anonym poster: 499d7a6414efbb1989ad2548f740255f

 

Haha, nei neppe noen arv å dele her i gården, men jeg synes det er ufyselig å begynne med et nytt kull og en ny familie i voksen alder, og har ikke det minste lyst på flere søsken, særlig ikke noen som er minst 20 år yngre enn meg. Hadde ikke hatt lyst å ha noe med dem å gjøre da. Men faren min er heldigvis ikke en hannkatt som må formere seg med alle damer han møter.

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

 

Hvis din far og hans kone selv hadde ønsket flere barn, så hadde ikke du hatt noe du skulle sagt. Måten du ordlegger deg på, gir meg dessuten inntrykk av at noen traff et ømt punkt

 

Anonym poster: 9b975d57ca14a89ff411e730650925dd

[Anonym bruker]

Skjønner mannen godt, og skjønner også datteren hans, jeg hadde aldri villet hatt noe å gjøre med min fars nye kone om hun begynte å mase i'm å gi meg småsøsken i en alder der jeg snart burde bli mor, æsj! Ufyselig...

 

 

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

Forstår deg og din tanker. Håper du ikke kommer i slik situasjon med din far og hans nye kone. Lykketil med livet ditt:)

 

Nei, ingen fare for det, de har nå vært sammen i 15 år og ingen av dem kan lenger få barn uansett. Men hun har hele tiden vært klar på at hun ikke skulle ha barn, og både jeg og min søster har satt veldig pris på det, og har et svært godt forhold til henne, fantastisk dame

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

 

Satt pris på at ei anna kvinne ikke ønsker barn??

Litt redd for å ha fler å dele pappas arv med kanskje???

 

Anonym poster: 499d7a6414efbb1989ad2548f740255f

 

Haha, nei neppe noen arv å dele her i gården, men jeg synes det er ufyselig å begynne med et nytt kull og en ny familie i voksen alder, og har ikke det minste lyst på flere søsken, særlig ikke noen som er minst 20 år yngre enn meg. Hadde ikke hatt lyst å ha noe med dem å gjøre da. Men faren min er heldigvis ikke en hannkatt som må formere seg med alle damer han møter.

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

 

Hvis din far og hans kone selv hadde ønsket flere barn, så hadde ikke du hatt noe du skulle sagt. Måten du ordlegger deg på, gir meg dessuten inntrykk av at noen traff et ømt punkt

 

Anonym poster: 9b975d57ca14a89ff411e730650925dd

 

Jo, jeg kunne jo valgt å kutte all kontakt med dem, og det hadde jeg nok også gjort om de var så egoistiske.

 

Hvordan da sårt punkt? At jeg lyver om det med arv? Neppe. Men sårt som i at jeg hadde blitt utrolig såret og følt at jeg og søsteren ikke var bra nok, hvis han følte at han ville ha en helt ny familie? Ja, faktisk.

 

Men som sagt så ble ikke det et issue, han var klar på at han allerede hadde barn som var bra nok for ham, hun var klar på at hun aldri har ønsket seg barn, de er lykkelige, vi er fornøyde

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

[Anonym bruker]

Sett dere ned å snakk om det. Verken jeg eller mannen min ville ha barn før. Så ombestemte jeg meg, nå er jeg 30 år og han er 48 år, vi har nå to barn på 6 år og 4 år.

Dere må bli enig eller så må du jo bare gå hvis det er så viktig for deg. Men prøv å se om dere kan bli enig først, det er mulig å forandre mening. Lykke til.

 

Anonym poster: a5608ce8c46077fb2857c16a6e4ef39f

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Han har jo lurt deg, du gjorde ditt ståsted klart i starten.

Du får finne ut hva som er viktigst for deg: å ha akkurat denne mannen, eller å få flere barn.

 

Du kan jo få barn med en annen, hvis du velger å gå. Bare nevner det...

Ja, det er det jeg tenker også..at jeg er ung, attraktiv, mastergrad, bra jobb og inntekt, og er en veldig god person, har en stor og god hjerte og er kristin, hvorfor skal jeg være sammen med en som nektar meg barn, når sannsynlighet at jeg finne noe jeg kan forelsker meg i og få barn med? det har jo skjedd med ei vennine, hun valgt å gå bare så få å finne en ny mann gifte seg og fikk barn. Eneste grunn jeg er sammen med han er at jeg er forelsker i ham og vi har en veldig god forhold, og redd for å miste det også

 

 

Tipper du tar litt hardt i her... Mastergrad? Tvilsomt... Du kan jo ikke skrive en gang... Noen steder skriver du at du er en "jente" på 34- deretter at du er 33 år...? Jente som er sammen med en "mann" på 46? Sjarmerende.

 

Anonym poster: b850ad287e104f6b2842ec506299ba5e

 

Slutt å kveruler da.. Jente/dame.. Samma det, vel? Jeg er også 79-modell, vi blir 34 ila året, og ja, noen ganger er jeg dame, andre ganger jente..

 

Å selv om hun skriver litt gebrokent (skrives det sånn?) så forstår man jo hva hun skriver..

 

 

[Anonym bruker]

Skjønner mannen godt, og skjønner også datteren hans, jeg hadde aldri villet hatt noe å gjøre med min fars nye kone om hun begynte å mase i'm å gi meg småsøsken i en alder der jeg snart burde bli mor, æsj! Ufyselig...

 

 

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

Forstår deg og din tanker. Håper du ikke kommer i slik situasjon med din far og hans nye kone. Lykketil med livet ditt:)

 

Nei, ingen fare for det, de har nå vært sammen i 15 år og ingen av dem kan lenger få barn uansett. Men hun har hele tiden vært klar på at hun ikke skulle ha barn, og både jeg og min søster har satt veldig pris på det, og har et svært godt forhold til henne, fantastisk dame

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

 

Satt pris på at ei anna kvinne ikke ønsker barn??

Litt redd for å ha fler å dele pappas arv med kanskje???

 

Anonym poster: 499d7a6414efbb1989ad2548f740255f

 

Haha, nei neppe noen arv å dele her i gården, men jeg synes det er ufyselig å begynne med et nytt kull og en ny familie i voksen alder, og har ikke det minste lyst på flere søsken, særlig ikke noen som er minst 20 år yngre enn meg. Hadde ikke hatt lyst å ha noe med dem å gjøre da. Men faren min er heldigvis ikke en hannkatt som må formere seg med alle damer han møter.

 

Anonym poster: 8f17be556dbf740eb64007c5587d5731

 

Barn er en velsignelse ikke noe "ufyselig"..

Du høres ut som en dømmende og bortskjemt og utrolig sær person..

Min søster og jeg er det 20 år imellom. Vi har et flott forhold sammen og jeg vil ikke tenke på et liv uten henne..

 

Anonym poster: 499d7a6414efbb1989ad2548f740255f