Jeg har virkelig ikke lyst å jobbe!

[Anonym bruker]

Vil heller ikke jobbe ikke jobbet siden eldste som er 4 ble født. Håper på maaaaaange år til hjemme

 

Anonym poster: b81939c9528522d4f1d5c11376d930ad

[Gjest sussie77]

Så klok kan du ikke være dersom du ønsker at andre sine skattepenger skal sponse din latskap.....

 

Anonym poster: a5a75da4033ba82ab3b07e58acbea84d

 

Det stod vel ikke noe om at hun skulle leve av noen form for trygd, men dersom hun hadde råd...

[Wopi]

Så lenge man ikke trygdesvindler er det da vel ikke noe galt i å være hjemmeværende? Dette er da et valg den enkelte må ta!

 

Selv har jeg full respekt for de som velger å være hjemmeværende, så lenge de har råd til å dekke det selv. For min del ville det ikke vært et riktig valg, men folk er forskjellige.

[Anonym bruker]

Jeg vil derimot ikke ha en vanlig jobb. Jeg kunne tenkt meg å drevet med hobby, men der tjener man dessverre ikke nok til livets opphold...

 

Dessuten syns jeg skattebetalerne snytes av staten...

 

Anonym poster: 1d704cf910e3533990c38ddffe8e1fb8

[Anonym bruker]

 

 

Har du tenkt over at du kanskje føler det sånn, fordi du har muligheten til å velge sjøl. Altså du er frisk å kan velge å ikke jobbe. Hva med meg som i mange år ikke har hatt noe valg, men har måtte være hjemme. Blir ikke det samme, og kan ikke sammelignes. Jeg vil gjerne jobbe, fordi nå kan jeg velge å gjøre det, nå kan jeg klare det.

 

Hadde du hatt en kronisk sykdom å "blitt tvunget" til å ikke jobbe, kan det hende du hadde tenkt annerledes.

 

Mye tyder på at du tydeligvis ikke trives i jobben din, men bytt jobb da vel. Det du får i inntekter av å bare gå hjemme er ikke verdt det.

 

Ja, hva med deg? Ikke for å være slem, men at du er syk og gjerne skulle vært i jobb påvirker da ikke mitt ønske om å være hjemmeværende?

 

For noen år siden var jeg sykemeldt i nærmere to år pga vond rygg, men etter omskolering har jeg fått en jobb hvor jeg fungerer bra fysisk. Så jeg vet hvordan det er å gå hjemme dag ut og dag inn, men det er jo en kjempeforskjell på å være hjemme og frisk nok til å gjøre det man ønsker enn å være hjemme pga at man ikke kan være i arbeidslivet.

 

Jeg trives bedre hjemme enn på jobb, sånn er jeg skapt og siden jeg har prøvd forskjellige yrker vet jeg at det er ikke jobben det er noe galt med - det er meg og min innstilling. Jeg jobber KUN for lønna og hadde slutta på dagen om jeg hadde fått sjansen.

 

Anonym poster: 3f90c002cbb121aae6ddfcd6684d48de

[Anonym bruker]

Enig med hun andre her. Når jeg jobbet ønsket jeg å være hjemme. Nå er jeg arb.ledig å ønsker en jobb. Ikke fulltid, men iallefall en deltidsjobb! Tro meg , det er ikke kjekt å gå hjemme selv om man gjerne drømmer om det når man MÅ på jobb.

 

Er alltid slik man vil ha det man ikke kan få.

 

Anonym poster: 20c4b254408eb82f748135d5a4e58a6f

[Anonym bruker]

Enig med hun andre her. Når jeg jobbet ønsket jeg å være hjemme. Nå er jeg arb.ledig å ønsker en jobb. Ikke fulltid, men iallefall en deltidsjobb! Tro meg , det er ikke kjekt å gå hjemme selv om man gjerne drømmer om det når man MÅ på jobb.

 

Er alltid slik man vil ha det man ikke kan få.

 

Anonym poster: 20c4b254408eb82f748135d5a4e58a6f

 

Nei, det er ikke sånn med meg. Hvorfor antar alle at jeg ikke vet hva jeg snakker om?

 

Jeg har jobbet i mange år, jeg har vært hjemme i noen år og jeg vet hva jeg trives med.

 

Er det så vanskelig å skjønne altså?

