Blir man mindre engselig for å miste et barn jo flere barn man har?

[Anonym bruker]

Jeg elsker mine to barn så vanvittig høyt at det nesten gjør vondt. Jeg er så redd for at noe skal skje dem, vet virkelig ikke hva jeg hadde gjort uten dem. Jeg føler nesten at det er et "problem" at jeg elsker dem så høyt, fordi jeg uroer meg for mye. Tenker på andre kulturer der det er vanlig med mange, mange barn..blir de like lei seg hvis de mister et barn? Dere her hjemme som har mange barn... bekymrer man seg litt mindre for hvert barn dere får?

 

Anonym poster: 75c37a8d02c2e27e88fac37e87f16b25

[mylittlecat]

Nei! Absolutt ikke!

[ღTyrkiskPepperღ]

Nei, bekymrer meg bare mer

[PintSizedDictator]

Nei, da har man jo bare fler å miste D:

[Anonym bruker]

Nei, bekymringen øker når ungeflokken øker..

 

Anonym poster: e9273b26daee136fe784e2df5edc43ce

[hit og dit]

Nei herlighet, det er barn og ikke kattunger under trappa.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Selvfølgelig ikke! Er jo ikke sånn at det ikke er så farlig, jeg har jo så mange å ta av uansett...

 

Man elsker alle like høyt og er like redd og bekymret for hver og en av dem.

 

Men allikevel tror jeg at man blir mer avslappet jo flere barn man får fordi man lærer av erfaring. Man kjenner fortere igjen type gråt o.l. Man er like redde for at vonde ting skal skje dem, men man er kanskje ikke så "hysteriske" som man fort kan være med nr1?

Endret 26. mars 2013 av Sommerfuggel i vinterland

[❤lille stjerne❤]

Nei, men man får mindre tid til å bekymre seg for ting. Også får man litt mer is i magen og skjønner at det er mye som går bra.

[Anonym bruker]

Jeg har mistet et av fire barn og kan love deg at jeg ikke har "nok" barn igjen, om det var det du mente.

 

Egentlig et rart spørsmål, tror du man får mindre kjærlighet til hvert barn jo flere man får?

 

Anonym poster: 5014631549cb7f351a0adf997d6bca8d

[Tarssan]

Nei herlighet, det er barn og ikke kattunger under trappa.

Hehe

[Snuppa09]

Nei, men man "slapper" av litt mer iforhold til det jo eldre barna blir ( man ser jo at det aller meste går veldig bra!)

[Anonym bruker]

Nei, langt ifra, alle barna er like høyt elsket og akkurat like umistelige. Jeg aner ikke hvordan jeg skulle overlevd tapet av et barn, for en utenkelig smerte...

 

Jeg er livredd for at noe skal skje barna mine, men når man har fire stykker er man egentlig nødt til å lære seg skru av de bildene man får i hodet av og til. Jeg hadde nok dødd av utmattelse om jeg hele tiden skulle gått med skuldrene oppunder ørene og sett for meg alle mulige skrekksenarioer inni hodet.

 

To av barna mine begynner bli store og farter en del rundt på egenhånd, de trikser på sparkesykler og skateboard, hopper ned trapper, sklir på rekkverk osv. Om jeg hele tiden skulle sett for meg det verste som kan skje hadde jeg blitt nervevrak, jeg må velge å tro at om de detter hardt så får vi tåle en brekt arm.. Jeg er nazi på bruk av hjelm og heldigvis har barna venner med foreldre som er like strenge på dette, de forstår at en ødelagt arm kan vi leve greit med, men ødelegger vi hodet får vi kanskje ikke et fullverdig liv.

 

Noe mer enn det kan jeg ikke gjøre, kan ikke pakke barna inn i bomull og binde de fast til trappa. Men jeg må innrømme den klumpen i magen, den angsten for alt som kan skje dem, den dukker stadig opp altså, det er en del av det å være mamma, uansett om du har to eller fire barn.

 

Anonym poster: 7619e1f9d1046d336828c9f5f5efb7e0

[Anonym bruker]

Nei!

For et spørsmål...

Men mindre hysterisk, og tryggere på morsrollen, blir man med tiden, og økende antall barn;)

 

Anonym poster: c59e5a5367bffe78a59bb34a52f0d192

[Gjest]

ABSOLUTT ikke. Er enda mere engstlig enn noen gang. Ingen av mine 4 barn kan erstattes <3

[Anonym bruker]

For et merkelig spørsmål! Nei, man blir ikke mindre engstelig for å miste et barn!! Alle mine barn er uerstattelige! Hadde blitt knust om ble skulle ha skjedd med en eller flere av de!

 

Anonym poster: 793410e9157808af2ce527bb99c511ca