Jeg er så verpesjuk!

[Anonym bruker]

Jeg har egentlig ingen spørsmål og det er strengt tatt ingenting noen av dere kan gjøre, jeg bare føler for å syte litt.

 

Jeg har så lyst på barn at jeg får helt vondt i magen. Hver gang jeg ser en baby så får jeg klump i halsen. Har hengt på BIM i seks år, og det hjelper ikke akkurat. Det gjør heller ikke saken bedre at flere av venninnene mine har fått barn de siste par årene...

 

Håper det blir min tur snart!

 

Anonym poster: 70b5e778b75be20edb0da530fce91296

[Anonym bruker]

Har du en kjæreste da? som også er klar for barn? Er dere prøvere? Eller vil han vente?

 

Hvordan er situasjonen din? og hvor gammel er du?

 

Anonym poster: 23cb48d8de8acdaafa314ea72414b422

[Anonym bruker]

Jeg er 25, lesbisk og gift. Kona mi er nesten like verpesjuk som meg, så det ligger absolutt i kortene. For øyeblikket er begge studenter, og vi har ikke fast bolig, så vi må nok vente litt. Men åååååå, så utålmodig!

 

Anonym poster: 70b5e778b75be20edb0da530fce91296

[vaffeljernet <3]

Kjenner følelsen!!!

 

Selv er jeg nylig dumpa av mannen min, så blir nok ikke flere unger på ei stund.

 

Men verpesjuk er jeg likevel :-)

[Anonym bruker]

Du kan få min. Han er oppe på slaget 05 hver morgen.

 

Anonym poster: 0f1d973bd90e49d6e53aae1fd112e8f9

[Anonym bruker]

Hoooold ut. en dag er det deg og kona de sin tur:) og da får babyen to fantastiske foreldre... prøv å tenk på det som noe positivt. Dere har noe veldig kjekt å se frem til. Se på studiene som om dere "gjør klart" for at en baby skal få det trygt og godt:) å mitt tips; bruk denne tiden med kona de godt.. for når dere en dag blir tre- ja da vil du savne denne tiden;)

 

Anonym poster: 63d825da170361e25843d1f5bc6817b0

[Anonym bruker]

Dere kan låne min tre et par år...

 

Anonym poster: 6e610d9ad44f15107bb8dec99c3f95e1

[Anonym bruker]

Skjønner deg sååå godt!

Her er situasjonen litt anderledes. Vi har en gutt på rett over to år. Jeg er arb.ledig. Lønna til samboer har økt med rundt 10 000 kr siden vi ble planlagt gravid med gutten. Utgiftene har IKKE økt tilsvarende siden gutten kom til, så vi har en god del ekstra i mnd nå enn når gutten kom.

 

Vi har plass nok. Penger nok. Klær og utstyr etter gutten. Amme gjorde jeg sist, så det klarer jeg sikkert neste gang og..

 

Jeg skjønner det med at jeg bør få meg jobb, men det er kun for at samboer vil ha permisjon, ikke pga pengene.

 

Alle rundt meg er gravide/fått barn nå for tiden. Svigerinnen min er gravid i 6 mnd, venninden min fikk ei lita tulle for 1 uke siden og iallefall 6 av de på fb er gravide.

 

Utrolig kjip situasjon. Synes det blir for sto aldersforskjell mellom gutten vi har og nestemann.. Han får ingen på "sin" alder å leke med her hjemme..

 

Ville bare fortelle at jeg har stor medfølelse til deg;-)

 

Anonym poster: 87735ce4291341204d2026dc6ce96d94

[Anonym bruker]

Hoooold ut. en dag er det deg og kona de sin tur:) og da får babyen to fantastiske foreldre... prøv å tenk på det som noe positivt. Dere har noe veldig kjekt å se frem til. Se på studiene som om dere "gjør klart" for at en baby skal få det trygt og godt:) å mitt tips; bruk denne tiden med kona de godt.. for når dere en dag blir tre- ja da vil du savne denne tiden;)

 

Anonym poster: 63d825da170361e25843d1f5bc6817b0

 

Du har helt sikkert rett, og takk for veldig fine ord. Man vet liksom ikke hva man har eller hva man går til. Det er så lett å tenke på det man ønsker. Men det er godt å kunne glede seg også...

 

Anonym poster: 70b5e778b75be20edb0da530fce91296