 

HI

 

Anonym poster: 3f90c002cbb121aae6ddfcd6684d48de

[Miamimom]

Du er sikkert ikke alene- og ja, det er nok tabu å si at man ikke vil jobbe bare fordi man ikke har lyst.

Har du gjort deg opp noen tanker rundt hvordan samfunnet hadde blitt hvis alle som ikke hadde lyst til å jobbe og hadde anledning til å la være gjorde nettopp det?

[Gjest Antarctica]

Jeg syns synd på deg.

Den dagen jeg er SÅ lite sulten på livet utenfor sofakroken, kan jeg like godt gå og skyte meg.

 

Du vet, en ting er å dø uten å ha fått gjort alt man vil. Men det er verre å leve uten at det er noe man har lyst til å gjøre.

[Frøken Ubesluttsom]

Har du tenkt over at du kanskje føler det sånn, fordi du har muligheten til å velge sjøl. Altså du er frisk å kan velge å ikke jobbe. Hva med meg som i mange år ikke har hatt noe valg, men har måtte være hjemme. Blir ikke det samme, og kan ikke sammelignes. Jeg vil gjerne jobbe, fordi nå kan jeg velge å gjøre det, nå kan jeg klare det.

 

Hadde du hatt en kronisk sykdom å "blitt tvunget" til å ikke jobbe, kan det hende du hadde tenkt annerledes.

 

Mye tyder på at du tydeligvis ikke trives i jobben din, men bytt jobb da vel. Det du får i inntekter av å bare gå hjemme er ikke verdt det.

 

Ja, hva med deg? Ikke for å være slem, men at du er syk og gjerne skulle vært i jobb påvirker da ikke mitt ønske om å være hjemmeværende?

 

For noen år siden var jeg sykemeldt i nærmere to år pga vond rygg, men etter omskolering har jeg fått en jobb hvor jeg fungerer bra fysisk. Så jeg vet hvordan det er å gå hjemme dag ut og dag inn, men det er jo en kjempeforskjell på å være hjemme og frisk nok til å gjøre det man ønsker enn å være hjemme pga at man ikke kan være i arbeidslivet.

 

Jeg trives bedre hjemme enn på jobb, sånn er jeg skapt og siden jeg har prøvd forskjellige yrker vet jeg at det er ikke jobben det er noe galt med - det er meg og min innstilling. Jeg jobber KUN for lønna og hadde slutta på dagen om jeg hadde fått sjansen.

 

Anonym poster: 3f90c002cbb121aae6ddfcd6684d48de

 

Oki. Jeg dømmer deg ikke. Tenkte kanskje det kunne være en grunn, men hvis du har vært hjemme grunnet sjukdom, så veit du jo åssen det er.

 

Du kan jo ikke noe for at du føler det sånn.

[Anonym bruker]

Jeg syns synd på deg.

Den dagen jeg er SÅ lite sulten på livet utenfor sofakroken, kan jeg like godt gå og skyte meg.

 

Du vet, en ting er å dø uten å ha fått gjort alt man vil. Men det er verre å leve uten at det er noe man har lyst til å gjøre.

 

Hvem sier at jeg skal slå meg til ro i sofakroken? Er det kun på jobb du føler at du lever og opplever livet?

 

For meg er det annerledes. Jeg føler at jeg kaster bort tiden på jobb når det er så mye annet jeg heller ville gjort.

 

Jeg elsker å være ute, enten det er å stulle i hagen eller gå tur i fjellet. Jeg elsker å reise, både charter og litt mer opplevelsesturer. Jeg liker å være sammen med venner og familie og ikke minst elsker jeg å bruke tid sammen med barna og mannen min.

 

Så meg trenger du ikke syns synd på, kjære deg.

 

hi

 

Anonym poster: 3f90c002cbb121aae6ddfcd6684d48de

[Gjest Antarctica]

Jeg syns synd på deg.

Den dagen jeg er SÅ lite sulten på livet utenfor sofakroken, kan jeg like godt gå og skyte meg.

 

Du vet, en ting er å dø uten å ha fått gjort alt man vil. Men det er verre å leve uten at det er noe man har lyst til å gjøre.

 

Hvem sier at jeg skal slå meg til ro i sofakroken? Er det kun på jobb du føler at du lever og opplever livet?

 

For meg er det annerledes. Jeg føler at jeg kaster bort tiden på jobb når det er så mye annet jeg heller ville gjort.

