Hjertesukk: Håper noen orker å lese...

[Anonym bruker]

Jeg har vært plaget med en slags angst for å besvime tidligere.. I ganske mange år. Dette dro med seg en frykt for bl.a hjerneslag og hjerteinfarkt. Visste selv at disse "fryktene" var uberettiget og tullete, men det er vanskelig å stoppe sine egne tanker. Lot aldri disse fryktene stoppe meg. Gruet meg for å dra til byen, på skolen da jeg studerte, selskaper av alle slag var et mareritt osv. Men jeg gjorde det. Alt. Hvis man gir seg over og setter seg hjemme har man tapt. Fikk aldri noe profesjonell hjelp, men jobbet med meg selv til jeg var kvitt alt. Har hatt et normalt liv nå i et par års tid og det har vært en befrielse av en annen verden!

 

Så ble jeg gravid med nr to. Svangerskapet begynte med masse kvalme. Noe som i seg selv gjorde at jeg merket kroppen min reagerte på (når jeg ble redd tidligere startet det gjerne med kvalme og svimmelhet). Men det gikk bra, jeg skjønte at kroppen reagerte slik den var vant til men siden årsaken til kvalmen var åpenbar, så gikk den perioden forsåvidt bra. Ellers hadde vi masse problemer utenom i denne perioden. Skade på huset, problemstillinger på jobben min osv, osv. Jeg kan fortsette i det uendelige.

 

Gikk til legen da jeg følte meg sliten og fikk svimmelhetsanfall. Hun konstaterte fort høyt blodtrykk og jeg ble 100 % sykemeldt. Etter dette har det vært flere helseproblemer og masse legebesøk for å følge med alt. Og sammen med helseproblemene og legebesøkene har "angsten" og frykten min kommet tilbake. Har en generell uro i kroppen og frykten for å dra til byen osv er atter en gang i meg. Denne gangen synes jeg det er verre å trosse den, fordi skjer det noe er det ikke bare meg det går utover, så føler meg litt fanget hjemme. Er også avhengig av å vite at jeg har noen i umiddelbar nærhet jeg kan ringe om det skulle skje noe. Liker ikke å være alene.

 

Og her er dagens hjertesukk... Jeg er så lei! Jeg synes jeg har hatt nok nå. Og det verste av alt er at det er så tungt bare å kjenne at disse tunge følelsene er tilbake, at det blir en slags depresjon. Gråter lett. Spesielt hvis jeg har dager der jeg er svimmel eller kvalm. Noen dager er lettere. Der jeg kan klare å dra til byen, men generelt er alt bare tungt.

 

Jeg håper å ber at det er svangerskapshormoner som har vært med å feste dette i meg igjen og at det forsvinner som dugg for solen etterpå. Jeg satser på det.

 

Om ett menneske har orket å lese mitt hjertesukk og kan dele noe som helst erfaring eller noe i forbindelse med dette så gjerne gjør det. Jeg føler meg veldig alene med problemene. Og ikke minst teit som ikke klarer å bare legge det vekk siden jeg er så klar over alle følelsene selv.

 

Det er ikke lett. Dette har ikke vært et lett svangerskap på noe måte.

 

Klem fra meg.

 

Anonym poster: 879d20fc5bd7676ba83a1d48c7cfeb2f

[Anonym bruker]

uff, sender deg en god klem. jeg sliter ikke med svimmelhet, men har angst for å kaste opp. en periode klarte jeg ikke være alene itilfelle jeg skulle bli kvalm, fikk ofte angstanfall.

når jeg var redd for å bli kvalm, ble jeg det jo psyisk og fysisk. var helt grusomt. jeg gikk til psykolog litt, er blitt mye bedre nå, men det sitter i enda. men bedre blir det.

 

 

Anonym poster: 218cf7edd6a16bc2392a642d5713c60d

[Annikenb]

Off, det høres ikke mye godt ut og ha den sånn, kjenner godt til dette med angst. Det er ikke logisk, og få mennesker har en reel forståelse for det. Kanskje det hjelper og snakke med noen? Psykolog eller noen som har en forståelse for hva du går mellom? du får ha lykke til værtfall. Håper det hjelper seg ettervært:)

[Anonym bruker]

Svangerskapshormonene gjør mye med en, jeg syntes det var tøft å være gravid og nybakt mamma.. jeg har ikke så mye å si, men for meg har det hjulpet å få støtte og å snakke med noen. Kanskje du kan lufte det for jordmor?

God klem

 

Anonym poster: 6f3e3d9979a1abca0dd9d08444165270

[PintSizedDictator]

Jeg har desverre inegn råd å komme med, jeg vet ikke hvordan du har det. Men jeg sender deg en klem uansett og håper det blir bedre! *klem*

[Anonym bruker]

Dette kan ikke være lett for deg.. ( får du noe slags psykisk oppfølging, eller bærer du på dette alene? Jeg tror du trenger hjelp til å bearbeide dette.

 

Klem

 

Anonym poster: 873d7c23c28a05945638d95878e9d980

[Anonym bruker]

Det er angst. Hvis du har råd så spanderer noen timer på deg selv hos en privat praktiserende psykolog som bruker kognitiv metode. Eller få fastlegen til å henvise deg.

 

Jeg kom meg ikke ut av huset nærmest, kunne ikke ta buss ol. Etter 5 timer bare var jeg veldig mye bedre. Du lærer hvordan du skal ta kontroll over tankene, og hvorfor du får de følelsene og symptomene i kroppen.

 

Anonym poster: e377011252fe76a995d3a70ccf82e1b4

[Anonym bruker]

Noe kan skyldes hormonene, mens andre ting kan rett og slett henge igjen. Jeg har hatt sterk grad av sosial angst, depresjoner osv. Jeg gikk til psykolog, og det hjalp litt. Aller mest har jeg funnet ut av det selv. Men jeg har en svak grad av sosial angst fortsatt og nå har jeg veldig angst for å bli dårlig. Kan ikke være med så mange barn omtrent i fare for å bli smittet. Vil ikke bli smittet i byen. Tenk om jeg blir syk/dårlig på ferie.

 

Angst generelt er grusomt og altomslukende (hvis en tillater at det blir det..). Håper det gir seg og at du føler deg bedre snart.

 

Anonym poster: 5124bd622ba9bf4daa1f7615fb4588ef

[Anonym bruker]

Huff da, HI. Håper det går seg til. Jeg ville luftet det til noen du stoler på - alt føles verre når det bare er inni hodet ditt.

 

Jeg fikk også en merkelig psyke da jeg var gravid. Har du kjent på den nervøse følelsen man har rett før eksamen? Noen dager følte jeg meg sånn helt uten grunn, da jeg var gravid. Uvel, kvalm.. nervøs. Jeg ble også nervøs for å dra i butikken eller være sosial. Det gikk virkelig opp for meg da jeg skulle kjøpe en lampe og jeg stod bare og stammet og var såå nervøs. Ikke likt meg i det hele tatt. Heldigvis gikk det over da babyen var ute og vi hadde kommet oss litt.

 

Jeg tror noen har lettere enn andre for å få det dårlig psykisk om man blir for lenge sittende hjemme.

 

Anonym poster: 7ac7ab80a1fa8c4f342281acdca80fe8