 

Jeg elsker å være ute, enten det er å stulle i hagen eller gå tur i fjellet. Jeg elsker å reise, både charter og litt mer opplevelsesturer. Jeg liker å være sammen med venner og familie og ikke minst elsker jeg å bruke tid sammen med barna og mannen min.

 

Så meg trenger du ikke syns synd på, kjære deg.

 

hi

 

Anonym poster: 3f90c002cbb121aae6ddfcd6684d48de

 

Du sa du ikke ønsket å utvikle deg, å lære og å bidra.

 

Den dagen jeg ikke ønsker noen av de tingene, kunne jeg like godt skyte meg.

 

Og det å se på utsikten eller plapre med venninner erstatter ikke den hungeren hos meg. Så jo, jeg syns det er tragisk, og jeg syns synd på mennesker som er så fornøyde med det timelige.

[Anonym bruker]

Jeg syns synd på deg.

Den dagen jeg er SÅ lite sulten på livet utenfor sofakroken, kan jeg like godt gå og skyte meg.

 

Du vet, en ting er å dø uten å ha fått gjort alt man vil. Men det er verre å leve uten at det er noe man har lyst til å gjøre.

 

Hvem sier at jeg skal slå meg til ro i sofakroken? Er det kun på jobb du føler at du lever og opplever livet?

 

For meg er det annerledes. Jeg føler at jeg kaster bort tiden på jobb når det er så mye annet jeg heller ville gjort.

 

Jeg elsker å være ute, enten det er å stulle i hagen eller gå tur i fjellet. Jeg elsker å reise, både charter og litt mer opplevelsesturer. Jeg liker å være sammen med venner og familie og ikke minst elsker jeg å bruke tid sammen med barna og mannen min.

 

Så meg trenger du ikke syns synd på, kjære deg.

 

hi

 

Anonym poster: 3f90c002cbb121aae6ddfcd6684d48de

 

Du sa du ikke ønsket å utvikle deg, å lære og å bidra.

 

Den dagen jeg ikke ønsker noen av de tingene, kunne jeg like godt skyte meg.

 

 

Hvor sa HI det? Slik jeg oppfattet det, sa hun (bl.a) at hun ikke var enig i det argumentet at det å være på jobb var nødvendig for å utvikle seg. Og der er jeg faktisk enig.

 

Anonym poster: b8824581d58cfa97d18628365df53f3f

[Anonym bruker]

Jeg syns synd på deg.

Den dagen jeg er SÅ lite sulten på livet utenfor sofakroken, kan jeg like godt gå og skyte meg.

 

Du vet, en ting er å dø uten å ha fått gjort alt man vil. Men det er verre å leve uten at det er noe man har lyst til å gjøre.

 

Hvem sier at jeg skal slå meg til ro i sofakroken? Er det kun på jobb du føler at du lever og opplever livet?

 

For meg er det annerledes. Jeg føler at jeg kaster bort tiden på jobb når det er så mye annet jeg heller ville gjort.

 

Jeg elsker å være ute, enten det er å stulle i hagen eller gå tur i fjellet. Jeg elsker å reise, både charter og litt mer opplevelsesturer. Jeg liker å være sammen med venner og familie og ikke minst elsker jeg å bruke tid sammen med barna og mannen min.

 

Så meg trenger du ikke syns synd på, kjære deg.

 

hi

 

Anonym poster: 3f90c002cbb121aae6ddfcd6684d48de

 

Du sa du ikke ønsket å utvikle deg, å lære og å bidra.

 

Den dagen jeg ikke ønsker noen av de tingene, kunne jeg like godt skyte meg.

 

Og det å se på utsikten eller plapre med venninner erstatter ikke den hungeren hos meg. Så jo, jeg syns det er tragisk, og jeg syns synd på mennesker som er så fornøyde med det timelige.

 

Da må jeg si at jeg syns litt synd på deg og håper at du ikke kommer i en situasjon som forhindrer at du kan bidra på den måten som er så viktig for deg for at du skal kjenne på meningen med livet.

 

Jeg er fornøyd med mindre og at jeg skulle føle trang til å skyte meg pga det syns jeg er ganske utrolig.

 

Heldigvis er ikke min selvfølelse avheng av å hele tiden prestere.

 

Hi

 

Anonym poster: 3f90c002cbb121aae6ddfcd6684d48de

[Gjest Antarctica]

 

Arbeidsoppgavene mine gir meg heller ikke mye selv om de er varierte og utfordrende.

Dette er et stort tabu føler jeg, siden alle skal være så ivrige etter å bidra og utvikle seg.

 

Jeg er egentlig klok nok, kjenner jeg.

 

Anonym poster: 3f90c002cbb121aae6ddfcd6684d48de

 

Nr 38, du spurte:

 

Her.

Endret 26. mars 2013 av Pashla

[Gjest Antarctica]

Jeg syns synd på deg.

Den dagen jeg er SÅ lite sulten på livet utenfor sofakroken, kan jeg like godt gå og skyte meg.

 

Du vet, en ting er å dø uten å ha fått gjort alt man vil. Men det er verre å leve uten at det er noe man har lyst til å gjøre.

 

Hvem sier at jeg skal slå meg til ro i sofakroken? Er det kun på jobb du føler at du lever og opplever livet?

 

For meg er det annerledes. Jeg føler at jeg kaster bort tiden på jobb når det er så mye annet jeg heller ville gjort.

 

Jeg elsker å være ute, enten det er å stulle i hagen eller gå tur i fjellet. Jeg elsker å reise, både charter og litt mer opplevelsesturer. Jeg liker å være sammen med venner og familie og ikke minst elsker jeg å bruke tid sammen med barna og mannen min.

 

Så meg trenger du ikke syns synd på, kjære deg.

 

hi

 

Anonym poster: 3f90c002cbb121aae6ddfcd6684d48de

 

Du sa du ikke ønsket å utvikle deg, å lære og å bidra.

 

Den dagen jeg ikke ønsker noen av de tingene, kunne jeg like godt skyte meg.

 

Og det å se på utsikten eller plapre med venninner erstatter ikke den hungeren hos meg. Så jo, jeg syns det er tragisk, og jeg syns synd på mennesker som er så fornøyde med det timelige.

 

Da må jeg si at jeg syns litt synd på deg og håper at du ikke kommer i en situasjon som forhindrer at du kan bidra på den måten som er så viktig for deg for at du skal kjenne på meningen med livet.

 

Jeg er fornøyd med mindre og at jeg skulle føle trang til å skyte meg pga det syns jeg er ganske utrolig.

 

Heldigvis er ikke min selvfølelse avheng av å hele tiden prestere.

 

Hi

 

Anonym poster: 3f90c002cbb121aae6ddfcd6684d48de

 

Ingen har sagt noe om å prestere. Å være nysgjerrig er noe annet.

 

[Anonym bruker]

Så klok kan du ikke være dersom du ønsker at andre sine skattepenger skal sponse din latskap.....

 

Anonym poster: a5a75da4033ba82ab3b07e58acbea84d

 

Hørtes ikke videre intelligent ut selv du.. Kan du å lese? Det står at hu ville vært hjemme hvis HU hadde hatt råd til det..

 

Anonym poster: ae78a286cfa6f76ddefb9ad7e8658a95

[Anonym bruker]

 

Arbeidsoppgavene mine gir meg heller ikke mye selv om de er varierte og utfordrende.

Dette er et stort tabu føler jeg, siden alle skal være så ivrige etter å bidra og utvikle seg.

 

Jeg er egentlig klok nok, kjenner jeg.

 

Anonym poster: 3f90c002cbb121aae6ddfcd6684d48de

 

 

Her.

 

Den siste setningen burde hatt et blinkefjes etter seg, sånn at alle skjønte at det var litt ironi men jeg har litt på følelsen at du egentlig ikke vil forstå hva jeg mener.

 

Jeg mener at jeg ikke trenger en jobb for å utvikle meg, jeg kan søke kunnskap og utfordringer andre steder i livet.

 

Hi

 

Anonym poster: 3f90c002cbb121aae6ddfcd6684d48de

[Anonym bruker]

 

Arbeidsoppgavene mine gir meg heller ikke mye selv om de er varierte og utfordrende.

Dette er et stort tabu føler jeg, siden alle skal være så ivrige etter å bidra og utvikle seg.

 

Jeg er egentlig klok nok, kjenner jeg.

 

Anonym poster: 3f90c002cbb121aae6ddfcd6684d48de

 

Nr 38, du spurte:

 

Her.

 

Hun sier også et annet sted at hun følger med og engasjerer seg i ting uavhengig av jobben, det tolker jeg slik at hun utvikler seg personlig - selv om hun ikke finner det givende å lære seg siste nytt på jobben og prate om skiføre og hytteliv i lunsjen.. Det synes jeg folk skal ha lov til å mene - så lenge det ikke innebærer trygdesvindel og naving

 

Anonym poster: b8824581d58cfa97d18628365df53f3f

[Gjest Antarctica]

Venner velger man, familie er der hele veien, på tv kan man skifte kanal, på ferie drar man hvor man vil. Mange valgmuligheter.

 

På jobb får jeg meg noen overraskelser. På jobb møter jeg folk jeg ikke selv ville bevisst ha gått inn for å oppsøke.

 

Man vokser på overraskelsene også, på konfliktene og på de møtene man ikke kan sjalte bort.

 

Ikke for å spille fliser, men jeg tror det er mer utviklende enn charterferier og hobbyer.

[Gjest Antarctica]

Arghhh, autokorrektur :

*spikke fliser

[Anonym bruker]

Venner velger man, familie er der hele veien, på tv kan man skifte kanal, på ferie drar man hvor man vil. Mange valgmuligheter.

 

På jobb får jeg meg noen overraskelser. På jobb møter jeg folk jeg ikke selv ville bevisst ha gått inn for å oppsøke.

 

Man vokser på overraskelsene også, på konfliktene og på de møtene man ikke kan sjalte bort.

 

Ikke for å spille fliser, men jeg tror det er mer utviklende enn charterferier og hobbyer.

 

For deg ja! Men HI opplever det åpenbart ikke slik!

 

Anonym poster: b8824581d58cfa97d18628365df53f3f

[Anonym bruker]

Venner velger man, familie er der hele veien, på tv kan man skifte kanal, på ferie drar man hvor man vil. Mange valgmuligheter.

 

På jobb får jeg meg noen overraskelser. På jobb møter jeg folk jeg ikke selv ville bevisst ha gått inn for å oppsøke.

 

Man vokser på overraskelsene også, på konfliktene og på de møtene man ikke kan sjalte bort.

 

Ikke for å spille fliser, men jeg tror det er mer utviklende enn charterferier og hobbyer.

 

For deg ja! Men HI opplever det åpenbart ikke slik!

 

Anonym poster: b8824581d58cfa97d18628365df53f3f

 

Men noen har veldig vanskelig for å skjønne at man er forskjellige og at man kan oppnå mening med livet på forskjellige måter.

 

Jeg føler at jeg har en styrke i at jeg skjønner at andre mennesker føler ting annerledes uten å føle at jeg måtte skutt meg om jeg følte som dem.

 

Hi

 

Anonym poster: 3f90c002cbb121aae6ddfcd6684d48de

[Gjest Antarctica]

Venner velger man, familie er der hele veien, på tv kan man skifte kanal, på ferie drar man hvor man vil. Mange valgmuligheter.

 

På jobb får jeg meg noen overraskelser. På jobb møter jeg folk jeg ikke selv ville bevisst ha gått inn for å oppsøke.

 

Man vokser på overraskelsene også, på konfliktene og på de møtene man ikke kan sjalte bort.

 

Ikke for å spille fliser, men jeg tror det er mer utviklende enn charterferier og hobbyer.

 

For deg ja! Men HI opplever det åpenbart ikke slik!

 

Anonym poster: b8824581d58cfa97d18628365df53f3f

 

Jeg sir ikke at det er behagelig. Men ALLE mennesker lærer noe også av det ubehagelige...

[Anonym bruker]

Venner velger man, familie er der hele veien, på tv kan man skifte kanal, på ferie drar man hvor man vil. Mange valgmuligheter.

 

På jobb får jeg meg noen overraskelser. På jobb møter jeg folk jeg ikke selv ville bevisst ha gått inn for å oppsøke.

 

Man vokser på overraskelsene også, på konfliktene og på de møtene man ikke kan sjalte bort.

 

Ikke for å spille fliser, men jeg tror det er mer utviklende enn charterferier og hobbyer.

 

For deg ja! Men HI opplever det åpenbart ikke slik!

 

Anonym poster: b8824581d58cfa97d18628365df53f3f

 

Jeg sir ikke at det er behagelig. Men ALLE mennesker lærer noe også av det ubehagelige...

 

Jeg snakker ikke om behagelig vs ubehagelig her, men at mennesker er forskjellige. Det som er riktig for deg, er ikke nødvendigvis riktig for alle andre, noen ja, men langt på nær alle.

 

Anonym poster: b8824581d58cfa97d18628365df53f3f